Barns hukommelse
Så mye husker barnet ditt
De færreste av oss husker noe fra de første tre leveårene. Men vi hadde hukommelse den gangen også.
Gjenkjenner speilbildet
Ekspertene er ikke helt enige om når barns kognitive selv utvikles, altså når barnet kan se i speilet og gjenkjenne seg selv. Ifølge forskerne Howe og Courage er det ved 18-24-månedersalderen at barnet utvikler en indre representasjon av seg selv og forstår at det er adskilt fra andre. Forskerne Fivush og Nelson mener derimot at det kognitive selv utvikles noe senere, når språket har utviklet seg mer.
Kilde: Gunn Baugerud
Barn husker bedre
Voksne husker av og til dårligere enn barn fordi våre gamle kunnskaper og forventninger forstyrrer innkoding og senere uthenting av ny informasjon, viser en studie fra Ohio State University i USA. Det er altså noe i det at barn til en viss grad er mindre styrt av fordommer enn oss voksne.
Hukommelsestyper
Arbeidshukommelse: Korttidshukommelse, med begrenset kapasitet. Gamle, uvesentlige ting slettes etter hvert som nye mates inn. Hvis du ikke merker deg navnet på en ny person, forsvinner det fort og er tapt for alltid.
Episodisk hukommelse: Lagrer personlige erfaringer, og gjør det mulig å gjenskape hendelser du har opplevd. Kvinner har litt bedre episodisk hukommelse enn menn.
Vanehukommelse: Underbevisstheten - alt du vet som du slipper å tenke over. Fagfolk snakker heller om prosedural, emosjonell og semantisk hukommelse:
Prosedural hukommelse: Lagrer blant annet vaner, det vi gjør systematisk uten å tenke oss om. Ser ut til å være med deg fra fødselen av.
Emosjonell hukommelse: Følelser styrker og former alle former for hukommelse. Vi lærer raskt sammenhenger som skremmer eller utløser smerte.
Semantisk hukommelse: Lagrer ordforråd, faktakunnskaper, kategorier og identiteter.
Barns hukommelse
Menneskehjernen er kompleks, og er derfor svært vanskelig å forske på. Fortsatt vet ingen hvor mange celler nervesystemet har, men trolig er det over 100 milliarder nerveceller i hjernen alene. Disse er i stor grad på plass fra fødselen av, men forbindelsene mellom nervecellene er langt fra ferdig utviklet. Det er stor enighet om at læring og hukommelse foregår ved at nervecellene og forbindelsene mellom dem forandrer seg, eller at nye forbindelser oppstår. Det er vanskelig å fastslå hva et barn kan huske eller lære i ulik alder. Vi har forskjellige former for hukommelse som utvikler seg parallelt, men i ulikt tempo.
Kilde: Hva er hukommelse? av Pål Johan Karlsen
Se for deg en 1-åring som krabber eller går over stuegulvet - svært bestemt på å rive ned en blomsterpotte. På veien oppdager hun at mammas mobiltelefon ligger på stuebordet.
Kort korttidshukommelse
Dermed er blomsterpotta allerede glemt, telefonen er mer interessant. Dette viser at arbeidshukommelsen hennes er dårlig utviklet. Hun klarer ikke å ha to tanker i hodet på en gang.
Hun er derfor lett å distrahere, noe som til tider kan være en stor fordel for foreldrene.
SÅ MYE HUSKER 1-ÅRINGEN
Enkelte former for hukommelse er godt utviklet også hos de aller minste. Studier har vist at babyer ned til 8 måneder kan imitere handlinger en voksen gjorde med objekter eller leker, opptil 24 timer etter at de observerte handlingene.
Spedbarn utvikler raskt emosjonell tilknytning. De kjenner igjen nære omsorgspersoners stemmer, og interesser seg mer for dem enn andre stemmer.
- Arbeidsminnet er begrenset hos 1-åringen, men hun kjenner igjen det som utløser mening eller følelser, for eksempel mennesker og barne-tvfigurer. Eller den vonde medisinen, sier Pål Johan Karlsen, forsker ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø, og redaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.
Små barn liker rutiner og har forventninger til hva som skal skje i løpet av dagen. Om morgenen sier du kanskje: «Nå skal mamma og pappa på jobb. Du og bamse skal i barnehagen. I dag kommer pappa og henter deg.» Selv de minste barnehagebarna vet, kanskje ubevisst, at de ikke skal være i barnehagen for alltid.
Tar du 1-åringen med inn på kjøkkenet, husker hun kanskje at det befinner seg mye spennende i den nederste skuffen - eller hun peker på komfyren og sier «nei, nei».
- Husker hun at hun brant seg på oppvaskmaskinen i forgårs?
- Det er mye i ordtaket «brent barn skyr ilden». Hvis hun brant seg og ble veldig skremt, vil det sannsynligvis sette et spor i den ubevisste hukommelsen, sier Karlsen.
- Husker 1-åringen bestefaren hun så for én måned siden?
- Hvis hun bare har sett bestefar én gang, og det var for én måned siden, er det langt fra sikkert. Det avhenger litt av hvor omfattende og nær kontakt de fikk for én måned siden. Hvis hun har sett bestefar regelmessig det siste året, og så ikke på en måned, vil hun trolig gjenkjenne bestefar når de møtes igjen. Hvis møtene skjer for sjelden, må barnet kanskje lære personen å kjenne på nytt hver gang.
SÅ MYE HUSKER 2-ÅRINGEN
Det som kjennetegner en 2-årings hukommelse er evnen til å lære seg nye ord.
- Når barnet har kommet inn i den sensitive språkfasen, lærer det ord raskere enn noen voksen person. De kan lære seg flere titall ord per dag, forteller Karlsen.
2-åringen beholder språket sitt, men som voksen vil han ikke kunne huske ferien i Malaysia da han var 1 år, eller da lillesøster plutselig kom rett før han fylte 2. Det viser seg at de færreste har bevisste minner fra de to-tre første leveåra.
I tillegg til arbeidshukommelsen, er altså den episodiske hukommelsen dårlig utviklet hos småbarn. Det er denne formen for hukommelse som gjør det mulig å gjenskape hendelser du har opplevd.
SÅ MYE HUSKER 3-ÅRINGEN
I 3-årsalderen skjer det mye. Etter hvert som språket utvikles og barnet blir mobilt, styrkes alle formene for hukommelse. Rundt denne alderen etablerer barnet de første episodiske minnene som setter seg så godt at de blir sittende til voksen alder.
- Vil en 3-åring huske at han opplevde noe traumatisk to år tidligere?
- 3-åringer husker neppe bevisst vonde opplevelser fra de var 1 år, men det kan ha satt ubevisste spor.
- Det er mer sannsynlig at han husker hendelser fra de nærmeste dagene og ukene, eller husker at noe bestemt snart skal skje, som at det snart er helg, bursdag eller julefeiring.
Også doktorgradsstipendiat Gunn Baugerud ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo kan bekrefte at vi husker lite av våre selvbiografiske minner, også de traumatiske, før 2-3-årsalderen.
- Barna kan kjenne igjen og imitere, eller opplevelser kan manifestere seg kroppslig, men de kan ikke gjenfortelle verbalt før 2½-3-årsalderen, sier Baugerud, som forsker på barns hukommelse.
Kapasiteten på arbeidshukommelsen tar kanskje lengst tid å utvikle. Et lite barn sliter med å ha flere tanker i hodet på én gang. Det er ikke lett for en 3-åring å passe seg for trafikken samtidig som han fokuserer på ballen som akkurat trillet over til andre siden av veien.