Anna Beate veide 150 kilo

- Da jeg gikk gravid med eldstemann Emre (5), tenkte jeg: Jippi, nå kan jeg spise akkurat det jeg vil! Det endte med at vektnålen viste 150 kilo, forteller Anna.

Å endre livet sitt er ikke lett. For Anna er det en stille kamp, som utkjempes hver dag i hodet hennes.

Det ligger i de små tingene, i de hverdagslige gjøremålene, måltidene og aktiviteten. Der hvor valgene tas.

For eksempel hvilken frokostblanding man velger. Noen av dem inneholder så mye sukker at de nærmest kan regnes som godteri.

Heldigvis har Anna funnet noen strategier og et tankegods som hjelper henne i kampen - planlegging og atter planlegging. Men det er likevel ensomt - hun må gjøre det på sin måte.

- Jeg tror det hele startet med at jeg som en av fire søsken alltid fikk tilmålt godteri - jeg kunne aldri spise så mye jeg ville. Jeg har alltid vært veldig glad i og opptatt av mat. Så da jeg flyttet for meg selv ble det sånn at jeg alltid måtte passe på at jeg hadde nok av alt - ikke minst godteri.

- Jeg kunne hamstre inn voldsomme mengder - i tilfelle jeg ville ha mer, så doblet jeg mengden jeg hadde valgt ut, også måtte jeg kjøpe enda mer i tilfelle vennene mine skulle ha godteri, også. Jeg mistet kontrollen på inntaket, sier Anna.

Hørte på feil råd

Da hun senere i livet møtte ektemannen Gani, og etterhvert prøvde å bli gravid, så gikk det veldig fint - men hun spontanaborterte. Det satte et støkk i henne, men hun snakket seg ut av sorgen og skuffelsen med nære venner og familie - og det viste seg at flere hadde opplevd det samme. Man bare prater ikke om det.

- Samtidig ble jeg opptatt av tanken på å unngå å oppleve det igjen, og leste alt jeg kom over på nettet. Det var mange rare råd og historier, og jeg skulle ønske at jeg hadde latt være. Det er mange myter, som får leve fritt og uimotsagt på mange nettsider - som at man ikke skal trene når man er gravid, i hvert fall ikke hardt. Det er jo bare tull, smiler hun.

Så da hun ganske kort tid etter spontanaborten ble gravid igjen, hadde hun funnet nok av grunner til å sette seg til rette i sofaen og kose seg.

- Jeg ble så tung at jeg måtte planlegge slik at jeg bare måtte gå ned og opp trappene i blokken vår én gang om dagen - jeg klarte ikke mer, sier Anna med alvor og latter på en gang.

Tungt å være tung

Vekten begrenset henne, hun orket ikke gjøre så mye. Og etter at Emre kom til verden, var det hun som skulle ta vare på den lille gutten mens pappa Gani var på jobb. Hun husker blant annet hvordan hun slet seg opp en slak bakke rundt Østensjøvannet, pustet og peste, mens en annen mamma kom joggende forbi med vogn mens hun snakket i mobiltelefonen. Alt hun gjorde opplevdes tungt og slitsomt.

- Vi begynte å prøve på nummer to kort tid etter at Emre ble født. Jeg tok keisersnitt etter å ha blitt satt i gang på overtid, og brukte tid på å komme meg etter inngrepet. Å bli gravid gikk greit, men jeg mistet barnet tre ganger på rad - og det var en kjempebelastning, forteller hun.

- Heldigvis har jeg en fantastisk fastlege, som ser meg, men som ikke duller med meg, heller. Jeg skjønte jo at det hadde med vekten min å gjøre, og jeg fikk mye skyldfølelse. Jeg skammet meg og var også veldig redd for at Emre skulle bli mobbet fordi jeg var tjukk. Det var hovedmotivasjonen min for å miste vekt.

En ny start

Da Anna ble med på "En ny start" på TVNorge hadde hun klart å slanke seg flere kilo allerede. Men slanking fungerer ikke for henne. Det har hun prøvd før, og hun går opp igjen etter en måned. Det Kari Jaquesson lærte henne var å endre hele livsstilen sin - og at alt starter med hva som foregår i hodet.

- Noe av det første hun tok tak i var skammen jeg følte over vekten min. Det var en lettelse, for jeg har hatt svart belte i dårlig samvittighet. Jeg kan kjenne på det fremdeles, men det har blitt mye bedre, smiler hun.

Da Anna begynte å trene og bevege seg gikk det ikke lang tid før hun ble gravid igjen - og denne gangen gikk det bra. Hun beskriver det som en fantastisk mestringsfølelse.

- Det føltes som en utrolig seier, at kroppen min kunne klare dette, og svangerskapet med Sara (snart 2) var helt annerledes enn da jeg gikk med Emre. Jeg ble fulgt opp av en personlig trener og en kostholdsekspert, og de ga meg hele tiden tilbakemelding på hva jeg kunne trene, og hva jeg kunne spise.

- Fødselen ble også denne gangen igangsatt, og endte med keisersnitt, men jeg følte meg utrolig sprek rett etterpå. Jeg hadde kun én overnatting på sykehuset, det var som om jeg ikke kunne vente på å komme hjem og sette i gang med livet mitt som tobarnsmor, sier hun.

Jobber seg nedover

Anna har sakte, men sikkert mistet over 60 kilo, og er jevnt, men trutt på vei nedover. Hun er ikke i tvil om hva det skyldes - planlegging, gode rutiner, og at hun hver dag tar de riktige valgene.

- Jeg vet hva slags mat vi skal spise, og jeg er veldig opptatt av at barna skal spise riktig, og at de skal være med og lage mat. Jeg kunne ingenting om ernæring da jeg flyttet hjemmefra, så jeg forklarer hva proteiner og karbohydrater er, og hvilke matprodukter de finnes i.

- Også er jeg veldig opptatt av hverdagsaktiviteter. Jeg har ikke medlemskort ved noen treningssentre for det ender bare med dårlig samvittighet. Jeg vil heller få til aktivitet hver dag - å gå til barnehagen, ta trappen i stedet for heisen, å leke ute med barna og den type aktivitet. Mitt endelige mål har alltid vært å bli normal, å kunne være den mammaen jeg ønsker for barna mine - en aktiv mamma, som orker å være med på alt, smiler hun.

Vil alltid leve med det

Mens de andre deltagerne på "En ny start" satte seg mål om deltagelse i Birken og maraton, ville Anna bare bli "normal". Men hun har innsett at hun aldri kommer til å bli normal fordi hun bruker mat på samme måte som andre bruker rusmidler eller spill.

- Overvekt og mitt forhold til mat er noe jeg må leve med resten av livet. Hver dag utkjemper jeg en kamp i hodet mitt når jeg har lyst til å kjøpe sjokolade og søtsaker på Narvesen, som jeg går forbi til og fra jobb. Men jeg klarer å gå forbi. 

- For å unngå å kjøpe inn for mye mat har vi nå ukeshandel, hvor vi i forkant planlegger middager og all matlaging. På den måten unngår jeg mange fristelser, også sparer vi penger. I sommer klarte vi ikke å holde på de gode rutinene, så jeg gikk opp i vekt, men nå er endelig høsten her. Og livsstilsendringen vet jeg at jeg skal klare, det er slankingen jeg ikke får til, ler hun.

Når det gjelder motivasjonen hennes, er den helt tydelig i dag - etter å ha fått noen timer hos gestaltterapeut gjennom "En ny start".

- Jeg vil ned i vekt for min egen del. Og i dag tenker jeg at om Emre skulle bli ertet for vekten min, ja, så får han si at det er sånn jeg er. Jeg kommer aldri til å bli tynn, og han har allerede sett og erfart at folk kommer i alle farger, størrelser og former. Vi er ulike, og jeg er meg på min måte. Han skal slippe å kjempe mine kamper.

 

Denne saken ble første gang publisert 12/11 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.