E.coli-sykdom hos barn
Slik avslører du E.coli
Her er de vanligste symptomene på E.coli og tips til hvordan du kan unngå bakterien.
Folkehelseinstituttet stadfester nå et nasjonalt utbrudd av E.coli-smitte etter at tre barn fra Oslo, Akershus og Østfold er blitt innlagt med sykdommen HUS.
- E.coli er en bakterie som vi har i oss og som finnes overalt. Den er ikke farlig i seg selv, men én spesiell type E.coli, som vi ikke har i oss, kan ha skumle egenskaper, forteller Karin Rønning, overlege ved Folkehelseinstituttet.
Det er denne type E.coli som kan gi nyresykdommen HUS (hemolytisk-uremisk syndrom). To av de tre smittede barna har nå fått påvist en slik type - E. coli O157.
HUS innebærer at det etableres en infeksjon i kroppen, og bakteriene produserer giftstoffer som ødelegger organer, deriblant nyrene.
- Denne typen sykdom forekommer uhyre sjelden, men dødeligheten er stor når noen først blir syke, understreker overlegen.
Mat med risiko
Noen matvarer har større risiko for å inneholde den farlige E.coli-bakterien enn andre.
- Bakterien kan finnes i rått kjøtt eller i kjøtt som ikke er varmebehandlet. E.coli kan også finnes i for eksempel krydder som ikke er varmebehandlet. Den er blitt påvist i grønnsaker som salat og gulrøtter. Husdyr og dyr som er i fjøs kan også smitte mennesker med bakterien, sier overlegen.
Det blir nå tatt rutinemessige prøver av pasientene og av matvarer hos de rammede familiene i samarbeid med det lokale Mattilsynet.
Les gode råd fra Mattilsynet.
Les også:
Vanlige symptomer:
- Det er sykdommen HUS som forårsakes av bakterien E.coli.
- E.coli gir blodig diaré.
- Etter en uke kan det hos noen barn oppstå nyresykdom.
- Symptomene er blekhet, utmattethet, hudblødninger og nedsatt urinmengde.
- Normalt vil det gå rundt 3-4 dager (opptil 10 dager) fra måltidet er inntatt til sykdommen viser seg.
(Kilde: Mattilsynet)
Blodig diaré
- Hva kan foreldre gjøre for å forhindre smitte til sine barn?
-To ting er veldig viktig, og det er årvåkenhet og gode hygienerutiner. Jeg vil understreke at det er utrolig liten risiko for at man skal få bakterien i seg, men foreldre bør være obs på blodig diaré, og hvis barna er slappe, fjerne, ikke spiser og er kvalme.
I tillegg til vask av hender før man spiser, bør man også vaske seg godt ved dobesøk, sier Rønning.
Å steke maten godt før den serveres og ikke blande redskaper som har vært i kontakt med rått kjøtt med ferdig mat, er veldig viktig.
- Hvilke symptomer skal man se etter?
- Først og fremst må man se etter blodig diaré og generelt dårlig allmenntilstand hos barnet. Da skal barnet straks tas til lege og det er svært viktig at legene tar urinprøve for å se om det er noe funn i urinen. Blodig diaré kombinert med dårlig allmenntilstand fører til innleggelse, sier Rønning.
- Bør man unngå at barna er i kontakt med dyr i fjøs?
Slik smitter e-coli:
E.coli smitter svært lett. Siden E. coli finnes i tarmen hos storfe og sauer, er det viktig å alltid vaske hendene etter kontakt med dyr. Man kan også bli smittet via andre personer, utstyr og andre næringsmidler som er blitt forurenset.
E. coli finnes i tarmen hos storfe og sauer. Under slaktingen kan overflaten av skrotten bli forurenset av tarminnhold som alltid inneholder bakterier. Ved kverning til kjøttdeig kan bakteriene bli fordelt i kjøttet.
Smitten kan spres gjennom vann, rått kjøtt, grønnsaker, krydder, husdyr og gårdsdyr. Den smitter også fra menneske til menneske.
(Kilde: Mattilsynet)
- Det er ikke noe grunnlag for at barn ikke skal ha kontakt med dyr i fjøs. De gangene det har blitt spredt fra dyr til mennesker er svært sporadiske og forekommer over lang tid, sier overlegen.
Denne saken ble opprinnelig publisert under det nasjonale E.coli-utbruddet i 2009, da 13 barn under 15 år ble syke. E.coli-bakterien som nå er påvist har samme DNA-profil og egenskaper som bakterien som forårsaket utbruddet i 2009.
LES OGSÅ:
Fakta om E.coli:
- Årlig oppdages rundt 20-30 sporadiske tilfeller av den E. coli-varianten som kalles EHEC i Norge.
- To til tre får komplikasjoner i form av nyresvikt. Barn under fem år er særlig utsatt for denne typen komplikasjoner.
- Man finner ikke alltid årsaken til disse sporadiske tilfellene.
(Kilde: Mattilsynet)
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 01/04 2009, og sist oppdatert 29/04 2017.