Barnehageulykke
Pappa glemmer aldri telefonen fra barnehagen
6 år gamle Daniel kan ikke snakke, stå eller gå etter at han fikk en hoppestrikk rundt halsen i barnehagen.
Daniel (6) kan ikke stå, gå eller sitte. Han kan ikke snakke. Han kan ikke ta av seg vottene eller tråkke av seg bobledressen.
Daniel kan ikke juble over at det er lasagne til middag, eller protestere og si at han ikke vil ha salat på tallerkenen.
Men latteren er den samme som før ulykken.
Hoppestrikk rundt halsen
4. oktober 2010. Magnus Lutman leverer den lysluggede 3åringen sin i barnehagen.
Daniel står i vinduet og vinker til pappa i det han lukker porten bak seg. Pappa vinker tilbake, setter seg i bilen og reiser på jobben.
- Jeg visste ikke at det skulle gå sju måneder før Daniel kom hjem igjen, sier Magnus.
Han glemmer aldri telefonen som kom noen timer senere.
Daniel har vært utsatt for en ulykke i barnehagen. Han må komme seg til sykehuset. Fort!
Daniel og noen venner har lekt med en hoppestrikk. På en eller annen måte har han fått hoppestrikken rundt halsen, og blitt hengende fast i ei sklie.
Hjernen har vært uten oksygen i lengre tid.
Daniel svever mellom liv og død. Intensivbehandling blir iverksatt.
- Han kjempet seg gjennom infeksjoner, feber, blodtrykksfall, operasjon, undersøkelser, blodprøver, trening, smerter og forvirring.
Noen barn er født med en funksjonshemming som ekspertene ikke finner ut av. Tvillingbrødrene Sindre og Henning begynte på skolen i høst, men ingen vet hvorfor Sindre er på ettårsstadiet i utvikling.
Det store savnet
Latteren hans ble borte en stund, den også, men den kom tilbake. Boblende, smittende, gjenkjennelig.
Da var det som om en del av ham vendte tilbake. Savnet etter hele Daniel vil likevel alltid være der.
Sebastian (11) savner lillebroren sin, slik han var.
Av og til drømmer han om natten. Da reiser Daniel seg opp fra gulvet, og begynner å gå. Når Sebastian våkner, er det ikke sant likevel.
FORSIKRING
Karina og Magnus hadde tegnet privat helseforsikring på barna.
I ettertid er de uendelig glade for det.
- Hadde vi ikke hatt denne, ville fremtiden virkelig sett mye tyngre ut, både for oss foreldre og ikke minst for Daniel selv, sier Karina.
- Dessverre er det ikke slik at man alltid får det man trenger hos kommunen eller staten.
Vi bygde eksempelvis på huset for 1,5 mill. og fikk etter mye om og men 100 000 i støtte fra kommunen.
En utbygging vi var helt avhengige av dersom Daniel skulle fortsette å bo hjemme.
Forsikringen til Daniel gir oss 250 000 til ombygging av bolig, ikke all verden det heller, med tanke på hvor mye vi måtte bygge ut for, men uansett var det til god hjelp i denne situasjonen.
- Det er heller ikke lenge siden vi måtte vurdere å betale for ergoterapitjenesten, da kommunen ville fjerne de ukentlige timene Daniel har med ergoterapeut. Så vi har nok mange store økonomiske utfordringer i vente i fremtiden, da er det en trygghet at Daniel har penger som kan brukes på sånt, sier Karina.
Sjekk Foreldre.no sin store test av barneforsikringer for å se hvilken som er best .
Mamma savner de lubne armene til Daniel om halsen sin. Nå er armene stive av spasmer. Pappa savner den viltre gutten som syklet på trehjulssykkelen og hoppet på trampolinen.
Nå har pappa måttet lære seg å mate sønnen sin gjennom en sonde. For Daniel kan ikke spise selv mer.
Heller ikke Siraj (1 ½) kan spise selv , mamma ble tvunget til å si opp jobben for å mate ham.
Den nye hverdagen
- 2. mai 2011 kom han hjem, og vi var helt nye i rollen som mamma, pappa og storebror til en Daniel med store hjerneskader, sier Karina.
- Neimen, Daniel, har du mistet en tann i dag? Tror du tannfeen kommer i natt, da? Mamma Karina ler og kiler gutten sin på magen.
Daniel elsker å bli kilt på magen. Da er latteren der igjen. Daniels tante Marianne forklarer at tannen datt ut i barnehagen i dag. Assistenten er syk, så hun har steppet inn som vikar.
Ett år etter ulykken begynte Daniel i en ny barnehage. Der har han med assistent hele tiden.
I tillegg er det koblet inn spesialpedagog, fysioterapeut og ergoterapeut, slik at Daniel kan trene der.
Han går i førskolegruppe, men har også et eget opplegg hvor han blant annet trener i basseng.
Det er deilig å kjenne det varme vannet omslutte kroppen. Godt å føle at musklene slapper av, at spasmer og kramper slipper taket.
Daniel trener hjemme også. Mens mamma forbereder middagen, ligger han på en matte inne på trenings rommet sitt.
Tante bøyer beina hans for å myke opp muskler og ledd før han skal opp i treningsmaskinen Inno walk. Den skal kunne hjelpe bevegelseshemmede barn med å lære å gå.
- Prinsippet er enkelt. Maskinen går rett og slett for deg, ved hjelp av en motor, forklarer Karina.
Flere utfordringer
Når dagen er omme, slår ikke Daniel seg til ro før ved midnatt. Foreldrene er ofte oppe og snur ham om natta.
Hver sjuende uke går han til kontroll for å måle stivheten i musklene.
Noen ganger får han sprøytet inn Botox i legger, lår og hofter. Det får musklene til å slappe av. Virkningen varer i tre-fire måneder.
Daniel får medisin mot refluks, og for å få tarmene til å fungere - og han får muskelavslappende fire ganger i døgnet.
Søknader, klager på avslag og nye vedtak skal følges opp. I tillegg jobber familien mye med å forbedre kommunikasjon med Daniel.
- Vi trener på lydproduksjon, men har fokus på annen kommunikasjon. Jeg kan skjønne hva han vil bare ved å høre på pusten hans, sier Karina.
Måtte bygge om huset
Huset til familien er bygget på og innredet slik at hverdagen med Daniel skal bli enklere.
Vegg i vegg med treningsrommet ligger sanserommet. Her kan Daniel se på fine farger og vann som bobler. Han kan lytte til musikk og huske. Og så har pappa laget en vakker stjernehimmel i taket.
Innenfor sanserommet ligger det spesialbygde badet. Kjøkkenet er også bygget ut, slik at det er blitt større og har plass til alle hjelpemidlene som Daniel trenger i hverdagen.
Både gåstol, elektrisk rullestol og ståstativ krever plass. Ute bruker han sykkel med hjelpemotor og permobil. En spesialbygd kjelke er god å ha om vinteren.
- Ny bil måtte vi også ha. Og ikke minst: Jeg måtte ta førerkort! Jeg kunne jo ikke være hjemme med Daniel uten å ha mulighet til å kjøre noe sted, sier Karina, som tok «lappen» mens Daniel lå på sykehuset.
Skriver av seg sinnet
Én ting er alle de praktiske innretningene som familien har måttet installere etter ulykken.
De følelsesmessige påkjenningene har selvsagt vært det verste. Karina har ennå ikke gått forbi barnehagen der ulykken skjedde.
- Det føler jeg ikke noe behov for, sier hun.
Karina har opprettet en blogg om «kjempen Daniel».
- Etter hvert ble det ganske slitsomt å svare på alle spørsmålene. Nå kan folk lese alt på bloggen. Den fungerer også som terapi. Der kan jeg skrive av meg sinnet.
- Til å begynne med var man jo sint, ja, helt enkelt «förbannad», sier Magnus ærlig på sitt svenske morsmål.
- Siden ble vi fulle av adrenalin. Man følte seg sterk, pigg, fokusert, forteller Karina.
- Vi er ikke sinte eller bitre på noen nå. Vi kan ikke være det. Men vi kan heller ikke akseptere det som skjedde med Daniel i barnehagen. Nå kjemper vi videre og prøver å ha en så normal hverdag som mulig, sier Magnus.
- Hvordan har det som skjedde forandret dere som personer?
Karina og Magnus titter på hverandre. De er enige om at de er de samme menneskene, men at synet på mye har forandret seg.
- Hverdagslige problemer betyr ingenting lenger. Kanskje takler vi slike utfordringer på en bedre måte nå, sier Magnus.
Karina sier de ikke hadde overlevd uten humor.
- Og så utfyller og hjelper vi hverandre. Når jeg er langt nede, er Magnus der og drar meg opp igjen - og omvendt.
Skolegutt
Til høsten begynner Daniel på skolen.
Planen er at han skal starte i en egen klasse for elever med spesielle utfordringer, som er opprettet ved en av skolene i byen.
Foreldrene mener Daniel er en god kandidat til å få plass, og ser fram til et nytt kapittel i livet.
Vil du lese mer om Daniel?
Henla saken
Politiet etterforsket ulykken med Daniel i barnehagen, men henla saken fordi de mente det ikke hadde skjedd noe straffbart.
Etter klage fra familiens bistandsadvokat, har statsadvokaten bedt politiet om å gjenoppta etterforskningen.
Uten at noen tar ansvar blir det heller ikke utbetalt ansvarsforsikring til fremtidige kostnader for Daniel.
Finnes ingen nasjonal oversikt over barnehageskader
Det finnes ingen nasjonal oversikt av alvorlige skader i norske barnehager.
Utdanningsdirektoratet er bedt om å opprette et nasjonalt system for registrering og oppfølging av hendelser og ulykker som medfører skader.
Målet er å få en samlet oversikt over skadeomfanget i løpet av 2012.
Les også:
Ingen undergang å få et barn som Jonas
Lauritz (3) er døv og har Downs syndrom
Denne saken ble første gang publisert 23/06 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.