Barn og hygiene
Sunt å være skitten
Ny forskning viser at urenslighet kan være sunt for barnas immunforsvar.
Det er mange måter å styrke immunforsvaret på. For eksempel har det vist seg at tilskudd av D-vitaminer kan spille en viktig rolle for å forebygge sykdom.
Men visste du at kontakt med bakterier, parasitter og andre mikroorganismer i barndommen trolig er svært viktig for at immunsystemet skal utvikle seg tilstrekkelig? Og motsatt: Stadig mer kunnskap tilsier at for god hygiene kan føre til et dårligere immunforsvar.
Selv om du helst vil unngå at barna blir smittet av alt mulig i barnehagen, bør du faktisk ikke vaske barna så nøye i perioder når det ikke går sykdomsepidemier. Vi kan med andre ord være litt slappere med hygienen nå i sommerhalvåret.
Hygienehypotesen
Dette er den såkalte hygienehypotesen, som går ut på at for lite kontakt med mikrober øker risikoen for allergi, astma og flere andre sykdommer, som Multippel sklerose, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
Ekspertene antar også at økt bruk av antibiotika og desinfiserende midler har en negativ betydning.
Lever for hygienisk
- Hygienehypotesen er ikke lenger så omdiskutert som den en gang var. Stadig mer kunnskap tilsier at for lite mikrobiell påvirkning, det vil si at vi lever for hygienisk, fører til et dårlig fungerende immunsystem, sier overlege og professor Elling Ulvestad til Foreldre & Barn.
Han jobber ved Mikrobiologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus.
Tilpasset et urent liv
- Grunnen synes å være at mennesket opp gjennom historien er blitt tilpasset et liv i urene omgivelser. Vi har gjort oss avhengige av godartede mikrober, og disse mikrobene, for eksempel de fleste av tarmmikrobene våre, har en viktig funksjon hos barnet. De bidrar til å utdanne immunsystemet slik at det reagerer riktig når det møter de farligere smittestoffene.
Om vi ikke utsettes for disse mikrobene i oppveksten, utdannes immunsystemet feil, og dette kan altså resultere i allergier og andre sykdommer.
Må skje i barndommen
Nå tror forskere fra Bringham and Woman's Hospital i USA at de er på sporet av hvorfor det er slik, skriver Forskning.no.
Ifølge tidsskriftet Science, har de blant annet kommet frem til at det ikke nytter å ta igjen eksponeringen for mikroorganismer i voksen alder. Den viktige kontakten med skitt og møkk må skje i barndommen.
Sterile mus ble syke
De amerikanske forskerne studerte dette ved å dele inn mus i to grupper. Den ene gruppa levde i et helt sterilt miljø fra fødselen av, og det viste seg at disse oftere fikk betennelser i lungene og tarmen enn de musene som levde i et mer naturlig miljø.
De hadde også store mengder av en spesiell type immuncelle, iNKT-celler, som danner betennelse i kroppen.
Gravide mus ble flyttet
Er det mulig å forebygge sykdommene hos sterile mus ved å utsette dem for normal kontakt med mikrober?
Forskerne testet dette ved å flytte noen av de sterile musene over til buret hvor de vanlige musene bodde. Snart hadde også de sterile musene tarmene fulle av mikrober, men dette så ikke ut til å ha effekt på antallet iNKT-celler.
Men dersom gravide mus ble flyttet fra sterile til vanlige omgivelser, vokste de små museungene opp med færre iNKT-celler i tarmene. Dette beviser at kontakten med mikroorganismer må skje i barndommen.
Hva med oss mennesker?
Forskerne vet fortsatt ikke om menneskekroppen ville reagert likt som musekroppen i disse eksperimentene.
Ingen mennesker lever i helt sterile omgivelser, uansett hvor rent vi prøver å ha det hjemme. Det er derfor foreløpig ikke mulig å ukritisk overføre disse funnene til oss mennesker.
Sunne tarmer i u-land
Det gjenstår også å finne ut hva slags skitt og møkk som er sunnest.
- Vi vet lite om hvilke tarmmikrober som bidrar til å skape et godt fungerende immunsystem, men trolig er det snakk om typer av mikrober som vi har mindre av i vestlige land enn i utviklingsland, sier Ulvestad.
Barn som vokser opp u-land har nemlig mye sjeldnere astma enn barn fra Norge og andre vestlige land.
La barna være skitne
Men hvordan skal vi utsette barna våre for disse viktige mikrobene? Det er vanskelig å gi presise råd, mener Ulvestad. Det finnes nemlig både gode og sykdomsfremkallende mikrober. De siste er det greit å holde seg unna.
- De fleste mikrober som barn møter er jo ufarlige, og de kan barnet gjerne få i seg. Men i tider der det er mye smittsom sykdom, bør foreldre være mer påpasselige. Det er ingen grunn til at barnet skal utsettes for luftveisinfeksjoner eller diaresykdom.
- Men i det daglige, når det ikke går noen epidemier, kan barna godt være både urene og uvaskede uten at det er skadelig. Det kan faktisk hende de har god nytte av denne urensligheten, sier Ulvestad.
Nyfødte tåler mye
Selv nyfødte babyer tåler å stifte bekjentskap med mikrober. Du trenger derfor ikke kreve at folk desinfiserer hendene sine før de rører babyen din. Det samme gjelder for ivrige storesøsken i barnehagealder. Normal håndhygiene er stort sett tilstrekkelig.
- Dersom søsknene er friske, er det ikke være nødvendig at de vasker seg på hendene før de tar på babyen, dersom de ikke kommer rett fra sandkassen eller en jordhaug. Babyen er allerede godt beskyttet ved fødselen, ved at den har fått overført rikelig med antistoffer fra mor. Antistoffene varer helt til barnet er 6 måneder, og da har han eller hun allerede begynt å danne egen immunitet, sier Ulvestad.
Hvor nøye er du med hygienen hjemme? Diskutér gjerne med andre foreldre i forumet Dinbaby.com.
Følg oss på Facebook - trykk på liker!
Les også:
Hvor hygieniske må foreldre være?
