Når foreldre dør
Hvem skal arve barna?
Du bør tenke nøye gjennom hvem som skal overta barna dine dersom du dør.
Hvem skal du velge?
Noen har søsken eller annen nær familie som både vil og egner seg til å ivareta barnet ditt. Fordelen ved å velge noen innen familien, er at de ofte har kjent den ene forelderen fra barndommen.
Videre kan det være enklere å holde kontakt med søskenbarn og besteforeldre på den ene siden. Familietradisjoner kan videreføres, og hvis barnets miljø ikke endres for mye, bli det også lettere for barnet å bygge opp sitt eget liv etter tapet av foreldrene.
Mange barn er opptatt av biologi, og selv om mange besteforeldre egentlig er for gamle, er det kanskje dem som er best egnet til å gi barnet den kjærlighet og stabilitet barnet trenger.
Har man ikke familie som er egnet til å overta ansvaret for barnet, er foreldrenes venner et aktuelt valg. De kan ofte videreføre de verdier og interesser som foreldrene hadde, og være gode omsorgspersoner.
Hvis venner eller familie på den ene siden overtar foreldreansvaret, kan det likevel avtales samvær med besteforeldrene og annen familie slik at barnet får opprettet kontakt med sin biologiske familie.
Dersom verken familie eller venner egner seg, er det barnevernets oppgave å finne noen som kan gi et godt omsorgstilbud.
(Kilder: BUF, Brækhus Dege Advokatfirma og NAV)
Hvert år blir noen barn foreldreløse. Hvis et barn mister begge foreldrene sine, eller en aleneforelder dør, må den daglige omsorgen og foreldreansvaret overtas av noen.
Har foreldrene gjort en avtale med familie og venner dersom dette skulle skje, vil foreldrenes ønske alltid bli vurdert.
Skriv det ned
Blir et barn foreldreløst uten at noen krever foreldreansvaret, er det barnevernets oppgave å gi barnet en god omsorgssituasjon.
- Foreldre kan som utgangspunkt skrive ned hvor barna skal bo og hvem som skal ha foreldreansvaret dersom de faller fra, sier advokat Ellen Dehn Arvesen i Brækhus Dege Advokatfirma.
Viljesærklæring
Dette kalles en viljeserklæring. Den har ingen formelle krav ut over at den må være skriftlig, og den er heller ikke juridisk bindende. Felles erklæringer fra foreldrene vil veie tyngre enn en ny erklæring fra kun den ene forelderen.
Foreldre som setter opp en viljeserklæring, må være klar over at det er mange elementer i en slik situasjon man ikke råder over.
- I praksis kjenner jeg til at omsorgspersoner ikke har ønsket å overta foreldreansvaret likevel, og at de har trukket seg når avgjørelsen skal tas. Barnas ønske kan endre seg med tiden. Hvem som er den mest aktuelle omsorgspersonen, kan også endre seg. Da er det viktig å oppdatere viljeserklæringen også, sier Ellen Dehn Arvesen.
Retten avgjør
Det er lurt å spørre de aktuelle personene om de kan tenke seg å overta foreldreansvaret, og gjerne skrive dette ned sammen med viljeserklæringen.
Det er tingretten som til sjuende og sist avgjør foreldreansvar og hvor barnet skal bo fast. Barneloven har en rekke bestemmelser som har betydning for avgjørelsen.
Det blir tatt hensyn til ønsker fra foreldrene.
Gjenlevende foreldre
- Dersom kun den ene forelderen faller fra, og foreldrene har delt foreldreansvar, vil gjenlevende forelder som hovedregel overta omsorgen. Hadde den forelderen som døde ansvaret alene, vil den gjenlevende mor eller far kunne legge fram et ønske om å få foreldreansvaret i forbindelse med at spørsmålet skal behandles i tingretten.
- Andre med tilknytning til barnet kan også fremme et ønske om å få foreldreansvaret. Det er som regel slektninger eller nære venner av familien, sier advokat Eivor Grindstuen i Brækhus Dege Advokatfirma.
Barnets ønske
Når barnet har fylt 7 år, har det rett til å uttale seg om hvem som skal ha foreldreansvaret. Etter at barnet er fylt 12, skal det legges stor vekt på barnets synspunkter.
Barnevernet kommer først inn i bildet dersom ingen ønsker å ha foreldreansvaret.
Best for barnet
Retten skal i sin vurdering legge vekt på hva som er best for barnet. Kontinuitet i barnets tilværelse og tilknytning til omsorgspersonen er to sentrale ting.
Retten kan også bestemme at barnet skal bli boende i hjemmet sitt i en bestemt periode, sier Grindstuen.
Vær åpen med barna
- Vær åpen om døden og involver barna, råder sykepleier Irmelin Bergh.
Hun har veiledet mange foreldre som skal fortelle barna sine at de skal dø.
Ved Kompetansesenteret for lindrende behandling ved ved Oslo universitetssykehus Ullevål (OUS) arbeider de med problemstillinger knyttet til alvorlig syke og dødende. Blant annet innebærer det å ha samtaler med foreldre som er alvorlig syke.
Eget opplegg for syke foreldre
- Sykehuset har utarbeidet et eget opplegg som skal sikre at barn med foreldre som er alvorlig syke eller dødende, blir sett og ivaretatt. Sykepleierne som jobber med denne pasientgruppen har en sjekkliste med tema som er viktig å ta opp i samtale med foreldre for å kartlegge familiesituasjonen, sier Irmelin Bergh
Sykepleieren har lang erfaring med å snakke med foreldre som skal fortelle barna sine at de skal dø.
Vær ærlig
- Vi anbefaler blant annet foreldrene å være ærlige. Ordet kreft bør brukes, i stedet for å si at pappa har vondt i magen. Hvis ikke, kan barnet bli veldig redd når det selv får vondt i magen. En liten gutt som bare fikk vite at pappaen var syk, uten å få mer konkret informasjon, gikk ut og kjøpte vitaminer og tran for egne penger fordi han ikke ville bli syk slik som pappa var.
Det er viktig å involvere barna. Fantasi er stort sett verre en virkelighet.
Viktig å vite
- Informasjonen må selvfølgelig tilpasses alder og modenhet. Hvis barna blir tatt på alvor og får være delaktige i prosessen, tåler de endringer bedre. Ofte har foreldrene allerede snakket med barna. Noen ganger vil foreldre at vi skal være til stede når de forteller barna at den som er syk, kommer til dø, sier Bergh.
Det er viktig for barn å få vite hvem de skal bo hos etter at mamma eller pappa er døde. Rådet er å avklare dette tidlig.
- Noen ganger trenger vi ekstra tid til å kartlegge nettverket til familien, for å kunne hjelpe til med å finne ut hvor det vil være best for barna å være.
Overgang til fosterfamilie
Når en forelder er alene med ansvar for barn, vil det kunne være behov for avlastning i perioder. Det finnes også eksempler på at overgangen til barnas nye fosterfamilie skjer gradvis i samarbeid mellom barnevern, forelder og fosterforeldre.
- Ved ett tilfelle ønsket en døende alenemor med et lite barn at barnet begynte å besøke sin nye familie mens mor fremdeles levde. Slik kunne mor og barn gradvis bli kjent med den nye familien. Mammaen ville at overgangen til barnets fosterfamilie skulle bli så smertefri som mulig. Hun klarte hele tiden å ha barnets beste i fokus, sier Irmelin Bergh.
Tøffe samtaler
Irmelin Bergh forteller om møter med flotte, ressurssterke foreldre.
- De fleste har allerede tenkt og gjort utrolig mye før vi møtes. Det gjør alltid inntrykk på meg hvordan foreldre takler å være i en så presset situasjon. Jeg har hatt mange samtaler med foreldre hvor vi snakker om hvordan de best kan ivareta barna sine. Dette innebærer også samtaler om hvor barna skal bo. Jeg har alltid følt meg privilegert som kan bidra med kunnskap og erfaring kan som kanskje gjør en alvorlig situasjon mer håndterbar for familien, sier Irmelin Bergh.
Har du tips eller kommentarer til denne artikkelen? Skriv i kommentarfeltet under eller send e-post til journalist Hege K. Fosser Pedersen.
Les også: Når besteforeldre dør
Denne saken ble første gang publisert 16/07 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.