Har du en pappa- eller mammadalt?

De fleste foreldre har vel opplevd å ha toåringen hengende etter seg i buksebenet. At ungen hyler og skriker når du forlater rommet, og det er bare er den ene av foreldrene som får lov til å hjelpe.

Tilknytningen til voksne foregår i barnets to til tre første leveår, og mange mener denne perioden danner grunnlaget for barnets senere utvikling av trygghet og sosial kompetanse.

Tolker faresignaler

I alderen 7 til 9 måneder er barn spesielt knyttet til omsorgspersonen. Da er de store nok til å skjønne at verden kan være skummel, og at det er tryggest hos den som det kjenner.

Rundt to årsalder har barnet en bedre forståelse av at den trygge basen er der selv om de utforsker verden.

Samtidig lærer de seg å tolke faresignaler mer detaljert - fremmede personer for eksempel. Dette kan føre til at det søker mer trygg base igjen.

Følg debatten i vårt forum Dinbaby: Hjelp! Toåringen min er helt sykelig mammadalt!

Skjønner at foreldre kommer tilbake

Ved treårsalder skjønner barnet at de voksne passer på selv om de er i et annet rom. De kan også tolke blikksignaler og er ikke så avhengig av kroppslig nærhet for å føle seg ivaretatt. Å klenge på foreldrene er en overlevelsesstrategi når barnet opplever redsel. Dette er et sunnhetstegn, for de minste barna er klengingen et tegn på nærhet. Vedvarende klenging hos eldre barn kan det bety redsel og uselvstendighet, og får klengingen et preg av maktkamp, bør du søke hjelp.

Her er rådene fra psykologene Karen Kollien Nygaard og Egil Launes:

1. Start med å observere deg selv. Det er ikke uvanlig at barnet klenger ekstra mye hvis foreldrene ikke er mentalt tilstede.

2. Husk at store hendelser i livet, som det å få søsken, skilsmisse, sykdom og skolestart, kan utløse klenging. I disse periodene utforsker barnet gjerne grenser og er mer sårbare.

3. Det andre steget kan være å snakke med barnet, gjerne fra de er ganske små. Du kan få ganske kloke svar av det.

4. Tren barnet i å leke med andre eller være litt borte fra deg i små sekvenser. Hvis du fjerner deg gradvis, samtidig som barnet vet hvor du er, vil barnet øve opp selvstendighet.

5. Støtt barnet i utforskningen av verden. De kan forlate basen, og vende tilbake ved behov. Foreldre kan støtte dem i denne oppdagelsen av verden, tillate dem å utforske og samtidig tilkjennegi at mor, eller far er her hvis det trengs.

6. Unngå å forsterke frykten hos barnet ved å være for overømfintlig selv i forhold til barnets signaler. Hvis du er på gråten selv eller klenger, samtidig som du for eksempel skal levere barnet i barnehagen, kan det øke barnets gråt og klenging.

7. Klenger barnet bare på den ene forelderen, er det lurt å snakke om det så det ikke blir en maktkamp. Ikke alle foreldre takler ubalansen som skapes hvis barnet foretrekker den ene, og avviser den andre. Det kan oppleves deilig å være den foretrukne, og tilsvarende vanskelig å føle seg avvist eller ikke god nok. Det er viktig at den foretrukne forelderen inkluderer den andre, deler på de små daglige oppgavene som måltid, vask, legging og lek. Tilknytning handler om å bruke anledningene, ha gjensidig blikkontakt, og få barnet til å føle seg vel i samværet med deg.

8. Hvis disse tette båndene ødelegger for barnets daglige fungering ved at andre voksne utestenges, eller det ikke får utfolde seg fritt i lek og kontakt med barn, er det uheldig. Barnet mister da muligheter til selvstendig livsutfoldelse. Er problemet vedvarende er det lurt å søke profesjonell hjelp.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-Torget

Les mer:

Slik takler du en ordentlig mammadalt

Sjenerte barn kan hjelpes

Ikke snakk dritt om barna dine foran andre

Denne saken ble første gang publisert 01/09 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.