Ønsket seg en gutt

Få tør å si at de ønsker seg et bestemt kjønn på babyen. Det viktigste er tross alt at babyen er frisk. Noen gjør det likevel.

- Jeg ønsket meg en gutt først og fremst fordi jeg ikke hadde det. Jeg ønsket å få oppleve det å oppdra både gutter og jenter. Akkurat som at jeg helt sikkert hadde ønsket meg en jente hvis vi hadde to gutter fra før, sier Jona, forfatter av bloggen «Mammalivet i Berlin». Hun hadde to jenter fra før på to og fire år.

Jona har bodd tre år i Berlin med mann og barn. I sommer flyttet hun tilbake til Norge.

Deilig med et gutteperspektiv

En annen grunn til at hun ønsket seg en gutt, var at hun tenkte på fremtiden med familien sin. Selv har Jona en bror og to søstre, og syns det er deilig å ha litt gutteperspektiv i familien.

- Det gir en familiedynamikk som jeg liker. I tillegg visste jeg også at mannen min selvfølgelig ønsket seg en sønn, og det forstår jeg, sier Jona.

De to første to gangene hun var gravid, ventet hun til fødselen før hun fikk vite kjønnet. Da hun ble gravid for tredje gang, var hun så spent at hun ikke klarte å vente.

- Den følelsen da vi gikk ut fra legekontoret med ultralydbilde av en lillebror i magen kan ikke beskrives, sier trebarnsmoren.

Turte ikke si det høyt

I begynnelsen turte ikke Jona å si høyt at hun ønsket seg en gutt. Man skal jo ønske seg et velskapt barn. Ikke et bestemt kjønn.

- Jeg visste at enkelte ville reagere på det, og kanskje dømme meg for det. Jeg hysjet til og med på mannen min når han blåkaldt svarte "GUTT!" når folk spurte hva vi ønsket oss. Jeg skammet meg litt fordi jeg var redd folk skulle tro at vi absolutt ikke ønsket oss en jente, sier Jona og legger til at hun helt sikkert hadde blitt like glad i barnet dersom det hadde blitt en lillesøster.

Etterhvert ble Jona mer avslappet og våget å innrømme at hun hadde litt lyst til å bli mamma til en gutt også.

- Selv om enkelte hevet på øyebrynet, reagerte heldigvis de fleste med forståelse, sier hun.

Helt naturlig

Jona tror de aller fleste innerst inne ønsker seg et spesifikt kjønn når de er gravid, men at få tør å si det høyt i frykt for å bli stemplet som dårlige foreldre.

- Jeg syns det er tullete at enkelte reagerer så negativt på dette. Det er helt naturlig å ønske seg et kjønn. Og i de aller fleste tilfeller, blir ikke kjønnet så viktig når barnet først er der. Så lenge folk ikke bærer ungen ut i skogen på grunn av kjønnet, bør vi ikke dømme for hardt, ler Jona.

Mer action med gutter

Trebarnsmoren tror det er forskjell på å være gutte- og jentemamma.

- Jeg ser jo at det er en helt annen dynamikk i aktivitetsnivået hos mine venners sønner som er på samme alder som mine jenter. Mye avhenger av personlighet, men mitt inntrykk er at gutter uttrykker seg mer fysisk enn jenter. Det er mye action med to jenter i hus, men jeg tror gutten vår kommer til å ta dem igjen ganske raskt, sier Jona, og tenker ti, tolv år frem i tid:

- Når de blir tenåringer blir det definitivt stor forskjell. Mange sier at jentene er "verst" i den alderen. Jeg gru-gleder meg til den tiden.

Forskjellig kjærlighet

Jona tror også man får andre følelser for sønner enn for døtre.

- Jeg syns mor-sønn-forholdet føles litt annerledes enn mor-datter-forholdet. Akkurat det har jeg fått noe sure kommentarer på. Men det forstår jeg ikke helt. Det er vel lov å ha forskjellig type forhold til forskjellige mennesker? Kjønn er en stor del av ens personlighet, og derfor føler jeg at det å ha en sønn, har gitt meg enda en ny nyanse eller måte og elske noen på, sier Jona.

Hun peker også på at hun føler forskjellig type kjærlighet for sin mor og sin far.

- Jeg føler en viss type kjærlighet til min pappa og en like sterk, men dog annerledes kjærlighet til min mor. Det tror jeg de fleste kan kjenne seg igjen i. Jeg tror denne forskjellen kommer av både personlighet og kjønn, sier hun.

Veldig vanlig å ønske kjønn

Eva Tryti er psykologspesialist og forfatter av boken «Evig din? Sex, plikt og kjærlighet». Hun mener det egentlig er veldig vanlig å ønske seg ett kjønn, selv om få våger å si det høyt.

- Det er vanligere enn vi tror. Men hvor intenst ønsket er, varierer mye. For de fleste av oss er ikke ønsket mer intenst enn at når vi eventuelt får motsatt kjønn av det vi ønsket, begynner vi automatisk å arbeide ubevisst med å finne grunner til at det i grunnen var det beste, eller iallfall like bra. Det blir vanskelig først hvis ønsket var veldig sterkt og vi ikke klarer å tilpasse oss mentalt, slik at skuffelsen vedvarer etter at barnet er født, sier Tryti.

Overtroiske tanker

Hun tror det er tre hovedgrunner til at vordende foreldre ikke uttrykker sitt ønske om kjønn på forhånd:

- For det første, har mange skyldfølelse over ønsket. De mener de burde være helt fornøyd bare barnet er friskt. For det andre, er folk redd for at barnet av "feil kjønn" skal få vite det hvis de har vært for løsmunnet. Og for det tredje, tenker vi mennesker ofte litt magisk og overtroisk. Mange tenker ubevisst at noe vil gå galt hvis de uttrykker et sånt urimelig ønske. Det er selvsagt irrasjonell tenkning, men fødsel og barnehelse er dramatiske ting som gjør at vi fort tenker litt magisk, sier psykologen og legger til at noen ganger ønsker også moren og faren hvert sitt kjønn. Og kanskje besteforeldrene noe annet enn moren igjen.

- Da kjennes det kanskje best å holde munn, sier hun.

Les også:

Sjekk om du venter gutt eller jente

Ta ultralyd med mobilen

Manipuleres til å kjøpe rosa til jenter

Barneoppdragelse: Gutter vs. jenter

Denne saken ble første gang publisert 16/08 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.