Dette skjer med barna hvis du dør:
Dine ønsker teller!
Skriv en viljeserklæring hvis du vil påvirke hvor barna skal bo hvis du dør.
- Et barn arves ikke på samme måte som en ting.
Ikke mange skriver testamente, få har tanker om sin egen begravelse og som foreldre ønsker vi også å tenke minst mulig på hva som skjer med barna hvis vi dør.
Har du noen ønsker om hvor de ønsker at de skal bo, hvis det unevnelige skulle skje, bør du imidlertid få det ned på papiret.
Les også: Natt til julaften 2003 forsøker Robert å begå selvmord, 14 år gammel.
Flytter til gjenlevende forelder
- Dersom biologiske foreldre har felles foreldreansvar, og den ene dør, er utgangspunktet at den gjenlevende forelderen får foreldreansvaret alene, sier advokat i advokatfirmaet Brindem & Lynum AS, Knut Brindem.
Dette skjer også som oftest i de tilfellene der den gjenlevende forelderen ikke har foreldreansvaret.
Les også: Ammåtaka er ikke innbilning!
Fra deltidspappa til heltidspappa
Kamal Anwar ved Jusformidlingen bekrefter dette.
Dersom kun den ene av foreldrene dør, vil det i de aller fleste tilfeller være den gjenlevende forelderen som får foreldreretten til barnet.
Unntaket er i de tilfeller der vedkommende er siktet eller fratatt foreldreretten.
- I prinsippet betyr det at hvis mor dør og barnet for eksempel har vært hos far annenhver helg og en dag i uken, vil han eller hun rett og slett flytte til far på heltid, sier han.
Også andre kan fremme krav
Hvis den som har foreldreansvar dør, er det likevel litt mer komplisert.
For selv om den gjenlevende av de biologiske foreldrene får tilkjent foreldreansvaret, kan også andre personen i noen tilfeller kreve foreldreansvaret.
Dette må skje innen seks måneder etter dødsfallet.
- Dette kan for eksempel være andre slektninger som står barnet nær, sier Brindem.
Tingretten avgjør
Fører et dødsfall til at ingen lenger har foreldrerett for barnet, vil altså tingretten avgjøre hva som skal skje med barnet.
De som ønsker foreldreansvaret henvender seg da til tingretten der barnet bor.
- Dersom det kun kommer et krav om foreldreansvar, skal retten gå med på dette kravet såfremt det ikke er fare for at barnet da vil havne i en omsorgssviktsituasjon, sier Brindem.
Skriv viljeserklæring
Dine ønsker kan imidlertid også ha betydning.
- Hvis man har barn, kan det være lurt å skrive det som kalles en viljeserklæring. Da kan du være med på å påvirke hva som skal skje med barna dine hvis du dør, sier Anwar.
En viljeserklæring er ikke et bindende, juridisk dokument, slik som et testamente, men det vil i mange tilfeller likevel tas hensyn til.
- Og ønsket vil veie ekstra tungt hvis begge foreldrene har skrevet en erklæring der de uttrykker samme ønske, sier han.
Siden dette ikke er et formelt dokument, trenger du ingen vitner.
Barna får si sitt
Han forteller at det som oftest tas hensyn til barnets eget ønske.
- Et barn arves ikke på samme måte som en ting, og barnevernet vil alltid prøve å finne noen som passer til barnets behov og som kanskje bor i samme miljø som barnet har bodd, sier han.
Brindem bekrefter dette.
- Når saken kommer opp i retten, vil også barnet ha uttalerett. Jo eldre barnet er, jo mer vekt legges på det barnet sier, forteller han.
Også han forteller at retten vil legge vekt på hva avdøde mener er mest riktig for barnet dersom de har gitt skriftlig uttrykk for dette.
- Alt i alt vil det være en helhetsvurdering retten må foreta, og retten vil da legge vekt på hva som er best for barnet, sier han.
Slekt, venner eller gudforeldre
I praksis tror Anwar at det som regel er slektninger som tar seg av barn som har mistet begge sine foreldre.
- Besteforeldre, tanter, onkler eller kanskje gudforeldre kommer da gjerne inn i bildet. Det å være faddere eller gudforeldre er jo i utgangspunktet en rent symbolsk handling ved dåpen, og betyr ikke at man har et spesielt ansvar hvis foreldrene dør. Det er jo likevel en fin tanke at man har gudforeldre som faktisk gjør det, sier han.
Les også:
Får sinte foreldre sinte barn?
