Hvorfor blir barn allergiske?
Flere og flere barn får allergi, men det er fortsatt en gåte hvorfor det er slik
Spiser barna i dag for lite sand og skitten snø, eller er det mer komplisert enn som så. spør barnelege Sveinung Larsen.
barna mindre allergiske. Foto: Getty Images
Jeg har bodd mange år i Nord-Norge. Der lærte jeg uttrykket at du skal spise en kilo skit for å bli mann. Det var etablert, det, barn skulle bli litt skitne. Spiste et av søsknene mine litt sand i barnehagen eller litt snø fra bakken, ja, da var det greit. Jeg tviler på at de ble mer menn, men ble de mindre allergiske?
Tanken bak denne spalten har siden den spede begynnelse vært å ta tak i vanlige forestillinger og myter om barn og barnehelse. De fleste kan vi legge vekk, men kanskje ikke denne? Det kan på sett og vis stemme det jeg fikk høre i Vadsø på begynnelsen av 90-tallet. Dette med å spise skit. Hvordan kan det stemme?
Tror pels er en trussel
Vel, overskriften er allergi, for forekomsten av allergi hos barn er økende, og vi har ennå ikke en fullstendig forklaring på hvorfor.
Før vi går videre, må vi kort tur innom hva allergi egentlig er. Allergi er at immunsystemet til barnet reagerer på noe ufarlig som om det er farlig. Det tar feil og tror at pollen eller pels er en trussel.
Det vanlige er at når immunsystemet kommer i kontakt med et protein fra katt eller bjørk, ignorerer de hvite blodcellene disse proteinene og gjør ingenting. Da sier vi at barnet er tolerant, og ingenting skjer.
Det uvanlige er at immunsystemet tror at pollenkornet er noe farlig. Da vil spesialiserte hvite blodceller sørge for at det produseres noe som heter et antistoff, som forenklet kan sies å være en angrepsprotein, og setter i gang en kaskade av reaksjoner som til slutt ender med at barnet blir allergisk.
Den store gåten
Hvorfor gjør immunforsvaret det? Ja, det er den store gåten. Vi vet en del, men langt fra alt. Vi tror det har mye med eksponering å gjøre. Altså kontakten mellom proteinet og de hvite blodcellene.
Samtidig er dette ikke et enkelt spørsmål. Utvikling av allergi er multifaktoriell, som betyr at det er flere årsaker til at et barn blir allergisk. Det handler om hvorvidt barnet er genetisk disponert for allergi, men så handler det også om hvilket miljø barnet lever i.
Et viktig poeng her er at genene våre har jo ikke endret seg radikalt siden 50-tallet, men forekomsten av allergi er økende. Så kanskje det har noe med miljøet å gjøre?
Les også: Så du trodde at C-vitamin hjalp mot forkjølelse?
Gårdsbarn mindre allergiske
Det er her vi kan vende tilbake til Vadsø og dette med å spise skit. For tiden heller vi mer og mer i retning av at måten barnet møter sine omgivelser på, enten øker eller reduserer risikoen for at barnet blir allergisk. Kort fortalt tror vi at det er bedre å få proteinene i magen enn gjennom
huden. Vi vet for eksempel at barn med atopisk eksem har økt risiko for å bli allergiske. De har tørr og sårbar hud. Kanskje de har økt risiko for allergi fordi immunsystemet møter de ufarlige proteinene først og fremst gjennom den sårbare huden? Mye tyder på det.
Samtidig tror vi at hvis barnets immunsystem eksponeres for ufarlige proteiner gjennom tarmen, er risikoen mindre for at de vil bli allergiske. Vi har lenge visst at barn som vokser opp på gård og bygd, er mindre allergiske enn dem som vokser opp i by og leiligheter.
Sunne bakterier
Genene våre
har ikke endret seg radikalt siden 50-tallet, men forekomsten av allergi er økende.
Det snakkes mye om tarmen for tiden. Bøker skrives, artikler trykkes og de fleste har hørt tale om mikrobiomer og de viktige og sunne bakteriene vi alle burde ha i tarmen. De allergiske barna er en viktig del av denne samtalen, og vi må starte tidlig.
Lenge trodde vi at hvis spedbarn fullammet til de var seks måneder, ville det redusere risikoen for at barnet blir allergisk. Hvis barnet ikke fikk i seg tilstrekkelig med mat, skulle man gi morsmelkerstatning. Nå har vi gått bort fra det. De ble ikke mindre allergiske.
Kanskje er det motsatt? Kanskje blir de mer allergiske hvis vi venter for lenge med å gi dem fast føde? Vi vet ikke, men anbefalingen nå er at det er trygt å
introdusere fast føde til barn etter fire måneders alder.
Les også: Derfor vaksinerer vi ikke mot vannkopper i dag
Et korn av sannhet?
Medisin er et spennende felt. Enkelte spørsmål er enkle, som at en betent blindtarm må opereres ut. Andre spørsmål er vanskelige, som hvordan immunsystemet påvirkes av omgivelsene.
En sak er sikker. Jeg vil ikke anbefale noen barn å spise en kilo skit uansett hvor mye mann man tror de skal bli. Samtidig kan jeg ikke utelukke at det ligger et korn av sannhet der inne.
Fremtiden vil vise.