Foreldre er åpne for det alternative
Svært mange småbarnsforeldre er åpne for å la barna motta alternativ behandling.
Styr unna hvis vedkommende mener at man bør avslutte medisinsk behandling.
Healer Tittin Foss-Haneborg, som i ti år har virket som healer på Aurskog i Akershus, sier til magasinet Foreldre & Barn at omtrent en tredel av hennes klienter er under 18 år, og en del av dem er små barn.
- Det går i perioder. Noen ganger har jeg mange som vil ha hjelp mot fordøyelsesvansker. Andre perioder går det i ørebetennelser, forteller healeren.
Les også: Mammablogging er sunt
Stor tro på alternativ medisin
Norske småbarnsforeldre har stor tro på virkningen av alternativ medisin og behandling. Svært mange sier de har positive erfaringer med behandlingsformer utenfor den etablerte skolemedisinen.
I en spørreundersøkelse som Foreldre & Barn har gjennomført blant bladets lesere, svarer 86 prosent ja på spørsmålet om de tror alternativ medisin kan virke.
Over halvparten at de er åpne for å la sitt eget barn få behandling med alternativ medisin når det er sykt. Nesten like mange vil kanskje oppsøke slik behandling med barnet dersom legene ikke kan hjelpe.
Bare fire prosent av de spurte avviser helt å ta med barnet til alternativ behandling.
Les også: Her er bleiene billigst
Hver femte småbarnsforelder har ifølge undersøkelsen latt sitt eget barn få alternativ behandling ved sykdom.
Homøpati vanligst
Homøopati er den aller vanligste behandlingsformen for barn, men hele 15 prosent oppgir at de også har hatt med barnet til healere som Tittin Foss-Haneborg.
Ida Thorkildsen fra Fredrikstad følger sin to år gamle sønn Merlin Alexander Thorkildsen til healing hos Tittin Foss-Haneborg. Hun er ikke overrasket over de åpne holdningene som kommer fram i F&Bs undersøkelse.
Hun opplever seg slett ikke alene om å dras mot det alternative.
- Jeg kjenner folk med veldig normale liv og fine jobber som oppsøker alternative tjenester, sier Ida Thorkildsen.
- Når man skal jobbe med barn, må det skje på deres premisser. Barna må få bestemme takten og tempoet, sier Tittin Foss-Haneborg.
Universell livskraft
Healeren tenker at hun formidler det hun kaller «en universell livskraft ».
Selv om noen har bedre forutsetninger enn andre gjennom trening eller talent, er livskraften likevel noe alle har tilgang til. Ikke minst barn.
Les også: Disse plantene er giftige for barna
- Barn er nærmere kilden enn det vi voksne er. De er åpne og tilgjengelige. Ofte er barn klokere enn sine foreldre, sier Tittin.
Slik hun forklarer det, handler healing om å rette opp ubalanser på ulike nivåer.
Tittin sammenligner prosessen med å skrelle en løk; hun jobber seg gjennom lag på lag av ubalanse.
Ofte handler det dypest sett om noe helt annet enn det klienten søker hjelp for.
- Vi mennesker er skrudd så sinnrikt sammen at det ikke går an å skille mellom det fysiske, psykiske og sjelelige. Healing handler om hele mennesket, sier hun.
Supplement til fastlegen
- Vi ser en helt annen åpenhet i befolkningen nå enn før når det gjelder alternativ behandling, fastslår Vinjar Fønnebø.
Han er direktør for Nafkam - Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin ved Universitetet i Tromsø.
- Ikke minst har vi sett en betydelig holdningsendring hos helsepersonell, særlig blant leger.
Det er ikke lenger politisk korrekt for leger å latterliggjøre alternative behandlingsformer.
Vær på vakt hvis det er et åpenbart misforhold mellom prisen pasienten skal betale og dokumenterte resultater.
I stedet er de aller fleste svært opptatt av å ta pasientenes behov og erfaringer på alvor, forklarer Fønnebø.
Omsorg for hele mennesket
Han er opptatt av at skolemedisinen må lære av det som mange alternative behandlere er gode på: Å bruke rikelig med tid i møte med pasientene, å lytte og vise omsorg.
- Det moderne helsevesenet har på en måte gitt fra seg en bit av behandlingsmulighetene og begrenset seg til å bli en leverandør av medisiner, sier Fønnebø.
Foreldre flest tar med barna til alternative behandlere for å få hjelp mot alminnelige og ufarlige plager som allergier, luftveisinfeksjoner og søvnproblemer.
Les også: Barn dehydrert på toget
Noen er også opptatt av å finne behandlingsformer uten bivirkningene som kan følge med vanlige legemidler.
Men når et barn virkelig blir alvorlig sykt, er det bare helsevesenet som gjelder, påpeker Fønnebø.
- Hvis et barn for eksempel skulle vise klare symptomer på smittsom hjernehinnebetennelse, blir «kjemi» mellom pasient og behandler helt uten betydning.
Det gjelder å få den aller beste spesialisten til å behandle barnet så fort som mulig.
På vakt mot sjarlataner
Alvorlig syke barn som utnyttes av sjarlataner, er ikke et vanlig problem, mener Fønnebø.
- Mediene skaper nok et inntrykk av at dette er vanligere enn det i virkeligheten er. Men for de få det gjelder, er det svært tragisk.
- Hvordan kan man gjenkjenne en sjarlatan?
- Pris er et viktig stikkord. Vær på vakt hvis det er et åpenbart misforhold mellom prisen pasienten skal betale og dokumenterte resultater. Styr også unna hvis vedkommende mener at man bør avslutte medisinsk behandling.
Les også: Når kan man gi barn sovemedisin?
Fønnebø råder foreldre til å drøfte åpent med fastlegen hvilke valg man gjør på alternativfeltet. Det er liten grunn til å frykte at fastlegen vil reagere negativt.
Først til legen
- Folk bruker hodet og er opplyste. Selv om det blir mer oppmerksomhet rundt alternative behandlingsformer, betyr ikke det at folk slutter å gå til legen, sier Christel Gundelach.
Hun er leder for Saborg, Sammenslutning av alternative behandlerorganisasjoner, og hun driver sin egen praksis som healer.
- Foreldre er gjerne mer opptatt av barnets helse enn sin egen. Mitt inntrykk er at de heller søker legehjelp til barnet en gang for mye enn en gang for lite. Gundelach har sett en tydelig holdningsendring i løpet av det siste tiåret.
- Før kunne ikke klientene mine fortelle på jobben at de skulle til healer, og de fleste måtte komme til meg på kveldstid. Nå, derimot, er det nesten som å si at du skal til frisøren. Du blir ikke sett på som en skrulling selv om du går til en healer.
Forpliktet til høy etisk standard
De organiserte alternativbehandlerne som Gundelach representerer, forplikter seg til en høy etisk standard. Dette blir ikke mindre viktig i møte med barn.
- Alle våre organisasjoner krever at behandleren i den første samtalen forsikrer seg om at klienten har forstått at dette er et supplement til legebehandling - og ingen erstatning.
Christel Gundelach hevder at alternativfeltet i Norge blir stadig mer seriøst og organisert.
De få useriøse aktørene som fortsatt opererer, finnes særlig på teletorget og blant omreisende behandlere, mener hun.
Les også: Hårveksten avslører fruktbarheten