Silje ga bort babyshower-pengene til flyktninger på mottak

Husker du historien om Silje Færseth, som i stedet for gaver til babyshower samlet inn penger til alvorlig syke barn på sykehus?

Nå har hun fått sitt andre barn, og hun så ingen grunn til å motta massevis av gaver denne gangen heller.

- Jeg følte det var viktig å gjøre noe av det samme med nummer to. Jeg ville ikke gjøre forskjell på barna mine. Og ettersom det har vært så mye snakk om flyktningkrisa ville jeg gjøre noe for dem, sier Silje.

Dermed lagde hun en invitasjon med et kontonummer som hun sendte ut til alle vennene sine. Der ble de oppfordret til å sette inn penger til flyktningbarna på Dikemark Flyktningmottak, som drives av Norsk Folkehjelp, i stedet for å gi Silje noe i forbindelse med graviditeten.

-  Det skar i hjertet mitt å se og lese så mye om hvor fælt de har det, og det ble enda sterkere etter at jeg ble mamma. Da ble det ekstra viktig for meg å gjøre noe, sier hun.

Penger, klær og leker

Vennene fulgte opp, og i tillegg til 3000 kroner ble det samlet inn klær, leker, reisesenger og andre ting av god kvalitet til flyktningene på mottaket.

Silje ville selv overlevere gavene, og tok turen fra Tønsberg til mottaket i Asker kort tid før hun skulle føde.

- Jeg fylte opp bilen med klær og leker og kjørte avgårde høygravid til Dikemark. Der ble det en formell markering av alt jeg overleverte, og ordføreren i Asker var også tilstede, ettersom kommunen også leverte penger den dagen. Det var så fint å få møte barna der og vite at det jeg hadde samlet inn kom til nytte, sier hun.

Silje synes det er sterkt å oppleve hvordan folk som har flyktet fra krig sitter igjen uten noe som helst.

- Jeg felte noen tårer da jeg var der. De har jo rett og slett ingenting. Jeg tenker på alt vi har i Norge og hvor mye vi klager på hver minste ting, som at bussen er for sein. Vi har overflod og trenger et annet fokus, slår hun fast.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lærer barna noe viktig

Silje understreker at hun ikke er motstander av en vanlig babyshower, og at hun skjønner at mange ønsker å ha en slik feiring. Selv samlet hun noen venner og spiste julegrøt, ettersom fødselen skulle skje i januar.

- Jeg håper jeg kan inspirere andre til å føle at alle kan gjøre noe, hjelpe noen. Jeg er ikke så opptatt av det materialistiske, og tenker at det er fint å kunne lære barna hvor viktig det er å gi til de som behøver det. Nå kan jeg fortelle dem om hva jeg valgte å gjøre før de ble født, sier hun.

Arne Adolfsen er mottaksleder på Dikemark Flyktningmottak. Han setter stor pris på initiativ som Silje Færseths.

- Det er mange private som har engasjert seg etter at det har vært så mye om flyktninger i media. Beboerne føler seg ofte tilsidesatt og alene når de bor her, og det at folk som henne engasjerer seg og gjør en jobb for at de skal få en bedre hverdag er veldig fint, sier han.

Enorm giverglede

Adolfsen har sjelden sett en så storslått giverglede som den han opplever nå.

- Det er en usedvanlig høy giverglede på et felt som jo vokser og vokser. Nå er det lettere å få oppmerksomhet enn tidligere, og folk har lyst til å komme innom og hilse på. Det synes jeg er viktig. Det er jo ingen her som er farlige, det er helt vanlige folk som søker tilflukt, sier han.

Han opplever at folk som kommer på besøk til mottaket møter mennesker som er gjestfrie og rause, og mener det er viktig å få fram at ikke alt er bare elendighet for de som bor på mottak.

- Men det er jo ingen som velger å søke asyl fordi de har lyst, det er noe de må. Jeg synes det er fint at folk viser engasjement og omtanke for disse menneskene.

Ikke veldedighet

Dikemark Flyktningmottak drives av Norsk Folkehjelp og baserer seg på frivillig innsats. Adolfsen understreker at hjelpen de mottar ikke ses på som veldedighet.

- Det sier vi aldri ja til. Vi sier ja til folk som har en universell tanke om at de ønsker å bidra.

Da Silje Færseth var på besøk snakket hun og Adolfsen om hva pengene hun hadde samlet inn kunne brukes til.

- Vi bestemte oss for å bruke det til barnefamiliene. Hun var jo gravid og tenkte sikkert mye på det å ha barn og være mor, og derfor passet det ekstra fint. Hos oss passer vi på å ikke bare tilrettelegge for ting her på mottaket, men for at de som bor her skal kunne leve så normalt som mulig. Da kan for eksempel gå på kino eller pizzarestaurant eller kanskje leie en hytte. Vi skal ikke fikse alt for dem eller gjøre dem avhengig av miljøarbeidere. De skal føle at de kan delta i samfunnet på lik linje som alle andre. Det tror jeg er veldig viktig for barn og unge, sier han.

Pengene som samles inn fra frivillige blir et viktig supplement til det mottaket får fra staten.

- Vi har ikke de budsjettene vi trenger for å gi barn og unge meningsfulle aktiviteter i hele den perioden de bor her. Det er familier som bor her i opptil tre år. Det er lenge, og da er det ekstra viktig å sørge for at de kan delta i samfunnet på en likeverdig måte som andre, sier Adolfsen.

Penger kommer best til nytte

Han mener at tiltak som det Silje Færseth kom med er med på å gjøre mottakene mindre skremmende for befolkningen.

- Det er en stigmatisert bransje, og jo flere som engasjerer seg jo lettere er det å se at dette er folk med mange ressurser. Når vi får penger på denne måten kan vi hjelpe dem med å utnytte ressursene sine, for eksempel om de er gode i fotball, flinke til å lage mat eller kan fotografere.

Han mener markedet nå er mettet for gjenstander og klær, og at pengene kommer mer til nytte. Da kan mottaket selv hjelpe flyktningene med å leve så tilnærmet normale liv som mulig.

- Pengene er mange bekker som kan bidra med å gi familiene aktivteter. Det er mer enn bekker, det er egentlig elver. Man kommer veldig langt uten store summer, og det betyr mye når folk som bryr seg kan være med å gi oss mulighet til å få i gang mange fine prosjekter, sier Adolfsen.

Denne saken ble første gang publisert 21/02 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.