Personligheten din avgjør om du ammer eller ikke

Du har sikkert sett bildet av den ammende yoga-mammaen Amy. På bildet sitter datteren på bakken og drikker melk av brystet hennes, mens Amy selv står naken i en hodestående yogastilling.

Bildet ble publisert på bloggen hennes i 2011 og har siden gått verden rundt. «Jeg angrer overhodet ikke på at jeg la ut bildet», sier hun til nettstedet Babycenter.com.

Omstendighetene rundt hvordan bildet ble til, beskriver hun slik:

«Vi bodde i et lite samfunn på Hawaii der klær var valgfritt og yoga var, og er, en nødvendighet! Jeg gjorde mine daglige øvelser da den lille jenta mi kom bort for å snike seg til en sup. Pappaen hadde plassert henne på gresset, og hun klarte bare ikke å motstå. Det skjer hele tiden, forresten. Når et bryst er nakent og det er en baby i nærheten, vil hun gjøre alt for å få tak i det», skriver Amy på bloggen, Daughter of the Sun.

Ammet datteren til hun var tre

Yogamamma Amy ser på amming som noe helt naturlig og uproblematisk og ammet datteren Naia til hun var tre år.

Men ikke alle kvinner har samme avslappede holdning til sin egen kropp og til det å amme som den frilynte yogamammaen.

Å amme utover de vanlige 6-12 månedene er fortsatt uvanlig for norske mødre, og mange skammer seg over å amme lenge.

Ammestarten kan være tøff

Brystmelk beskytter barnet mot allergier og mor mot brystkreft. Dette vet norske kvinner, som er verdensmestre i amming. Over 98 prosent av norske kvinner sier at de ønsker å amme.

Men nå frykter norske ammeeksperter at vi skal få samme trend i Norge som i Sverige: Færre kvinner legger barnet til brystet.

Noe av grunnen til at norske mødre gir opp fullammingen, er at ammestarten kan by på store problemer. Brystbetennelse er bare en av 6 hovedgrunner til at ammingen går skeis.

Tette melkeganger, såre brystvorter og brystbetennelse, i tillegg til fysisk og psykisk utmattelse, kan ødelegge ammingen og få foreldrene til å ty til tåteflaske med morsmelkerstatning.

Nå viser ny forskning at også mors personlighet kan påvirke ammingen.

Da forskeren Amy Brown ved Swansea University i Storbritannia kartla nybakte mødre, fant hun en sammenheng mellom personlighetstype og sannsynligheten for at barnet ble fullammet.

Utadvendte mødre ammer oftere og lengre

Brown fant at utadvendte, pliktoppfyllende og følelsesmessig stabile kvinner oftere ammet, og ammet over lengre tid. Hun kartla 602 kvinner med barn i alderen et halvt til ett år.

Av dem ammet nesten 85 prosent fra fødselen av, men etter seks måneder var det bare litt over en tredjedel som fortsatt holdt på. Innadvendte kvinner så ut til å ha vanskeligst for å takle problemene som kan følge med ammingen, skriver Forskning.no.

De lot seg også sterkere påvirke av andres meninger og motgang, og oppfattet oftere amming som vanskelig. Det var dessuten langt vanligere at innadvendte mødre følte at amming var flaut, sammenlignet med utadvendte mammaer.

Tilpasset ammeveiledning

Identifiserer helsepersonell hva slags type person en nybakt mor er, kan de lettere gi rett type ammeveiledning og støtte, skriver Forskning.no.

Solveig M. van Ditshuizen, helsesøster ved Sentrum helsestasjon i Kristiansand stiller seg noe skeptisk til dette, og tror ikke studien nødvendigvis er overførbar til norske forhold.

- Jeg tar avstand fra personlighetstester av friske, gravide kvinner eller kvinner som har født, for å se hva slags problemer de vil kunne få. Det er ikke en tenkning jeg kan identifisere meg med, sier Ditshuizen til Foreldre.no.

Hun har ikke erfart at innadvendte kvinner ammer spesielt mye mindre enn utadvendte,

- Jeg tror kunnskap om amming er mye viktigere enn kvinnens personlighet. For eksempel har vi tilbud om ammekurs for gravide førstegangsfødende. Kunnskap om amming er en viktig nøkkel for motivasjonen til å amme, og motivasjonen er viktig. Mammaen må velge å prioritere dette, og ofre noe, sier helsesøsteren.

Det viktigste er å bestemme seg

Det er viktig å ha en klar målsetting om at man ønsker å amme, fordi det er det beste for barnet og for mor. Da er utgangspunktet godt for å jobbe med de problemer som måtte oppstå, mener Ditshuizen.

- De aller fleste kvinner begynner å amme på sykehuset. Det er få som har bestemt seg for ikke å amme før de har forsøkt.

- Helsestasjonen er et lavterskeltilbud og vi forsøker å gi mødrene trygghet på at det er ok å være som man er, at man kan føle seg fri til å spørre om hva som helst. Vi bruker vår fagkunnskap og erfaring til å veilede og hjelpe ut fra det behovet som viser seg hos hver enkelt, sier hun.

Helsesøsteren minner om at det å være en god mor ikke har noe å gjøre med om man får til ammingen eller ikke.

- Det å ha tid til og prioritere barna, har derimot mye å gjøre med å være gode foreldre, sier Ditshuizen.

Les også:

Er du i ammetåka? Her får du ammetipsene du trenger

Amanda (3) ble alvorlig syk på ferie

Se to menn føde

Dette skjer med kroppen etter fødsel

Denne saken ble første gang publisert 05/09 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.