Barn får ikke kontroller de har krav på

Norske helsemyndigheter ønsker at alle spedbarn og barn regelmessig skal bli kontrollert på en helsestasjon.

Dette for å være sikker på at barnet utvikler seg som det skal og holder seg friskt.

Ved disse kontrollen blir barnet veid og målt, lege eller helsesøster sjekker blant annet barnets syn, hørsel og motorikk, og foreldrene får veiledning angående ernæring og stell.

Kutter i antall kontroller

Nå melder helsesøstre over hele landet om stort press på tjenesten. Lovpålagte oppgaver blir ikke utført og tilgjengeligheten for brukerne blir for dårlig, ifølge Norsk Sykepleierforbund.

Helse- og velferdsetaten i Oslo har gjort en kartlegging: ingen av Oslos bydeler oppfyller Helsedirektoratets forskrift om 14 konsultasjoner for hvert barn fra fødsel til skolestart.

Det innebærer blant annet at kontroller som barna har rett på, blir kuttet, og at hjembesøk etter fødsel blir nedprioritert.

Er du fornøyd med tilbudet fra din helsestasjon? Stem i pollen nederst i saken.

Ikke bare Oslo

Astrid Grydeland Ersvik, leder av Landsgruppen av helsesøstre NSF, representerer landets helsestasjoner. Hun liker ikke utviklingen.

- Dette gjelder ikke bare Oslo. Jeg kjenner til at flere kommuner kutter ut kontroller. Mange tilbyr heller ikke hjemmebesøk til alle, bare til førstegangsfødende. Helsedirektoratets veileder med anbefaling om 14 kontroller av barnet før skolealder er gjort ut fra en faglig vurdering, sier hun til Foreldre & Barn.

Det er lagt opp til flest kontroller første leveåret, da går utviklingen hos barnet så fort at det er viktig å følge barnet tett. Små endringer kan få store konsekvenser på kort tid.

Mangel på ressurser

Grydeland Ersvik mener det også settes av for liten tid til hvert barn. Enkelte steder varer kontrollen bare 15-20 minutter, noe som er svært knapt med tanke på at den gjerne også inkluderer vaksine.

Det at enkelte kommuner og bydeler nå velger å ikke tilby hjembesøk til nyfødte eller kalle barnet inn til toårskontroll, skyldes for lite ressurser og for få helsesøstre.

- Det jeg har fått høre fra kollegaer, er at for liten tid er en utfordring. Det er særlig stort press i de store kommunene, sier Grydeland Ersvik, som mener at helsestasjonene får pålagt stadig nye oppgaver og ansvar, uten at bemanningen økes tilsvarende.

Ifølge Grydeland Ersvik viser brukerundersøkelser at det store flertallet av foreldre i stor grad er fornøyde når de først får et tilbud fra helsestasjonen.

Men stadig flere klager på at de ikke får det tilbudet de faktisk skal ha.

Det kan for eksempel være vanskelig å komme gjennom på telefon, og helsestasjonen, som skal være et lavterskeltilbud, oppleves som lite tilgjengelig.

Alvorlige konsekvenser for barnet

Konsekvensene kan bli alvorlige for barnet som ikke får den nødvendige oppfølgingen.

Et eksempel er at det stadig er flere spedbarn som blir lagt inn på sykehus fordi de er dehydrerte.

- Ferske mødre skrives ut fra barsel før ammingen har kommet ordentlig i gang. Om det da tar over to uker før helsesøster kommer på hjembesøk, øker risikoen for at barnet blir uttørret om ammingen ikke fungerer. Det var spesielt et tema i fjor sommer, ifølge Grydeland Ersvik.

Oppfordrer foreldre til å klage

Også mindre akutte problemer kan oppstå.

Grydeland Ersvik mener det eksisterer en holdning blant kommunepolitikere at det «ikke er så farlig» at konsultasjoner kuttes. Men fanger man opp fysiske eller psykiske problemer hos barnet tidlig nok, er det enklere å behandle enn om det går mange år før de oppdages.

- Kutter helsestasjonen ut toårskontrollen, er det svært lenge til neste undersøkelse, som er fireårskontrollen. Det skjer veldig mye på to år i et barns liv, sier hun, og mener at foreldre må bli flinkere til å klage.

- Kontrollene på helsestasjonen er et helsetilbud som barn har rett til og krav på. Opplever foreldre at barnet ikke blir kalt inn til kontroller, eller det ikke settes av tilstrekkelig tid på hver kontroll, bør de klage til kommuneledelsen, helsetilsynet i fylket eller pasientombudet, oppfordrer Grydeland Ersvik.

Blir ikke barnet kalt inn til kontroll når det skal, kan du gjerne ringe og etterspørre innkallelse. Helsestasjonen har plikt til å informere foreldre om at de ikke tilbyr kontroll, og hvorfor.

Klag høyt opp i systemet!

- Selv om foreldre selv tar kontakt med helsestasjonen og til slutt får den oppfølgingen de har krav på, er det også viktig at de tar kontakt med sitt lokale pasient- og brukerombud, sier Knut Fredrik Thorne, pasient- og brukerombud i Akershus.

Han mener det er viktig at foreldre melder fra, slik at pasientombud rundt i landet kan kan imot klager og formidle dem videre til Helsetilsynet. På den måten kan vi registrere dette som et samlet problem i hele landet og få gjort noe med det.

Ikke alle som tør

Selv om du har ringt din egen helsestasjon og fått det du har krav på for ditt barn, råder han foreldre til å melde fra.

- For mange kan det av ulike årsaker være en uoverkommelig oppgave å ringe til helsestasjonen og be om en time. Dette kan gi dramatiske konsekvenser fordi vi vet at helsestasjonen ofte er stedet der helse- og omsorgsproblemer først blir fanget opp. I solidaritetens navn bør alle foreldre hjelpe til å melde fra til lokale instanser dersom de ikke får helseoppfølgingen som barna deres har krav på, sier han.

Les også:

Derfor trenger babyen kroppskontakt

Slik er barnets språkutvikling

Denne saken ble første gang publisert 02/09 2011, og sist oppdatert 29/04 2017.