- Mobilstråling kan gi hjernesvulst
Barn som bruker mobiltelefon har fem ganger høyere risiko for hjernekreft, hevder svensk forsker. De lærde strides.
Jo tidligere man starter å bruke mobiltelefon, dess høyere er risikoen for å utvikle hjernesvulst, ifølge en ny oppsiktsvekkende undersøkelse fra den omdiskuterte svenske forskeren Lennart Hardell.
Forskningsresultatene ble tidligere denne måneden presentert på en internasjonal konferanse om mobilbruk og helse i London, arrangert av organisasjonen Radiation Research Trust, skriver The Independent.
Nærmere 90 prosent av barn i 10-11-årsalderen har mobiltelefon, ifølge Telenor. For norske barn i aldersgruppen 6-9 år er det 40 prosent som har mobil. Live (7) er en av dem.
Trenger lenger inn i hjernen
Skeptikere har i årevis sådd tvil om forskning som viser at mobilstråling er farlig, og mener strålingen er så svak at den ikke har noen helseskadelig effekt på mennesker. Andre mener vi ennå ikke har sett helseskadene fordi mobiltelefoner har vært for kort tid på markedet til av vi kan se langvarige helsemessige konsekvenser av bruken. Kreft bruker flere år på å utvikles i kroppen.
Barn under 12 år bør ifølge Lennart Hardell kun bruke mobiltelefon i nødssituasjoner på grunn av strålingsfaren. Tenåringer bør bruke handsfree og prøve å begrense mobilbruken til tekstmeldinger. Hardell mener også at håndholdte hustelefoner er nesten like farlige som mobiltelefoner.
Les også: Når barna ringer deg, bør du vurdere å ikke svare .
Møter kritikk
Hardell er tidligere kritisert for å utføre lite troverdige studier, og har møtt en bred faglig kritikk om sin forskning om mobiltelefoni og kreft.
Forsker Lars Klæboe i Statens strålevern kan ikke kommentere Hardells studie, fordi den er upublisert. Men han bekrefter at Hardell er en omstridt forsker.
- Veldig ofte har han funn som ingen andre har, sier Klæboe til Klikk.no.
Klæboe arbeider selv med et omfattende forskningsprosjekt som undersøker årsaker til hjernesvulst blant barn, og trodde sistnevnte studie var det første forskningsprosjektet som omhandlet hjernesvulst og mobilbruk blant barn.
- Per i dag er det meg bekjent ingen som vet noe om en sammenheng mellom mobilbruk og hjernesvulst blant barn. Det eksisterer ikke noe forskning om risikoen for å få hjernesvulst i denne aldersgruppen, sier Klæboe, og tilegger:
- Det som har vært påvist er at stråling går lenger inn i barnehjernen fordi kraniet er tynnere og hodet mindre. Vi vet også at celler under uvikling kan være mer sensible for ytre påvirkninger.
- Men når man vet at hjerne- og nervesystemet til barn og unge er mer sensibelt, er det ikke da grunn til å gå ut sterkere ut med en advarsel mot mobilstråling?
- Strålevernet oppfordrer til å bruke handsfree, bruke tekstmeldinger, ha korte samtaler og god dekning. Særlig gjelder dette barn. Vi forholder oss til det som er kunnskap, hvis ikke blir det bare spekulasjoner, sier Klæboe.
Kritikken mot Hardells forskningsmetoder til tross, så er den svenske forskeren langt fra den eneste som advarer mot farene ved særlig barns bruk av mobiltelefon.
Frykter kreftepidimi
Tidligere i år advarte den australske kreftforskeren Vini Khurana kraftig mot bruk av mobiltelefoner. Han hevdet at mobiltelefon er farligere enn de farene vi til nå har sett ved røyking og asbest.
Å bruke håndholdt mobil i ti år kan doble risikoen for hjernekreft, hevder Khurana.
Han mener at dersom ikke myndigheter rundt om i verden begynner å ta forholdsregler, vil man i årene som kommer se en økning av hjernesvulster.
Tidligere i år advarte franske myndigheter om bruk av mobiltelefon, spesielt når det gjelder barn. Også i Tyskland rådes folk til å minimalisere bruken av håndholdt mobil, noe også Statens Strålevern oppfordrer til.
I USA ble det en heftig debatt etter at flere hjernekirurger advarte mot å holde mobilen inntil øret når man snakket.
Her i landet har hjernekirurgen Sissel Reinlie, avdelingssjef ved Nevrokirurgisk avdeling på Ullevål universitetssykehus, tidligere uttalt til mobilen.no at hun er bekymret for barn som bruker mobil i ung alder.
- Det er viktig å bruke mobilen fornuftig, men jeg er bekymret for at små barn vokser opp med mobiltelefon. Det er mye vi ikke vet om strålingsfaren, selv om det ikke er dokumentert at det fører til hjernesvulst, sier Reinlie til mobilen.no.
Dr. Ronald B. Herberman, leder for University of Pittsburgh Cancer Institute, hevder at forskningsresultater som ennå ikke er publisert viser en sammenheng mellom mobilbruk og kreft.
Han har rådet sine studenter til å bruke mobiltelefonen minst mulig, og ikke "spille russisk rulett" med hjernen inntil konkluderende studier legges på bordet.
Vanskelig forskning
Bente E. Moen er professor i arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnsmedisinske fag. Hun har utført flere prosjekter om eksponering for elektromagnetiske felt og helse, og har sittet i flere nasjonale utvalg for å utrede slike temaer.
Moen understreker overfor Klikk.no at forskningen om mobilstråling og helsefarer er vanskelig å utføre, og at det derfor er vanskelig å konkludere.
- Så lenge man ikke vet sikkert hva som er riktig, og man i økende grad bruker mobil og andre apparater som gir felteksponering, skal man være forsiktig, inntil man vet mer om dette, sier Moen til klikk.no.
Ønsker spesialtelefoner for barn
Forbrukerforsker Dag Slettemeås ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) skulle gjerne sett at norske myndigheter gikk enda tydeligere ut med anbefalinger om trygg bruk av mobil.
- Statens strålevern vil jo ikke si per i dag at det er en sammenheng, men det betyr ikke at det ikke er det. Tidligere erfaringer med for eksempel asbest og amalgam, viser at det gjelder å ta forhåndsregler og ikke vente til den endelige forskningsrapporten er på bordet, sier Slettemeås.
Slettemeås ønsker også at mobilindustrien bestreber seg på å minske strålingsverdien, og at utslagsverdiene på SAR-strålingen (Specific Absorbation Rate) publiseres på lik linje med pris, merke og andre opplysninger man får når man handler et produkt i butikken.
Mobilindustrien bør også lage spesialtilpassede mobiler med lavere strålingsverdier myntet på barn, mener Slettemeås.
- I en situasjon hvor myndighetene ikke tar ansvar, må forbrukerne få tilgjengelig og god informasjon om den kunnskapen som allerede foreligger. Jeg skjønner at myndighetene ikke vil skape hysteri, men usikkerhet kommer ofte av mangel på informasjon, ikke for mye informasjon, sier Slettemeås.
- Lav SAR-verdi betyr ikke lav stråling
Lars Klæboe i Statens Strålevern understreker at det er ikke gitt at en telefon med en høy SAR-verdi har høyest stråling i praktisk bruk.
- Hvis man følger Strålevernets anbefalinger er telefonens SAR-verdi av mindre betydning. SAR-verdien ved god og dårlig dekning kan skille hvertfall hundre til tusen ganger, sier Klæboe.
Han er forundret over at Dag Slettemeås snakker om at industrien bør senke SAR-verdien på mobiltelefoner, og at det er SAR-verdien man bør se på ved kjøp av mobiltelefon.
- Lav SAR-verdi er ikke det som vil redusere strålingen vesentlig ved praktisk bruk. Skal man redusere eksponeringen mot kroppen er det handsfree og god dekning som gir bidrag som monner. Legg gjerne telefonen på et bord og hold den borte fra kroppen, sier Klæboe.
I den omfattende studien som Klæboe for tiden jobber med, deltar Norge, Sverige, Danmark og Sveits. Her skal forskerne se på årsaksfaktorer til hjernesvulst for barn i alderen 7 til 19 år. Som en del av dette skal studien også se på en eventuell sammenheng mellom mobilbruk og hjernesvulst.
Håpet er at studien skal gi noen svar på hvorvidt barn er utsatt for mulige helseskader ved bruk av mobiltelefon. Forskningsresultatene skal være klare innen utgangen av 2009.
Også i andre land pågår det omfattende forskning om mobilstråling. I Storbritannia er det et pågående forskningsprosjekt om mobilstråling som involverer hele 90 000 personer.