Miljøgifter
- Vi kan ikke akseptere at det finnes risikostoffer i hverdagsprodukter
Vær obs på miljøgiftene barna dine omgir seg med.
Det har lenge vært kjent at det finnes miljøgifter i produkter som barn omgir seg med. Hvilke produkter finnes de i, hvordan skader de og hva kan du som forelder gjøre?
- Vi finner kjemiske stoffer som kan være skadelige i nesten alle typer produkter. Det kan være i alt fra leker og elektronikk, til klær og kosmetikk. Vi utsettes for mange ulike kjemikalier hver dag – fra forbrukerprodukter, fra lufta vi puster og fra maten vi spiser, forteller Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet.
Plast og elektronikk kan inneholde miljøgifter
Håkon E. Larsen, seksjonsleder i produktseksjonen i Miljøgiftavdelingen i Miljødirektoratet, forteller at selv om det finnes miljøgifter i mange produkter barn omgir seg med, betyr det ikke alltid at produktene er farlige for dem.
- Mange produkter til barn er dessuten strengt regulert med hensyn til kjemikalier, dette gjelder for eksempel leketøy, smokker og spise- og drikkeredskaper, sier han og fortsetter:
- Noen produkter kan imidlertid likevel inneholde stoffer som kan være farlige for barna dersom de lekker ut, eller barna kan få de i seg eller kommer i kontakt med dem på en måte som kan være skadelig.
Han trekker frem elektronikk som eksempel på en produkttype som inneholder mange farlige stoffer.
- Men elektroniske produkter beregnet til å brukes av barn skal være konstruert på en slik måte at barna ikke utsettes for de skadelige stoffene, sier Larsen.
Også mange typer plast, skumplast og gummi kan inneholde tilsetningsstoffer med uønskede egenskaper, som hvis de lekker ut kan være potensielt helseskadelige.
- Dette er for eksempel fargestoffer, flammehemmere, stabilisatorer, antioksidanter og skummidler, eller det kan være rester av stoffer fra produksjonen, sier han og legger til:
- For plastprodukter som er spesielt beregnet på barn, er det grenser for innhold og utlekking av farlige stoffer fra plasten.
Miljøgifter i tekstiler
Også en del tekstiler kan ifølge Larsen kunne inneholde rester av stoffer fra produksjonen, for eksempel fargestoffer, fikseringsmidler og lignende, og noen vannavstøtende tekstiler vil dessuten kunne inneholde impregneringsmidler som kan være skadelige.
- Det kan være skadelige stoffer også i malingen som er brukt på produkter, og det kan finnes konserveringsmidler med uønskede egenskaper i en rekke produkter til barn, som for eksempel kosmetikk, hobbyprodukter, noen leker og lignende.
Bekymringsfullt med små mengder miljøgifter over tid
Ifølge Larsen omfatter miljøgifter/giftstoffer mange kjemiske stoffer og stoffgrupper, som har som fellesnevner at de kan ha en skadelig effekt på menneskers helse og/eller på miljøet.
- Slike skader kan for eksempel gi akutt giftige skader, allergier, hudskader og hormonforstyrrelser. Stoffer kan være kreftfremkallende, gi skade på reproduksjonsevnen eller skade arvestoffet, sier han.
- I faste produkter er det sjelden at det er noen risiko for akutt forgiftning eller akutte reaksjoner - vi er mer bekymra for de stoffene hvor barna kan utsettes for små mengder over lang tid, der effekter først kan forekomme seinere i livet. Dette gjelder for eksempel kreftfremkallende stoffer, hormonforstyrrende stoffer eller stoffer som kan skade forplantningen, legger Larsen i Miljødirektoratet til.
Det finnes mange stoffer i omløp som kan ha disse egenskapene. Nettstedet Erdetfarlig.no har satt opp en liste over disse stoffene, og andre som kan ha helseskadelige effekter. Bly, ftalat, kvikksølv, siloksan og triklosan er noen av produktene som står på listen.
Hormonforstyrrende stoffer
Flesland i Forbrukerrådet opplyser om at selv om vi kjenner egenskapene til en rekke kjemiske stoffer, vet vi fremdeles lite om cocktaileffekten av ulike helse- og miljøskadelige stoffer.
- Det vil si hvordan de påvirker oss og naturen i kombinasjon med hverandre. Dessuten oppdages det stadig nye, farlige stoffer. Arbeidet med å forby eller begrense bruken av stoffene tar for lang tid.
- Hormonforstyrrende stoffer gir spesiell grunn til bekymring, da disse er for dårlig regulert i dag. Dette er stoffer som kan øke sjansen for kreft, diabetes og barnløshet. Vi kan ikke akseptere at det finnes stoffer forbundet med risiko i hverdagsprodukter, sier hun.
Skadelige stoffer har en funksjon
Men selv om man kjenner til de skadelige effektene av mange stoffer, så blir de likevel ikke fjernet. Det skyldes blant annet at stoffene har en funksjon i produktet.
- Blant annet flammehemmende stoffer som skal forhindre at produkter tar fyr, som for eksempel i elektronikk, sier Håkon Larsen og legger til:
- Så har du tungmetaller som er nødvendig for at produktet skal fungere, og plastmyknere og andre tilsetningsstoffer som gir plastprodukter ønskede egenskaper. Det kan være antioksidanter eller konserveringsmidler, impregneringsmidler, fargestoffer med mer, eller det kan være biprodukter eller forurensinger fra produksjonen.
Ikke alle er like flinke til å ta ansvar
Flesland opplyser om at de farligste stoffene blir forbudt eller bruken av dem blir strengt regulert gjennom lovverket, men mye av det vi kjøper er laget i land der farlige stoffer er langt dårligere regulert enn for eksempel i Norge.
- Dermed kan vi få importerte varer til Norge som inneholder stoffer som ikke er tillatt her. Mange produsenter og handelskjeder tar ansvar, men ikke alle er like flinke, sier hun.
I mange tilfeller vil det ifølge Larsen være mulig å fjerne eller bytte ut de skadelige stoffene, men ikke alltid.
- Produsenter og importører har ansvar for at regelverket overholdes og mange produsenter er også bevisste dette, og forsøker i den grad det er mulig å lage produkter som inneholder eller avgir skadelige stoffer i så liten grad som mulig. Andre igjen er kanskje ikke like bevisste eller klar over hva materialene de bruker inneholder. Dette vises blant annet i resultater fra tilsyn.
Dette kan du som forelder gjøre
For en miljøgiftfri hverdag for barna dine, råder Flesland deg til å kjøpe produkter merket med Svanen eller Blomsten dersom det finnes.
- Vi har stor tillit til Svanemerket. De stiller strenge krav til hele livssyklusen – fra råvare og produksjon til bruk og avfall. Se også testene vi gjør i Forbrukerrådet av ulike produkter som håndsåper, solkrem og annet. Og, kjøp leker som er CE-merket, sier hun.
Svanemerket er en miljømerkeordning som vurderer alle ledd i produksjonen av et produkt, og som også stiller krav til innhold av helse- og miljømerkede stoffer i produktene.
Disse kravene er ifølge Larsen gjerne strengere enn de lovpålagte kravene, siden merkeordningen er en frivillig sertifiseringsordning.
- Vi anbefaler å velge svanemerkede produkter der dette finnes, og å etterspørre svanemerkede produkter der det ikke finnes.
- Still krav til produsentene
Utover dette mener Larsen at forbrukere har krav på å informasjon om et produkt inneholder stoffer som kan medføre skade på helse og miljø.
I de tilfellene der det ikke er krav om merking på produktet, kan forbrukere be om at informasjon om innhold av farlige stoffer fra forhandler, importør eller produsent.
- Men du kan ikke alltid regne med å få svar fra en forhandler i kjøpsøyeblikket. Noen produkter har krav om merking, enten i form av en innholdsfortegnelse eller i form av advarselsmerking, dersom produktet inneholder visse typer stoffer. Det er derfor alltid lurt å lese merkingen på produkter, der det finnes, utdyper Larsen.
Han legger til at Miljødirektoratet ofte råder foreldre til å handle fra anerkjente forhandlere, og unngå gateselgere, markeder og lignende, og dessuten å utvise skjønn når det gjelder netthandel.
- Men anerkjente forhandlere og kjente merker er ingen garanti for at produktene er giftfrie eller trygge. Dersom det finnes miljømerkede alternativer, for eksempel svanen eller EU-blomsten, kan det være lurt å velge disse.
- Oppbevar farlige produkter utilgjengelig for barna
Håkon Larsen forteller at mange skader som skjer med giftstoffer og barn, er akutte forgiftninger fordi barn har fått i seg kjemikalier som står usikret i hjemmet, som for eksempel vaskemidler, løsemidler, maling og lignende.
- Det viktigste foreldre derfor kan gjøre for å unngå dette er å oppbevare slike produkter utilgjengelige for barna, og ikke bare stole på at barnesikringen på korken virker.
Når det gjelder miljøgifter med mer langsiktig virkning, som man oftere finner i faste produkter, kan foreldre bidra til å redusere at barna utsettes for disse ved å bruke produktene slik de er tenkt å brukes, og å lese og følge bruksanvisninger, aldershenvisninger og sikkerhetsinstrukser.
- Særlig gjelder dette for små barn, som ofte putter ting i munnen. En enkel ting man kan gjøre er for eksempel å ikke la barna arve gamle mobiltelefoner og annen "voksenelektronikk" for å ha i lekekassa. Disse er ikke produsert etter de samme strenge sikkerhetskravene som leketøy som er beregnet på barn, og inneholder en god del miljøgifter, sier Larsen.
- Styr unna produkter som lukter sterkt av parfyme eller kjemikalier
Andre enkle ting du ifølge seksjonslederen kan gjøre som forelder, er å ikke varme mat i beholdere som ikke er spesielt laget for å varme mat.
- Unngå også å kjøpe produkter til barn som lukter sterkt av parfyme eller kjemikalier, og vær restriktiv med bruken av antibakterielle midler og produkter, samt å vaske nye tekstiler før de tas i bruk, sier Larsen.
Regjeringens og EU-kommisjonens arbeid
Det jobbes både i EU og i regjeringen for å stramme inn regelverket, men så langt mener Randi Flesland at man i EU-sammenheng er et stykke unna for å etablere et regelverk som er forbrukervennlig, og som gjør det enkelt for produsentene å følge uten at de tar snarveier.
På nasjonalt nivå har regjeringen lagt frem en handlingsplan for å stanse utslipp av miljøgifter.
- Barn og gravide er vektlagt i handlingsplanen, spesielt med fokus på miljøgifter i produkter ,og tilsyn med miljøgifter i produkter beregnet for barn og gravide, forteller Håkon Larsen.
Flesland mener Miljødirektoratet gjør en god jobb, men at vi trenger mer ressurser til tilsyn av produkter i markedet, mer midler til arbeidet for strengere regulering, bedre forbrukerinformasjon og mer midler til forskning og overvåkning.
- Vi hadde håpet at handlingsplanen ville gi et løft og gi et taktskifte i arbeidet mot kjemikalier. Det skjedde ikke, sier hun.
Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook.
Denne saken ble første gang publisert 31/10 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.