Miljøgifter
Ikke alle barneleker er trygge for barna
Stadig nye stoffer og ansvarsløse produsenter gjør at vi er nødt til å være på vakt.
På et vanlig norsk barnerom ligger det om lag 700 leker – stort og smått.
Mange av disse lekene er laget av plast, helt eller delvis. Hos større barn er det i tillegg elektroniske produkter som nettbrett, pc og mobiltelefon med ladere.
Alle disse produktene avgir kjemikalier, og flere av dem er hormonforstyrrende.
- Mitt inntrykk er at myndighetene ikke helt har oppfattet alvoret. Derfor ønsker jeg å få vanlige mennesker til å forstå hvordan plastindustrien påvirker barna våre og deres framtid, sier Ethel Forsberg, den svenske forfatteren av boken «Giftig! Om kjemikalier, plast og våre barn».
Hun har jobbet i ni år som generaldirektør for Kemikalieinspektionen i Sverige, og vet hvor vanskelig det er å få fjernet skadelige produkter fra markedet. Den første runden tok hun da hun jobbet i Coop i Sverige.
- Det begynte med at vi oppdaget at noen biteleker inneholdt mykgjørende kjemikalier, som var svært skadelige for barn. Disse kjemikaliene er er hormonforstyrrende og gjør at det kan bli vanskelig å bli gravid når barna blir voksne, sier Forsberg til Foreldre & Barn.
- Likevel var det en lang og tung prosess som måtte til for å få produktene fjernet. Vi møtte hard motstand fra plastindustrien, som svarte enten at «det vet vi ikke», «det vet vi ikke, men vi skal finne det ut» eller «det vet vi kanskje, men vi har ikke tenkt å si noe om det til dere», fortsetter hun.
Barn er mest utsatt
Hun forteller at i Sverige og EU har man i flere år funnet og forbudt kjemikalier i plastproduksjonen, men stadig nye varianter dukker opp på markedet. Regelverket fungerer slik at plastindustrien ikke har noe ansvar for å forsikre seg om produktenes sikkerhet før de slippes på markedet. Det er det myndighetene som må sørge for – og dette finansieres altså med skattepenger.
- Det er tre grunner til at små barn er mer utsatte for kjemikalier enn voksne. For det første sitter og krabber de rundt på gulvet, hvor det er mye støv. I støvet samler det seg kjemikalier fra vegger, tak og gulv samt plastprodukter og elektriske artikler. Det er dette barna puster inn, sier Forsberg.
I tillegg stapper barna ting i munnen. I et fuktig, varmt og surt miljø, som i en barnemunn, kan disse gjenstandene avgi farlige stoffer.
- For det tredje konsumerer barn mer enn oss – både mat, drikke og luft. Huden deres er også tynnere. De inntar kjemikalier ved å drikke, spise, puste og gjennom huden. Dermed får de i seg mer miljøgifter enn voksne, forklarer hun.
For dårlig beskyttet
Ifølge Forbrukerrådets leder Randi Flesland følger Norge europeisk lovgiving for giftstoffer i plast i leker.
- Men vi mener at barn er for dårlig beskyttet mot skadelige stoffer. Et godt eksempel er at kjemikalier, som er forbudt i leker, faktisk er tillatt i klær og skoleutstyr, som barn bruker daglig. Regelverket er både mangelfullt og inkonsistent og må skjerpes, sier Flesland til Foreldre & Barn.
Forbrukerrådet mener også at lovverket for plast i matemballasje burde være strengere.
- For eksempel fluorerte stoffer i matemballasje burde totalforbys. Disse stoffene er mistenkt kreftframkallende og hormonforstyrrende og er tungt nedbrytbare, noe som betyr at de blir værende i kroppene til barna våre i svært lang tid, fortsetter hun.
Flesland sier at det er vanskelig å beskytte seg siden skadelige kjemikalier finnes i mye av det vi omgir oss med.
- Men det er strengere regler for leker og barneutstyr enn for andre produkter, så ikke la de minste barna sutte på andre ting enn leker som er ment for det, sier hun.
Hormoner styrer mye i kroppen
Forfatteren Ethel Forsberg understreker at barn er under utvikling, og med tanke på at flere av kjemikaliene er hormonforstyrrende, så kan hun opplyse om at menneskenes hormonsystem styrer mye mer enn kjønnsfunksjonen.
- Hormoner påvirker hjernen og bestemmer vårt velbefinnende. De styrer fordøyelse og forbrenning, blant annet, og forskning kobler nevrologiske forstyrrelser som ADHD og diabetes med hormonforstyrrende kjemikalier, sier hun.
Så hvordan kan vi best beskytte barna våre mot miljøgifter?
- Det er viktig ikke å bli handlingslammet etter å ha fått denne type informasjon. Ingen kan beskytte seg selv eller barna sine mot alle giftstoffer, men alle kan ta noen grep i hverdagen som hjelper, påpeker Forsberg.
Sjefingeniør i produktseksjonen i Miljødirektoratet, Trine-Lise Torgersen, opplyser at norske myndigheter følger EUs regelverk for forbruksprodukter.
- For kjemikalier i leker og andre forbrukerprodukter gjelder generelt det samme regelverket som i EU, og den norske leketøyforskriften er innholdsmessig identisk med det europeiske leketøydirektivet og oppdateres i tråd med EUs regelverk. EUs leketøydirektiv er et dynamisk regelverk, som hele tiden endres etter som det kommer ny informasjon om kjemiske stoffers skadevirkning, nye stoffer, ny teknologi og så videre, sier hun.
Useriøse produsenter
Norske myndigheter og fageksperter er representert i ekspertgrupper og komiteer under EUs leketøydirektiv, og er dermed med på å forme regelverket. Blant annet sitter Miljødirektoratets ekspert som en av 12 medlemmer i EUs ekspertgruppe for kjemikalier i leketøy, som er rådgivende for EU-kommisjonen.
I tillegg driver norske myndigheter tilsyn av kjemikalier i forbrukerprodukter, og leker og barneprodukter er et prioritert område, ifølge Torgersen.
- De siste to årene har Miljødirektoratet undersøkt innhold og/eller utlekking av forbudte stoffer i over to hundre produkter til barn, de fleste leketøy, fortsetter hun.
Leketøy er en av de strengest regulerte produktgruppene, men det utvikles stadig nye kjemikalier, og det vil alltid være rom for forbedringer.
- De fleste markedsaktørene i den norske leketøybransjen er seriøse og ansvarsbevisste, med gode rutiner for å sikre at produktene de selger, er trygge. Likevel finner vi av og til produkter som inneholder forbudte eller skadelige stoffer, og det finnes dessverre markedsaktører som enten ikke kjenner regelverket så godt, eller ikke bryr seg om å følge reglene, sier sjefingeniøren.
Ta egne forholdsregler
Torgersen sier at Miljødirektoratet råder foreldre og andre med omsorg for barn å ta sine egne forholdsregler mot farlige kjemikalier fra leker og andre produkter.
- Noe av det viktigste man kan gjøre, er å passe på at man handler leker hos anerkjente forhandlere, som man stoler på, og være forsiktig med å handle leker på markeder og av gateselgere, og utøve kritisk skjønn ved handel på nett. Videre er det viktig at foreldre passer på at aldershenvisningen på leketøyet følges, sier hun.
Det er ekstra strenge regler for leker til barn under tre år, siden disse ofte putter ting i munnen og suger eller biter på lekene sine. Leker som er merket med at de ikke er egnet for barn under tre år, er som regel ikke produsert eller testet med tanke på at de skal være trygge å putte i munnen.
- Av samme grunn er det viktig at foreldre er påpasselige med ikke å la små barn leke med produkter som ikke er produsert som leketøy til barn, for eksempel dyreleker, nøkkelknipper eller gamle mobiltelefoner. Disse vil ikke være underlagt de samme sikkerhetskravene som leketøy beregnet på barn, sier Torgersen til Foreldre & Barn.
Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook.