Heia meg!

- Jukser du deg til et kroppsspråk som gjør at andre ser deg som mer selvsikker enn du egentlig er, blir du faktisk mer selvsikker, sier kroppsspråkekspert Live Bressendorf Lindseth.

Det kan være en korpskonsert, å skulle si noe på scenen under juleavslutningen eller en kort framføring foran klassen. For noen er det bare blåbær. For andre knyter det seg i magen, hendene skjelver, blikket synker i bakken og det eneste de vil er å gjemme seg.

Det er da det gjelder å jukse:

Tenk Supermann! Ut med brystkassa, opp med haka, hendene i siden eller armene triumferende i været.

Ved å innta en stilling som hjernen din forbinder med selvsikkerhet, lurer du den nemlig til å tro at du faktisk er det.

Dette er konklusjonene i et stort forskningsarbeid utført av professor Amy Cuddy ved Harvard Business School. Hun har forsket på kroppsspråk i en årrekke, og bestemte seg for å undersøke følgende spørsmål: Ettersom følelsene mine påvirker kroppens handlinger, kan kroppens handlinger også påvirke følelsene?

Med andre ord: Kan jeg jukse meg til økt selvsikkerhet?
Svaret hun kom fram til kalles "power posing", og er fascinerende effektivt.

Se Amy Cuddy snakke om forskningsprosjektet sitt på TED talks.
 

Kroppen påvirker følelsene

I utgangspunktet gjør du det allerede intuitivt: Hvis du har lykkes med en vanskelig oppgave, hva gjør du? Du strekker armene i været og jubler.

Denne bevegelsen er automatisk og universell, den ligger så dypt i oss at selv blinde mennesker som aldri har sett bevegelsen bli utført, gjør det. Professor Cuddy kaller dette en høystatus-stilling.

Motsatt: Hvis du føler deg liten og usikker, hva gjør du? Du kryper sammen. Ryggen krummer seg, haken og blikket vendes nedover, du gjemmer hendene i lommene eller holder armene rundt eller foran overkroppen.

Er du ekstra engstelig, finner den ene armen ubevisst veien opp til brystet og halsen din, som en slags beskyttelse mot det skumle som truer. Dette er så universelle, automatiske bevegelser at selv dyr gjør det. Ta en titt på sidemannen neste gang du ser en skummel film, så skjønner du tegninga. Dette klassifiseres som en lavstatus-stilling.

Amy Cuddy kom fram til fem såkalte "power poses" eller høystatus-stillinger vi inntar når vi føler oss selvsikre, vellykkede, trygge eller mektige: Vi strekker armene i været, setter hendene i siden, lener oss forover med hendene i bordplata, sitter bakoverlent med armene i kryss bak hodet, eller sitter med brede bein og tilbakelente skuldre.

Tilsvarende kom hun fram til fem forskjellige lavstatus-stillinger vi inntar når vi føler oss usikre, engstelige, små eller nervøse: Vi legger armene i kors, sitter sammensunket med senket blikk, gjemmer hendene i fanget, gjør oss smale ved å krysse armer og bein, eller holder armen foran brystet og hånden på halsen.

- Lat som til du blir sånn

Professor Cuddy lot en gruppe testpersoner innta de forskjellige stillingene i to minutter. Deretter målte hun testpersonenes nivå av forskjellige hormoner, blant annet testosteron. Resultatet var oppsiktsvekkende: Etter to minutter i en høystatus-stilling, hadde testosteronnivået hos testpersonene økt med 20 prosent. Etter to minutter i en lavstatus-stilling, hadde det derimot sunket med 10 prosent.

Testosteron er et av kroppens nøkkelhormoner når det gjelder selvsikkerhet, status og følelsen av makt.

Et annet er cortisol. Når cortisolnivået synker, blir vi bedre til å håndtere blant annet stress. Amy Cuddy oppdaget at når testpersonene hadde inntatt høystatus-stillinger sank cortisolnivået betraktelig, mens det steg etter to minutter i lavstatus-stilling.

Cuddys konklusjon var et tydelig svar: Ja, kroppen kan påvirke følelsene våre. Ja, vi kan jukse oss mer selvsikre gjennom bevisst bruk av kroppsspråk.

Ikke bare kan vi lure følelsene våre til å bli tryggere og mer selvsikre på bare to minutter, vi kan også påvirke hvordan andre oppfatter oss. Testpersoner som hadde inntatt høystatus-stillinger i to minutter før et arrangert jobbintervju, hadde markant større sjanse for å bli tilbudt jobben enn de som hadde inntatt lavstatus-stillinger.

- Lat som til du blir sånn, er derfor Cuddys oppfordring til alle som sliter med lav selvtillit.

 

- Nyttig redskap

Hvis du inntar Supermann-stillingen i to minutter før du skal gjøre noe du gruer deg til, blir du altså ikke bare mindre nervøs og usikker, du øker også sannsynligheten for at det skal gå bra.

Live Bressendorf Lindseth er en av Norges fremste eksperter på kroppsspråk. Hun mener "power posing" er relevant for skolebarn som gruer seg til en prøve, en fotballkamp eller i andre situasjoner der selvtillit er en fordel.

- Power posing forutsetter en litt mer avansert tenkning enn en treåring kan klare, men barn i barneskolen kan ha utbytte av det, sier Bressendorf Lindseth.

Hun har selv jobbet med metoden med voksne, og mener det kan være et nyttig redskap for å kontrollere engstelige følelser.

- Power posing handler om å få kroppen til å overstyre følelsene, og kan ha en sterk effekt på hvordan følelser blir fastholdt gjennom kroppsspråket. Hvis du er redd eller engstelig, får du automatisk et kroppsspråk som fastholder og forsterker de negative følelsene, både i deg selv og gjennom hvordan du blir oppfattet av andre. Hvis vi derimot retter ryggen og løfter blikket, får vi bedre plass til å puste, og ser mer av verden og mulighetene rundt oss, sier hun.

Det både gjør oss mer selvsikre og trygge, og gir andre inntrykk av at vi er selvsikre og trygge, som igjen bidrar til å gjøre oss mer selvsikre og trygge. Det blir en god spiral.

Like viktig som god selvtillit, er god selvfølelse.

Kroppsspråk forteller mye

Selv om det generelle kroppsspråket er likt for barn og voksne, er barn mer tydelige i sitt kroppsspråk enn voksne. Et usikkert og utrygt barn vil med kroppen prøve å gjemme seg og bli mindre, omtrent som en skilpadde.

For barn som sliter med dårlig selvtillit og gruer seg til å gå på skolen, kan to minutters power posing om morgenen ha noe for seg, i følge kroppsspråkeksperten. Men hun understreker at power posing alene neppe kan endre tilværelsen til et barn som blir utsatt for plaging eller mobbing.

- Som et tillegg til andre tiltak kan det være bra, men det forutsetter at voksne snakker med barnet om hvordan de har det. Power posing handler om å overstyre negative følelser, men i vanskelige situasjoner der følelsene sitter dypt vil det ikke være mulig å kontrollere dem bare ved hjelp av kroppsspråk, sier Bressendorf Lindseth.

- Kroppsspråk kan dog fortelle veldig mye om hvordan et barn har det.

Denne saken ble første gang publisert 07/02 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.