Psykisk helse
Stress kan være bra for barna
En grei porsjon med riktig stress er ikke farlig for de små. Det kan tvert i mot være sunt for dem, mener eksperter.
Moderne barnefamilier er utsatt for for mye stress, mener Ole Christer F. Lund, forfatter av boka "Senk stresset i familielivet - Mindfulness i foreldrerollen".
Barns stressregulering er ikke ferdig utviklet, og derfor vil barn ofte påvirkes sterkere av stress enn foreldrene, hevder psykologen.
- Kortvarig stress med påfølgende hvile er ikke farlig, men kronisk høyt stressnivå over tid kan føre til for eksempel søvnvansker, engstelse, hodepine, irritasjon eller rastløshet, sa psykologen til Klikk.no nylig.
- Vi vet ikke
Men om barna stresser mer enn foreldrene og besteforeldrene gjorde da de var barn, er det svært vanskelig å si noe om.
- Man kan kanskje lett tenke at det er slik, men det finnes ingen forskning som viser det. Vi har en del data når det gjelder stress i dag, men liknende data finnes ikke fra tidligere generasjoner, sier professor emeritus ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, Lars Smith.
Førsteamanuensis i helsepsykologi ved Universitetet i Tromsø, Oddgeir Friborg, er enig i dette. Også han mener at det er vanskelig å sammenligne stressnivået til dagens barn og ungdom med stressnivået til tidligere generasjoner.
- Formen for stress har dessuten endret seg. Tidligere måtte man bli voksen og selvstendig mye før. Barnekullene var større og mange måtte ut i arbeid tidlig i tenårene, unge gutter reiste til sjøs og en del barn måtte på internatskole, sier Friborg.
Annerledes stress
Tegn på at barnet ditt er stresset:
- Dårligere konsentrasjon
- Lavere toleransegrense
- Blir lett irritert og oppfarende
- Havner lettere i konflikter med søsken og andre
- Mindre hjelpsom hjemme
- Deltar mindre i lek
- Dårligere resultater på skolen
- Magesmerter
- Hodepine
- Endret søvnmønster
Kilder: Førsteamanuensis i helsepsykologi Oddgeir Friborg ved Universitetet i Tromsø og Lars Smith, professor emeritus ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.
Ting som kan skape kronisk stress:
- Uforutsigbare endringer i familiesituasjonen
- Traumatiske hendelser
- Dødsfall og sykdom i nær familie
- Mobbing
- Disharmonisk situasjon i hjemmet
- Lite organisert miljø i barnehagen/skole
- Lite stabilt personale i barnehagen
Kilder: Lars Smith og Oddgeir Friborg
Dette var nok belastende den gang, men til tross for mer fritid i dag hevder mange altså at dagens barn er mer oppjaget enn barn var før.
- I dag eksisterer en helt annen form for stress. Barn må bearbeide mer informasjon, vi jobber mer med hodet og det stilles andre krav gjennom skolen. Den økte forekomsten av elever som dropper ut av den videregående skole er trolig en konsekvens. Dette er det ikke alle som takler like godt, sier Friborg. Han mener likevel vi skal være forsiktige med å sykeliggjøre stresset.
Forskjellig stress
For stress kan oppstå av så mangt og i flere former, og i de travle morgentimene er det vel de færreste småbarnsfamilier som ikke kjenner at pulsen stiger en smule.
Mer alvorlig er nok likevel det stresset barnet utsettes for dersom han eller hun blir mobbet, eller opplever at det er vanskelig å knytte seg til trygge voksenpersoner for eksempel i barnehagen.
Mulig å mestre
- Stress er i utgangspunktet ufarlig. Normalt sett er det bra for oss - og det gjelder også for barn. Vi dør ikke av stress, og det har ingen langsiktige konsekvenser dersom stresset ikke varer over lang tid, og det er mulig å mestre. Stressfølelsen kommer som en følge av at det stilles krav som barnet er usikker på om det kan klare.
- Men det er gjennom krav og en passe dose hjelp at barn tilegner seg ny kunnskap og nye ferdigheter, sier Friborg.
Ergo vil kombinasjonen av krav og muligheten for mestring motivere barnet til å yte det lille ekstra som skal til, mener han.
Som en vaksine
- Det å løse et problem man har slitt med lenge føles godt både for store og små, og mestring har utelukkende positive konsekvenser. Studier viser at når vi mestrer noe glemmer vi det vonde, sier Friborg og sammenligner stresset med en vaksine.
- I passelige doser er det sunt, og jeg har nok inntrykk av at vi er litt for engstelige for at barn skal utsettes for ubehag i dag. Derfor blir man nok litt unødig overbeskyttende, mener Friborg. Han legger til at dette naturligvis ikke gjelder negative livshendelser, slik som skilsmisse, traumatiske hendelser eller dødsfall i familien. Dette er stressfaktorer som aldri er positive, men hvor barnet likevel kan lære måter å mestre sorgfølelser på. Det er da snakk om kronisk stress.
Psykisk syke foreldre
- Det er flere ting som kan skape kronisk stress hos barn. Vi vet for eksempel at barn som har psykisk syke foreldre viser mer stress og et annet stressmønster enn andre barn. Dette har man sett ved å måle kortisolnivået i spyttprøver, sier Lars Smith. For de fleste vil stressnivået være høyest om morgen og bli lavere mot kvelden, men hos disse barna ser det ut til at stressnivået holder seg høyt gjennom hele dagen.
Slik kan du hjelpe barnet å finne veien ut av stresset:
- Finn kilden til stresset
- Ta deg tid til å snakke med ham eller henne
- Finn ut hva dere kan gjøre med problemet
- Finn ut hva dere ikke kan gjøre med problemet
- Jobb med å mestre stresset bedre
Kilder: Lars Smith og Oddgeir Friborg
Uheldig for hjernen
Smith sier seg for øvrig enig i at det ikke er noen grunn til å sykeliggjøre det vanlige akutte stresset. Det at et barn blir stressa i en situasjon der han eller hun for eksempel er redd, er helt naturlig og riktig.
- Unntaket er naturligvis hvis barnet blir skremt og stresset til stadighet. Skjer dette vil det, i likhet med kronisk stress, være uheldig blant annet for hjernens utvikling, sier han.
Følg oss på Facebook - trykk på liker!
På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-Torget.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 14/02 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.