Kosthold og atferdsendringer
De var sinte og stressa, og sov dårlig
Tone Bjørnson Aanderaa, mannen og barna på 9, 8 og 5 år la om kostholdet og fikk tilbake overskuddet, energien og et stabilt humør.
- Vi var humørsyke og tappet for energi hele gjengen, forteller Tone Bjørnson Aanderaa om tiden da bekymringer preget hverdagen.
Hun er helsesøster, kostholdsveileder og driver nettstedet Lillevenn.no der hun tilbyr fødselskurs, barsel, ammehjelp og kostholdsveiledning.
Raserianfall om natten
Tone er også mor til tre jenter på 9, 8 og 5 år og har selv opplevd hva feil mat kan gjøre med en familie. En av døtrene slet nemlig med et ekstremt sinne. Det begynte allerede i toårsalderen og i starten så foreldrene på det som vanlig trass.
De tenkte at det naturlig ville gå over av seg selv. Men det ble ikke bedre med årene, det ble heller verre. Datteren hadde nattlige raserianfall rundt 80 prosent av nettene og det var en kamp å få henne til barnehagen om morgenen.
- Vi var veldig slitne og etter to år gikk vi ned for telling. Vi foreldre var ofte sinte, både på hverandre og på barna. Hele familien var presset og til slutt ble jeg sykmeldt av det, forteller Tone.
Dere med barn med melkeintoleranse eller allergi - hva gir dere istedet for melk? Spør en småbarnsmor i vårt forum Dinbaby.
Vanlig norsk mat
VURDERER DU DIETT TIL BARNET DITT?
FØR START
Kontakt fastlegen før du eventuelt begynner å gi barnet gluten- og kaseinfri kost. Helsetilstanden til barnet må utredes, også vekt- og vekstutviklingen. Fastlegen henviser til spesialisthelsetjenesten, hvis det er nødvendig. La en klinisk ernæringsfysiolog vurdere barnets nåværende kosthold og ernæringsmessige situasjon. Be legen ta blodprøve for å sjekke om barnet har cøliaki (sykdom i tynntarmen som skyldes intoleranse overfor gluten).
UTFORDRINGER
Vurder hvordan en streng diett vil fungere for hele familien. Det tar ekstra tid å planlegge, handle inn og lage maten. Barnet kan bli frustrert og spise mat som ikke et tillatt. Forholdet mellom foreldre og barn kan bli vanskelig.
KOSTNADER
Gluten- og kaseinfri diett er dyrere enn et vanlig kosthold. Særlig brød og mel er dyrere. Det finnes ingen offentlige støtteordninger i dag som dekker merutgifter, men det utredes om folketrygden skal yte grunnstønad dersom utprøvingen skjer i samarbeid med lege. Ved påvist cøliaki er stønadsreglene i folketrygden klare.
(Kilde: Sosial- og helsedirektoratet)
Som de fleste andre levde familien på vanlig norsk mat bestående hovedsaklig av melk og brød. Det falt aldri Tone inn at det kunne være maten som var skylden i familiens problemer.
Som helsesøster var hun jo selv opplært i hvor viktig melk er for barna. Men i 2009 kom hun over en artikkel om den danske familien Mauritson og boka "Kjernesunn familie".
- Jeg var langt nede, sårbar, stressa og desperat. Er det virkelig sånn livet skal være? tenkte jeg. Men etter artikkelen fikk jeg nytt håp. Tenk om det egentlig "bare" handlet om mat!
I februar 2010 la hele familien om kostholdet, på tross av at vanlige allergitester ikke ga noen utslag. Melk - og glutenintoleranse er nemlig ikke like lett å oppdage som allergi og cøliaki.
De begynte med å kutte ut melkeprodukter. Etter to uker sluttet jentene å hoste om natten og foreldrene ble kvitt sine tette neser og snorkeplager. Døtrene hadde også vært mye plaget av urinveisinfeksjon, dette forsvant også.
Glutenfri og mindre sint
Familien fikk mer overskudd, men aggresjonen var der fremdeles. Etter et halvt år kuttet de også ut gluten og etter noen uker fikk de "en helt ny jente". Sinnet til datteren var borte.
- Vi hadde hatt det så tøft de siste årene, så det var fantastisk å se at sinnet plutselig forsvant. Samtidig var det så vondt å føle at jeg ikke hadde taklet barnet mitt, sier Tone Bjørnson Aanderaa til Foreldre.no
Familien måtte gå veien selv og det har kostet. Tone var i permisjon med barn nummer tre da de la om kosten. Det var til stor hjelp, for det krevde en del å gjøre store endringer, lage mat fra bunnen og bake eget brød. Etter hvert fikk hun hjelp av en kostholdsveileder og det gjorde omleggingen enklere.
- I tillegg har min mann hele veien stått bak meg og vi merker det er lettere når vi er to om dette, forteller Tone.
Morfinlignende virkning
Karl-Ludvig Reichelt, overlege og nevrokjemiker ved pediatrisk forskningsinstitutt ved Rikshospitalet, er blant dem som står bak teorien om at melk og gluten har negative effekter på barn med intoleranse.
Dette gjorde familien Bjørnson Aanderaa
- Kuttet ut melkeprodukter
- Kuttet ut gluten
- Kuttet ut sukker
Dette ble resultatet:
- Etter to uker sluttet jentene å hoste om natten
- Foreldrene ble kvitt sine tette neser og snorkeplager
- Urinveisinfeksjonen som døtrene var plaget av forsvant
- Familien fikk mer overskudd
- Stabilt humør
- Sinnet til datteren ble borte
- De er sjelden syke
- De har renere hud
- De har stabil vekt
- De sover godt
Teorien går ut på at noen mennesker mangler evnen til å bryte ned melkeproteinet kasein og gluten i korn. Hos disse dannes det molekyler, kalt peptider, som tas opp i blodet og når hjernen. Peptidene fra melk og gluten har en morfinlignende virkning i nervesystem og hjerne, og leder blant annet til hyperaktivitet og mentale forstyrrelser.
Reichelt har i en rekke studier og publikasjoner vist at en del barn med adferdsproblemer, hyperaktivitet, ADHD og autisme har forhøyede nivåer av peptider fra melk og gluten i blodet. Han har utviklet en metode for analyse av urin som gjør det mulig å måle peptidnivået.
- Man kan også få proteinintoleranse i en mildere form, som ADD, der hyperaktivitet mangler, og Asperger, som er en slags lightversjon av autisme, har han tidligere uttalt til Foreldre & Barn i artikkelen om Leo (4) og Ask (3) som fikk nye liv da de kuttet melk og gluten.
Ta urinprøve først
Reichelt har forsket på proteinintoleranse siden 1978, og har gjort fire studier med diett og peptider, blant annet i samarbeid med forsker Ann Mari Knivsberg og spesialpedagog Magne Nødland ved Lesesenteret i Stavanger. Flere studier, blant annet av Robert Cade ved Universitet i Florida, viser det samme.
- Før man begynner å legge om kosten, anbefaler jeg å ta en urinprøve som kan påvise proteinintoleranse. Kostomlegging er unødvendig for de fleste. Det er ikke farlig å utelukke melk og gluten fra kosten. For å kompensere, anbefaler vi tran, C-vitaminer, kalsium, multivitaminer og enzymer.
Hvis man har fått påvist proteinintoleranse, er det viktig å holde seg på streng diett. Gluten inneholder femten opioide strukturer, så selv små diettbrudd er uheldig. Melkeproteiner har ikke like mange, så der er bruddene ikke fullt så problematiske. Hvor lenge virkningen sitter i etter et diettbrudd, er individuelt.
- Hvordan virker e-stoffer og sukker inn på personer med proteinintoleranse?
- E-stoffer hemmer nedbrytningsevnen og vil derfor forverre tilstander som ADHD. Sukker kan gjøre tarmen irritert hvis man ikke kan spalte det, for eksempel ved laktasemangel.
Han forteller at det er usikkert om man kan "vokse av seg" proteinintoleranse.
- Det virker som noen blir bedre etter puberteten, men de fleste blir da verre. Dette vet vi ikke sikkert.
Pasta ødela
En dag ville Tones datter spise pasta sammen med de andre barna.
Hun hadde vært fin så lenge, så foreldrene tenkte det ikke ville gjøre noen skade. Men den natten ble jenta fly forbanna.
- Det var så sterkt å oppleve. Både mannen min og jeg ble da sikre på at vi hadde gjort det riktige, sier Tone til Foreldre.no
Helsesøsteren mener det er lite kunnskap om matintoleranse - både blant leger og helsesøstre. Det er heller ikke så lett å avdekke dette ved vanlige urin- og blodprøver.
Etter at familien selv la om kosten, har Tone utdannet seg til kostholdsveileder og de siste årene har hun veiledet både barn og voksne. Hun mener det er veldig viktig at småbarnsforeldre lærer om denne problematikken.
Usikker til tider
Men det er ikke bare lett å legge om kosten. Barn vil ikke være annerledes, og Tone er selv vært usikker på hva døtrene kan spise.
Hun er bevisst på sukkerinntaket, også når det kommer til juice og frukt. Tone er opptatt av at barna skal få i seg nok naturlig fett, det er viktig for både hjerne og syn.
Hun passer på at familien får i seg nok kalsium gjennom andre kilder enn melk, og gir både olivenolje, havremelk, kokosmelk, omega 3-olje og Sanasol hver dag. Til frokost er serverer hun gjerne omelett, gulrot, smoothie eller en "shake med bær". Hun baker både knekkebrød og nøttebrød og til lunsj går det gjerne i middagsrester.
- Dette kan kanskje høres strevsomt ut, men middagsrestene gjør seg selv og bakingen gjøres en gang pr uke, det tar rundt 45 minutter. Det er også lettere å få til dette fordi den beste bonusen vi har fått, er økt overskudd, forteller Tone.
I fjor sommer "slapp de opp litt" og gluten var tilbake på menyen. Men denne gangen fikk datteren mindre symptomer av inntaket. Sinnet var ikke så uttalt som tidligere.
- Da måtte jeg gå en runde meg med selv. Jeg er en engasjert person og jeg begynte å tenke på hva jeg overfører av følelser angående mat til barna mine. Jeg vet dette er den riktige veien å gå, samtidig som jeg ønsker at barna skal få et normalt forhold til mat, understreker Tone Bjørnson Aanderaa.
Ragnhild Skari Iuell er lege ved Balderklinikken. Hun bekrefter at maten vi spiser kan virke inn på humøret vårt - både i positiv og negativ forstand.
Mange mener at det finnes sammenhenger mellom inntak av ulike matvarer og atferden hos enkelte mennesker.
- I den vestlige verden er det stadig mer fokus på hva vi spiser og hva dette gjør med kroppen vår. En teori er at matvarer som inneholder gluten fra ulike melsorter eller kasein fra melk kan gi enkelte personer en såkalt proteinintoleranse. Min erfaring er at det noen ganger er en helt klar sammenheng mellom atferd og mat, sier Ragnhild Skari Iuell.
Hun henviser til Norsk protein-intoleranseforenings hjemmeside der det står at matvarene kan gi symptomer som dårlig sosial fungering, økt eller redusert aktivitetsnivå, konsentrasjonsproblemer, aggresjon, depresjon, lærevansker, overømfintlighet og sengevæting - og at mange enkeltindivider påstår at de har fått et helt nytt liv etter oppstart på glutenfrie og melkefrie dietter.
- Teorien er at gluten- og melkeproteinene ikke fordøyes tilstrekkelig i tarmen før det tas opp i kroppen. Gluten- og kaseinproteinene brytes bare delvis ned og danner peptider som kalles casomorfiner og gluteneksorfiner. Disse stoffene vil kunne virke på sentralnervesystemet - og dette gir endringer i atferd, forklarer legen til Foreldre.no
Søk profesjonell hjelp
I dag finnes det ikke prøver som sikkert kan utelukke om man har matvarereaksjon eller ikke. Legen råder derfor foreldre som mistenker at barnet reagerer på mat til å prøve probiotika. Dette vil bedre tarmbarrieren.
- Probiotika er levende bakterier som man kan tilsette tarmen enten ved å svelge en kapsel eller ved at de er tilsatt i forskjellige melkeprodukter som blant annet Biola og ulike typer yoghurt. Disse bakteriene hører til den naturlige tarmfloraen og de hindrer farlige bakerier i å formere seg i tarmen. Studier tyder også på at den naturlige tarmbakteriefloraen spiller en stor rolle i utviklingen av immunologisk toleranse i forhold til antigener som når tarmen gjennom maten, forklarer Ragnhild Skari Iuell.
Hun advarer mot å sette barn på diett uten å ha gjennomført en grundig utredning i samråd med lege.
- Ta kontakt med en lege som er oppdatert og interessert i mat og barn. Legen vil undersøke barnet og dere kan bli enige om hva slags utredning som er aktuell. Barn som vokser og utvikler seg er spesielt sårbare for feil ernæring.
Hun forteller at det kan være aktuelt med kostutprøvinger, såkalte eliminasjon/provokasjons-dietter og at slike dietter alltid bør gjøres i samarbeide med lege og/eller ernæringsfysiolog.
Eliminasjons/provokasjons-diett går ut på at en i 2-4 uker eliminerer den/de aktuelle matvarene og observerer hva som skjer med barnet. Etter 2-4 uker provoserer en så med en og en matvare for å se om barnet reagerer på noen av matvarene. Deretter gjør en sammen med lege/ ernæringsfysiolog en vurdering av hva barnet skal spise videre de neste 3-6 månedene.
Er ikke ekstrem
Selv om familien Bjørnson Aanderaa er forsiktig med sukker, får døtrene lørdagsgodt som andre barn. De drikker ikke melk, men spiser brødskiver på skolematen. I bursdager får de spise det som blir servert. Tone synes det er greit å ikke være konsekvent hele tiden, siden barna ikke er allergiske og har vagere symptomer nå enn før.
- Det er viktig at det er en balanse. Man må kanskje gå til en ytterlighet før man kommer til midten. Jeg inngår hele tiden kompromisser med barna og prøver heller å lære dem andre måter å lage god mat på, også kaker og godteri, sier helsesøsteren.
Til andre foreldre som er i samme situasjon ønsker hun å formidle at de er gode nok!
I dag lever familien et bedre liv med mer stabilt humør og mer overskudd. De er sjelden syke, har renere hud, stabil vekt, sover godt og er ikke i tvil om at dette har sammenheng med hva de spiser. Hun råder foreldre i lignende situasjon til å ta små skritt om gangen, ha gode støttespillere med seg, samt å oppsøke en fagperson som kan hjelpe deg på veien.
En sliten mor må ta på sin egen oksygenmaske først og slik blir det med maten også. Sørg for å få et stabilt blodsukker selv, først da kan du hjelpe dine barn.
- Det er viktig å informere om hva matvareintoleranser innebærer. Sliter barna med atferdsproblemer kan det være verdt å sjekke ut om det er maten som er problemet - selv om det ikke slår ut på blodprøven. Sjekk nettsiden utenglutenogmelk.no info for symptomlister, oppfordrer helsesøsteren.
Les også:
Slik får du barn som spiser alt
Aggresive barn er mammas feil.
Klarer du denne quizen er du trolig lege.
