Gravide mat og ernæring

Mat og ernæring under svangerskapet: Dette er en «vanlig» mis­for­stå­else

Fos­te­ret tren­ger mange vik­tige næring­s­stof­fer i løpet av ferden fra frø til barn. Under svan­ger­ska­pet er det vår jobb å sørge for det gjen­nom maten vi inntar.

ERNÆRING GRAVIDE: Det er viktig å finne en balanse, og passe på at man klarer å bevare et sunt for­hold til mat og kropp gjen­nom svan­ger­ska­pet.
ERNÆRING GRAVIDE: Det er viktig å finne en balanse, og passe på at man klarer å bevare et sunt for­hold til mat og kropp gjen­nom svan­ger­ska­pet. Foto: Getty Images
Publisert

Å ha et sunt og godt kost­hold under svan­ger­ska­pet, det vet vi er viktig. Men som gravid er det lett å gå seg vill i alle de forskjel­lige kost­rå­dene. Det er utvil­somt mye og holde styr på.

Vi har snak­ket med bar­ne­lege og fors­ker Carina Saunders, som selv har to tette, og som har skre­vet boken «Ven­te­tid».

Tobarns­mo­ren hadde selv troen på at hun skulle spise salat og drikke grønne smoo­thier hver eneste dag under svan­ger­ska­pet.

Men slik ble det ikke – alt krop­pen skrek etter var nemlig hvite kar­bo­hyd­ra­ter, brus og små­godt.

Er kan­skje du en av dem som slet med morgen­kvalme
i star­ten? Da ble kan­skje opp­ga­ven først og fremst å få i seg det som var mulig, der og da.

LEGE: Carina Saunders, fors­ker og bar­ne­lege.
LEGE: Carina Saunders, fors­ker og bar­ne­lege. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Derfor star­ter vi denne artik­ke­len med dette sita­tet fra Saunders bok:

«Prøv å slappe av. Krop­pen din er fabel­ak­tig flink til å utvikle et lite men­neske helt alene, selv under ikke helt per­fekt for­hold. Kvin­ner føder jo tross alt barn i krigs­om­rå­der. Så senk skuld­rene og ikke vær for streng mot deg selv – du har kommet deg gjen­nom første tri­mes­ter!»

Les også: Marcus (46) ble bestefar og tvillingpappa – samtidig

Dette er et godt kost­hold

– Et godt kost­hold er et kost­hold som gir til­strek­ke­lig med næring. Dette er noe man oppnår ved å spise nærings­tett og vari­ert, sier Saunders.

Hun påpe­ker at gra­vide i utgangs­punk­tet kan følge de samme kost­holds­rå­dene som gjel­der for resten av befolk­nin­gen, og at man egent­lig ikke tren­ger å gjøre det så veldig mye mer kom­pli­sert enn det.

Et sunt kost­hold, ifølge norske hel­se­myn­dig­he­ter, bør inne­holde: full­korns­pro­duk­ter, grønn­sa­ker, frukt og bær, lette meie­ri­pro­duk­ter, fisk, belg­fruk­ter og nøtter.

Det inne­bæ­rer å kutte ned på meng­den salt, bear­bei­dede mat­va­rer, rødt kjøtt og mat­va­rer som inne­hol­der store meng­der mettet fett.

Den norske mor-, far- og barnundersøkelsen (MoBa), som inklu­derte mer enn 90 000 mødre, kon­klu­derte med at de fleste gra­vide ikke får i seg nok frukt og grønn­sa­ker.

Målet bør være å spise 500 gram frukt og grønn­sa­ker daglig, eller «fem om dagen».

– Pass på å alltid ha frukt og grønt til­gjen­ge­lig, varier, og tenk at alle de for­skjel­lige far­gene gir for­skjel­lige nærings­stof­fer og fibre. Varier utval­get, og eks­pe­ri­men­ter med frukt og grønt i alle regn­bu­ens farger gjen­nom svan­ger­ska­pet.

– Spe­si­elt grønne plan­ter er supert, som spinat, grønn­kål og brok­koli. Ha det i salat, lag smoo­thier! Ha både fros­sen og fersk frukt og grønt til­gjen­ge­lig, sier Saunders.

Legen sier at det å hoved­sa­ke­lig spise plan­te­ba­sert – uten at du tren­ger å bli vege­ta­ria­ner av den grunn, gene­relt sett er en god idé.

– God plan­te­mat er frukt, grønn­sa­ker, linser, erter, bønner, kik­er­ter – ja, alt som gror. Spiser man mye av dette får man i seg nærings­tett mat, som er natur­lig, og som ikke inne­hol­der masse til­set­nings­stof­fer, salt, sukker, fett, og som er det mot­satte av ult­ra­pro­ses­sert, forteller hun.

<b>MER AV DETTE:</b> Frukt, grønn­sa­ker, linser, erter, bønner, kik­er­ter – ja, alt som gror, er super mat for gra­vide. Nærings­tett og natur­lig.
MER AV DETTE: Frukt, grønn­sa­ker, linser, erter, bønner, kik­er­ter – ja, alt som gror, er super mat for gra­vide. Nærings­tett og natur­lig. Foto: Nathan Dumlao / Unsplash

Les også (+): Jeg ble gravid og flyttet sammen med ham. Hadde jeg bare visst det jeg vet i dag …

Spise for to?

Nei, det tren­ger du egent­lig ikke. Dette er en «vanlig» mis­for­stå­else.

– Særlig i star­ten er babyen bitte liten, som en liten bønne. Dette gjør at ekstra­beho­vet er lite. Gjen­nom første tri­mes­ter ligger kalori­beho­vet på så å si det samme som for andre voksne kvin­ner.

– Under andre tri­mes­ter øker ekstra­beho­vet til rundt 300 kalo­rier – som til­sva­rer en frukt og en brød­skive, og i siste tri­mes­ter tren­ger man rundt 500 kalo­rier ekstra, sier Saunders.

I boken sin skri­ver hun at det er flere stu­dier som har vist at det å «spise for to» under svan­ger­ska­pet, og legge på seg for mye, ikke er så bra.

Men husk dette: over halv­par­ten av gra­vide kvin­ner i Norge legger på seg mer enn den anbe­falte vekten. Poen­get er å ikke stresse for mye med vekt og mat, men å klare å få til et så sunt som mulig kost­hold for deg i din livs­si­tua­sjon.

– Det er viktig å finne en balanse, og å passe på at man klarer å bevare et sunt for­hold til mat og kropp gjen­nom svan­ger­ska­pet, sier Saunders.

Tilskudd for gravide

Selv om gravide burde følge vanlig kostholdsråd, er det likevel noen anbefalinger og råd som ikke er de samme som for alle andre.

Alle må ta et ekstra til­skudd av folat, og det må man gjerne starte med alle­rede fra man plan­leg­ger å bli gravid. Dette er viktig for å fore­bygge rygg­margs­brokk. Her er det 400 mik­ro­gram som gjel­der, frem til 12. svan­ger­skaps­uke.

I til­legg til folat bør du ta et daglig til­skudd av 150 mik­ro­gram jod, dersom du får i deg knapt med melk og meie­ri­pro­duk­ter og spiser lite salt­vanns­fisk. Som med folat bør jod tas så tidlig som mulig i svan­ger­ska­pet.

– Nærings­stof­fer man ellers spe­si­elt bør tenke over er: D-vita­min, omega-3, jern, kal­sium, og vita­min b12, sier ernæ­rings­fy­sio­log Maiken Anwar Walle, som eier og driver Sunn Start.

I en studie hvor hun og kollegaer så på kost­hol­det til gra­vide i Oslo og Norge, fant de at mange har for lavt inntak av disse vita­mi­nene. Så er det slik at alle har litt for­skjel­lige behov, ut ifra hvil­ket kost­hold de har.

– Mange jern­rike mat­va­rer er også folat­rike mat­va­rer, som mange vil ha et økt behov for under gra­vi­di­te­ten. Det er der­imot ikke anbe­falt å ta jern­til­skudd med mindre legen din opp­da­ger en fak­tisk mangel på dette, sier Walle.

Under gra­vi­di­te­ten tar tar­mene dine opp mer kal­sium fra maten du spiser, nett­opp fordi krop­pen tren­ger mer til fos­te­ret ditt.

Like­vel er det viktig å sikre et høyt nok inntak, slik at ikke ditt eget benvev blir brutt ned.

– Krop­pen din tren­ger å være sterk og stand­haf­tig for å være rustet for fød­se­len som den snart skal igjen­nom. En sterk kropp kommer også godt med i måne­dene og årene frem­over, når du skal passe på en aktiv, liten krabat, sier Walle.

ERNÆRING: Maiken Anwar Walle, bache­lor i ernæ­ring.
ERNÆRING: Maiken Anwar Walle, bache­lor i ernæ­ring. Foto: Rolf-Arne Ronaes

FOLAT: Anbe­fa­les som kost­til­skudd. Gode kilder: Grønne blad­grønn­sa­ker, grove korn­pro­duk­ter, belg­fruk­ter.

OMEGA-3 FETT­SY­RER: Gode kilder: Fisk, sjømat, val­nøt­ter, raps­olje, val­nøt­ter, chia­frø, linfrø.

VITA­MIN D: Gode kilder: Sollys, fet fisk, meie­ri­pro­duk­ter (som er beri­ket), tran. De fleste tren­ger til­skudd for å få nok vita­min D.

KAL­SIUM: Gode kilder: Meie­ri­pro­duk­ter, sesam­frø, nøtter og mand­ler, grønne blad­grønn­sa­ker.

JOD: Gode kilder: Hvit fisk, yog­hurt, skall­dyr, melk, egg.

JERN: Gode kilder: Rødt kjøtt, grønne grønn­sa­ker, belg­veks­ter som kik­er­ter, full­korn, innmat som lever­po­stei, rød­be­ter. Husk at C-vita­min øker opp­ta­ket av jern fra plan­te­føde.

FIBER: Gode kilder: Frukt, bær, grønn­sa­ker, belg­veks­ter, frø, nøtter og full­korn.

TIL­SKUDD: De fleste tren­ger til­skudd av ett eller flere vita­mi­ner og mine­ra­ler, og en løs­ning kan være å ta en multi­vita­min­tab­lett daglig fra du plan­leg­ger å bli gravid eller så fort som mulig etter at du har opp­da­get at du er det.

Folat anbe­fa­les de første 12 ukene av svan­ger­ska­pet og helst bør man starte når man plan­leg­ger å bli gravid. Mange gra­vide har behov for til­skudd av D-vita­min, jern og jod, avhen­gig av kost­hol­det og jern­lagre tidlig i svan­ger­ska­pet.

Se mer

Vegeterianer eller veganer?

B12 er et annet viktig vita­min som alle gra­vide bør sikre seg et godt nok inntak av. Om du har et vege­ta­risk eller vegansk kost­hold må du ta til­skudd av vita­min B12.

– Mange får mer enn nok av dette via melk og meie­ri­pro­duk­ter, kjøtt, egg og sjømat.

– Vega­nere eller vege­ta­ria­nere med et lavt inntak av meie­ri­pro­duk­ter bør være ekstra opp­merk­somme på B12, og gjerne råd­føre seg med lege for å sikre et høyt nok inntak under gra­vi­di­tet, sier Walle.

Vege­ta­ria­nere og vega­nere bør også være spe­si­elt opp­merk­somme på jod, som vi hoved­sa­ke­lig finner i sjømat, meie­ri­pro­duk­ter og salt med til­satt jod.

– Dette vita­mi­net er det ganske mange som har lave nivåer av i Norge, og siden til­strek­ke­lige jod­nivåer er viktig for normal vekst og utvik­ling hos fos­te­ret er dette noe man bør være ekstra opp­merk­som på, sier ernæ­rings­fy­sio­lo­gen.

Er du i tvil om du får beho­vet ditt dekket kan du ta det opp med lege eller jord­mor, og du kan vur­dere å ta et vita­min­til­skudd.

Det finnes kost­til­skudd som er rettet mot gra­vide, men husk at andre og rime­lige typer kan inne­holde samme nivåer. Spør på apo­te­ket, så får du hjelp.

1. Øk inn­ta­ket av frukt og grønn­sa­ker.

2. Velg meieriprodukter med lavt fettinnhold.

3. Velg mat­va­rer med lavt salt­inn­hold, og begrens salt­meng­den når du lager mat.

4. Spis mat­va­rer med full­korn daglig.

5. Begrens inn­ta­ket av bear­bei­det kjøtt og rødt kjøtt.

6. Velg magert kjøtt og magre kjøtt­pro­duk­ter.

7. Spis mer fisk.

8. Begrens inn­ta­ket av suk­ker­hol­dige mat­va­rer og drik­ke­va­rer i hver­da­gen.

9. Drikk vann som tørs­te­sluk­ker.

10. Velg oljer, fly­tende mar­ga­rin og myk mar­ga­rin frem­for hard mar­ga­rin og smør.

Kilde: Ven­te­tid /Helse Norge

Se mer

Les også: Birgitta har tolv barn med fem ulike fedre

Disse matvarene bør du unngå eller begrense

Hoved­år­sa­ken til at enkelte mat­va­rer fra­rå­des under svan­ger­ska­pet, er at de kan inne­holde mik­ro­or­ga­nis­mer, frem­med­stof­fer eller mil­jø­gif­ter som kan være ska­de­lig for fos­te­ret.

Dette inne­bæ­rer for eks­em­pel å ikke spise spe­ke­mat som ikke er var­me­be­hand­let, kun spise gjen­nom­stekt rødt kjøtt, unngå gravet fisk og kjøtt, samt upas­teu­ri­sert melk, total­av­hold fra alko­hol, begrense kof­fein­hol­dig drikke, inntak av lakris og å unngå inge­fær.

Mer om hva du skal begrense og unngå finner du god infor­ma­sjon om på nettsidene til Helse Norge.

De aller vik­tig­ste rådene for å unngå smit­te­stof­fer via mat, er å sørge for god hygiene ved hånd­te­ring av mat, samt å spise mat som er gjen­nom­stekt eller kokt og ser­ve­res rykende varm for å unngå risiko for infeksjon.

Det beste rådet for å unngå for mye frem­med­stof­fer eller mil­jø­gif­ter fra maten er å spise vari­ert og hoved­sa­ke­lig plan­te­ba­sert.

- Og det aller vik­tig­ste: Ikke frik ut dersom du ved en feil­ta­gelse spiser noe som du egent­lig ikke skal spise. Risi­koen for å skade barnet ditt er fak­tisk svært liten, sier Saunders.

Denne saken ble første gang publisert 31/05 2023.

Les også