Hunder og unger:
21 grunner til at bikkja di ikke er et barn
«Kom til pappa!» «Liker du at mamma klør deg bak øret?»
Suzanne Aabel (34)
- Mamma til Michael (6)
- Journalist og blogger
- Medforfatter av boka "Mammarådet -16 kvinnelige bloggere om mammalivet i dag".
- Kjent fra TV-seriene "Forbindelser" på kanal FEM og "Bloggerne" på TV2 BLISS.
Dette er ingen uvanlig måte å snakke til hunden sin på.
Og spør du folk om de har barn og de sier nei, får du kjapt:
«Men vi har hund da!» før de flekker fram Instagrammen sin for vise deg bilde av den siklende kjøteren.
Nå er det ingen hemmelighet at jeg er livredd for dyr av alle sorter, men det skal sies at jeg ikke har noe problem med å forstå at folk elsker hundene sine som om de var barna deres.
De er små. De er søte. De bor med deg, de venter ivrig på deg når du kommer hjem fra jobb, koser deg når du trenger en klem og de ivrigste har til og med bilde av dem på julekortet som går ut til vennekretsen.
Nydelige bilder av barn og hund
Greia er bare at de er ikke barn. Alle som har både barn OG hund tipper jeg vet at så fort det er et menneskebaby i huset innser du at den lille pelsdotten du hadde slettes ikke var noe barn.
Her er 21 grunner til at folk burde slutte å kalle seg foreldre bare fordi de har hund:
1. Unger er tillatt på restaurant. De må ikke bindes fast i gjerdet utenfor.
2. Du har ikke barna dine i bur i bilen.
3. Du skifter ikke bind på datteren din.
4. Du er ikke redd for at sønnen din skal humpe/jokke vilt fremmede mennesker på leggen hver gang han er småkåt.
5. Ungen din lærer seg etter et drøyt år å kommunisere med noe annet enn mimikk, sikling og ivrige ansiktsuttrykk.
6. Du avler ikke frem nye menneskeraser med barna dine.
7. Ungen din får ikke rabies av å leke med de lokale barna når dere er i utlandet.
8. Ingen med vettet i behold er allergisk mot ungen din.
9. Du har ikke et skilt ved siden av ringeklokken hvor det står «vokt deg for ungen min». (Selv om jeg når sant skal sies kanskje burde hatt det når guttungen var i sin verste trassalder..)
10. Ungen din sleiker deg ikke i trynet hver gang den er glad.
11. Ungen din spiser ikke bæsj.
12. Du putter ikke p-piller i leverposteien til datra di.
13. Det er ikke lenger greit å rope «FY!» for å lære ungen din å oppføre seg.
14. Du parrer ikke sønnen din med nabojenta. (I hvert fall ikke her til lands.)
15. Du blir aldri nødt til å forklare for bikkja di hvordan valper blir til.
16. Ungen din sniffer ikke tilfeldige forbipasserende i underlivet.
17. Du har ikke mikrochip i øret på ungen din. (Unntatt på vestkanten der det tilsynelatende er helt greit å aktivere «Finn mine venner» på iPhonen til poden.)
18. Sønnen din ligger (forhåpentligvis) ikke og slikker seg selv på ballene i sofaen.
19. Du synes kanskje det er imponerende når du lærer bikkja di å sitte, gå på to bein og hente pinner, men de kommer aldri til å gi deg frokost på senga. Ikke på morsdagen en gang.
20. Ungen din klarer etter hvert å fikse dobesøkene sine selv. Bikkja har du ansvaret for dritten til hele livet.
Og sist men ikke minst:
21. Du avliver ikke ungen din hvis legeregningen blir for stor.
Hva synes du? Kan unger sammenliknes med å ha en hund? Del gjerne flere eksempler i kommentarfeltet under!
Les også:
19 ting barna dine aldri vil forstå