Barn og sukker 

Stresser du over at barna dine spiser for mye sukker? Her er legens enkle «regler»

Kanskje er du en av dem som er stressa over sukker? Hvor mye sukker kan du gi barna, hvor ofte og hvor skadelig er det egentlig? Som med mye annet er det kanskje best å tenke enkelt. 

RIMELIG FORNØYD: Det er fristende å ty til regler for godterispisingen, men det er ikke alle regler som er like forskningsbaserte, slår barnelegen fast.
RIMELIG FORNØYD: Det er fristende å ty til regler for godterispisingen, men det er ikke alle regler som er like forskningsbaserte, slår barnelegen fast. Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

Vi har alle våre hobbyer. Selv er jeg en samler, og noe av det jeg samler på, er sukkerregler om barn. Det er så mange ulike. Du skal ikke gi sukker før barnet er tre. Du skal ikke gi sukker etter klokka fem på kvelden.

Og til slutt min favoritt: Når barna skal få lørdagsgodter, kan de få like mange godteri som de er år.

Jeg må medgi at jeg kjenner ikke bakgrunnen for disse reglene. Jeg vet ikke hvor de kommer fra, og hvorfor de er en regel for noen, men ikke alle.

Det nærmeste jeg kommer en forklaring, er at, som vi har vært inne på tidligere i denne spalten, anbefaler vi ikke kunstig søtningsmiddel før de er tre.

Men det er kunstig søtningsmiddel. Ikke sukker.

Les også: Foreldre er bekymret: Er dette skadelig?

Magiske tall uten forskning

Sveinung Larsen

Sluttet som journalist og ble barnelege i stedet. I Foreldre & Barn forsøker Sveinung å tilbakevise de vanligste mytene knyttet til barn og sykdom. Fordi myter og manglene kunnskap ofte leder til dårligere behandling.

Samtidig er det fullt ut forståelig at mange har slike regler. Vi trenger alle regler for å navigere oss lettere gjennom livet. Dessuten gjør det oppgaven langt lettere for de av oss som må forhandle med en treåring om godteri. Det er som kjent ikke så lett.

Barn er jo ofte forbilledlig konkrete i sin argumentasjon, og da er det et godt verktøy for eksempel å si at bare de som er fire år kan få fire godteri. Ferdig med det. Det argumentet holder vann til de begynner på skolen. Kanskje.

På den annen side må vi huske at det ikke nødvendigvis betyr at det er så mye logikk eller forskning bak disse reglene. Påfallende ofte synes jeg at slike leveregler har det til felles at de bruker magiske tall, som 3, 7 og 14.

Det gjelder ikke bare foreldre, forresten. Se på oss leger. Påfallende ofte doserer vi antibiotika i magiske tall, som 3, 7 eller 14.

<b>Stressende:</b> Mange foreldre stresser med barnas sukkerinntak. Barnelege Sveinung Larsen kan berolige disse foreldrene litt.
Stressende: Mange foreldre stresser med barnas sukkerinntak. Barnelege Sveinung Larsen kan berolige disse foreldrene litt. Foto: Torbjørn Buvarp

Fornuftig, men ikke forvirret

Hvorom allting er, tilbake til dette med sukkeret da. Hvor skadelig er det egentlig for barna? Her tror jeg at vi må forlate disse reglene og tenke enkelt. Det største forskjellen fra barn til voksne er at de er i vekst. Du som leser dette, skal forhåpentligvis ikke vokse så mye mer nå. Det skal derimot barna du har rundt deg, og de har små mager. Derfor er det all god grunn til å være fornuftig, men ikke forvirret, rundt hva barna skal spise.

De trenger mer vitaminer enn deg, de trenger mer mineraler enn deg, de trenger flere kalorier pr. kilo enn deg. Vitaminer og mineraler er det lite av i godteri. Vi vet jo det. Hva skal de spise da? Vel, vi husker alle kostholdssirkelen på skolen. Den med nei-mat og ja-mat? Fremdeles god latin. Fremdeles gyldig. Kjedelig kanskje, men gyldig.

Les også: Det finnes én ting du kan gjøre for aktivt å styrke immunforsvaret.

Sukkerhysteri

Det er nok av dem som vil tilskrive sukkeret mye forskjellig. Hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker, kummerlig oppførsel hjemme og ørkesløs vanskelig leggetid. Det er mange av dem som har sterke meninger, som sier at sukker er en gift, og som konkurrerer om å ha minst mulig sukker i bursdagskaken til barna.

Til og med Knausgård har skrevet om det. På en svensk barnebursdag overhører han at foreldrene konkurrerer om å ha minst mulig sukker i kaken og konkluderer kort og godt at de er sprø, disse svenskene. Få år senere kunne man høre det i norske bursdagsselskaper.

Jeg får ofte spørsmål om slikt, og som regel er jeg ikke helt sikker på hva jeg skal svare. Det er klart, hos enkelte grupper barn, som diabetikere, eller de med tarmsykdommer, skal man ha kontroll på sukkerinntaket, men for friske barn her til lands?

Vi vet at kostholdet til barn i Norge overalt er godt. De får i seg litt lite vitamin D, er det mye som tyder på, og vi begynner å bli litt bekymret for inntaket av jod. Ellers er det ikke så mye å pukke på. La oss ta noe gammeldags og kjedelig som eksempel jernmangel. I andre land er det en ganske vanlig foreteelse at barn får i seg så lite jern i kosten at de blir blodfattige av det. Jeg ser det sjelden. Det kan være en lakmustest.

Lørdagsgodt

Vi må huske på at mennesker har vært opptatt av dietten til alle tider. Hvis noen føler seg syke, så spør vi ofte om det kan være noe de har spist. Til og med den romerske legen Claudius Galenus, som døde år 200, var veldig opptatt av diettens betydning for helse. Diett er også viktig i mange tilfeller. Det er ikke til å stikke under stol. Men vi må ikke trekke det for langt.

Det vi ikke har mangel på, er flinke og samvittighetsfulle foreldre som kanskje i litt for stor grad problematiserer kosthold.

Da gjerne sukker. Jeg kan ikke stille meg bak mye av det som sies, men må rett og slett være både enkel og kjedelig: Ta fram kostholdssirkelen igjen. Godteri på lørdager. Husk at de kan få hull i tennene. Slike ting.

Les også: Åtte grunner til at barn får vondt i magen.

Bloggere og besteforeldre

Skulle du være så uheldig å servere is til middag til to forbanna barnehagebarn i snørr og oljehyre en traurig tirsdag i mars, hvor hunden har kastet opp i gangen og din bedre halvdel ikke er å se, ja, så finnes det tilgivelse for det også.

Du er ikke en dårlig forelder av den grunn, uansett hva besteforeldre og bloggere måtte si. Det er din kjærlighet og omsorg for barna som er avgjørende. Ikke
regler, restriksjoner eller reguleringen av sukkeret i maten.

Vi vet det alle sammen. Innerst inne.