Barnehageopptak

- Jeg tar keisersnitt for å få barnehageplass

Cecilie (32) og mannen har fem millioner i lån og ikke råd til å få barn i september.

PROBLEMATISK: Cecilie Rochstad risikerer å måtte gå ett år uten lønn fordi hun føder på høsten. Sier hun opp jobben sin, får hun rundt 21.000 kroner etter skatt i arbeidsledighetstrygd, mot 6000 kroner i kontantstøtte per måned.
PROBLEMATISK: Cecilie Rochstad risikerer å måtte gå ett år uten lønn fordi hun føder på høsten. Sier hun opp jobben sin, får hun rundt 21.000 kroner etter skatt i arbeidsledighetstrygd, mot 6000 kroner i kontantstøtte per måned. Foto: Foto: Bjørn Inge Karlsen/HM Foto
Sist oppdatert

img Del på Facebook



- Vi har rett og slett ikke råd til at jeg skal gå over termin, sier Cecilie Rochstad (32). Sammen med ektemannen Thomas (32) venter hun barn nummer to. Terminen er 31. august.

Mens barn som fyller ett år senest 31. august er sikret barnehageplass ved hovedopptaket året etter, har barn født 1. september eller senere som kjent ikke krav på barnehageplass før de er nesten to år gamle.

Muligheten for barnehageplass vil altså i realiteten bli utsatt med et helt år, om ikke Cecilie føder på termindatoen eller tidligere.

Det vil gå kraftig ut over familiens økonomi.

I tillegg er Cecilie bekymret for helsen. I forrige svangerskap gikk hun 15 dager over termin, men fordi det var fødeboom hadde ikke sykehuset ressurser til å gi henne keisersnitt.

Hun slet med helsen i lang tid etterpå. Blant annet måtte hun gå til fysioterapeut tre ganger i uken i et helt år etterpå.

Har fått innvilget keisersnitt

- For meg er det helt uaktuelt å risikere å gå over termin og ikke få barnehageplass før den høsten minsten fyller to år. Derfor har jeg sørget for å få innvilget keisersnitt 28. august, forteller Cecilie, som understreker at det også er helsemessige grunner til at hun ikke ønsker å føde normalt.

- Men det er økonomien som er hovedårsaken, selv om jeg ikke kan si det til legen. Om jeg hadde blitt tvunget til å føde, ville jeg sannsynligvis ha gått over termin slik jeg gjorde med førstemann, sier den kommende tobarnsmoren til Foreldre.no.

Skal familien ha penger til at en av foreldrene får i ulønnet permisjon i påvente av barnehagestart, kan konsekvensen bli at familien må selge huset og flytte i leilighet, ifølge Cecilie.

Noen annen løsning enn ulønnet permisjon, finnes ikke. Besteforeldre er i full jobb. Kontantstøtten, som fra 1. august 2014 heves til 6000 kroner per måned for alle ettåringer, vil kunne dekke dagmamma, men det er nærmest umulig å oppdrive.

INGEN ENKEL LØSNING: Cecilie Rochstad vet at keisersnitt ikke er en enkel løsning, og kjenner til faren for komplikasjoner for både mor og barn. - Men jeg stoler på at vi vil bli godt tatt vare på, for jeg har verken penger eller helse til å føde i september, sier hun.
INGEN ENKEL LØSNING: Cecilie Rochstad vet at keisersnitt ikke er en enkel løsning, og kjenner til faren for komplikasjoner for både mor og barn. - Men jeg stoler på at vi vil bli godt tatt vare på, for jeg har verken penger eller helse til å føde i september, sier hun. Foto: Foto: Bjørn Inge Karlsen/HM Foto

Fem millioner i boliglån

Barnehageplasser

  • Regjeringens definisjon av full barnehagedekning er at alle som fyller ett år før 1. september får plass ved hovedopptaket.
  • Barn som er født før denne datoen, har lovfestet rett på plass. Resten har ikke krav på plass før ved neste hovedopptak.
  • Dette fører til at stadig flere foreldre planlegger å få barn før 1. september. Fødeavdelinger over hele landet melder om travle sommermåneder.

Cecilie forteller at hun og ektemannen har over fem millioner i boliglån. For ett år siden kjøpte de et oppussingsobjekt i Nordstrand bydel i Oslo. Etter et halvt år med oppussing, flyttet familien inn. Fortsatt gjenstår det en god del før boligen blir slik som familien ønsker.

Nordstrand er en av de bydelene i Oslo hvor kapasiteten i barnehagene er sprengt, og hvor det er usannsynlig å få barnehageplass før man har krav på det.

Eldstegutten Aleksander (3) står fremdeles på venteliste på barnehageplass i bydelen, men har foreløpig bare fått plass i nabobydelen Østensjø - noe som innebærer at foreldrene må kjøre gjennom bomringen to ganger om dagen, noe som koster dem 1400 kroner ekstra i måneden, i tillegg til barnehageutgiften.

Har ikke råd til å leve på én inntekt

Ekteparet har satt seg ned og skaffet seg oversikt over inntekter og faste utgifter, mat og forsikringer, for å se om de kan knipe inn på de faste kostnadene. Men selv med planlegging og selvdisiplin, så har ikke familien råd til å leve på kun én inntekt i en lengre periode. Avdragsfrihet på boliglånet har de allerede.

Cecilie jobber som produktsjef og mannen er næringstakstmann. Med to inntekter har de ikke spesielt dårlig råd, og de har ingen problemer med å betjene boliglånet når begge er i jobb.

Men de har ikke råd til å ta ulønnet permisjon ut over den perioden foreldrepengene dekker, det vil si 59 uker med 80 prosent dekningsgrad.

- I barnehagen til sønnen min er to tredjedeler av barna født om våren eller sommeren. Det er så klart det smarteste. Men det er ikke alltid man får planlagt graviditeten, og da blir systemet for barnehageopptak urettferdig slik det er i dag, sier Cecilie bestemt.

Fødeboom i sommermånedene

De siste årene har norske sykehus meldt om fødeboom i sommermånedene. Barnehagefristen 31. august får mye av skylden.

August er den måneden det blir født flest barn i Norge - tett fulgt av juli og juni.

Det er krevende for de ansatte at sommerferier skal avvikles nettopp når det er toppsesong for fødsler, har jordmødre ved norske sykehus tidligere uttalt til Foreldre.no.

Fikk kjenne barnehagepolitikken på kroppen

Cecilie mener Oslo kommune burde gå tilbake til opptaksordningen fra 2007, da de hadde bydelsopptak.

- Det burde også være rullerende opptak underveis, og ikke bare ett hovedopptak.

Da Cecilie var gravid første gangen, fikk hun føle konsekvensene av dagens barnehagepolitikk på kroppen. Hun hadde termin i april 2011, og gikk til samtaler jordmor på Ullevål sykehus fordi hun hadde fødselsangst. Cecilie ønsket keisersnitt, men ble beroliget med at jeg ikke trengte å «bestille» keisersnitt på forhånd, i tilfelle hun ombestemte seg og ønsket å føde normalt likevel.

- Men jeg fikk høre at jeg ville få keisersnitt når den tid kom. Slik gikk det ikke. Da april og termindatoen nærmet seg, var det fødeboom og fullt på sykehuset. Det var ikke ressurser til keisersnitt, og jeg ble i tillegg tvunget til å gå over tiden, sier Cecilie.

15 dager på overtid ble hun satt i gang. Da var hun ifølge eget utsagt nærmest lam fra livet og ned, på grunn av kraftig bekkenløsning og bekkenlåsning.

- Jeg kunne ikke gå på tre måneder etter fødselen. Den tøffe opplevelsen første gang er selvsagt noe av grunnen til at jeg ønsker keisersnitt denne gangen, men det er ingen enkel løsning. Jeg vet om farene forbundet med inngrepet, både for meg og barnet. Men jeg stoler på at vi vil bli godt tatt vare på, for jeg har verken penger eller helse til å føde i september.

- Sånn kan vi ikke ha det

Varaordfører i Oslo og Arbeiderpartipolitiker Libe Rieber-Mohn sier det ikke er noe ukjent fenomen at fødeavdelingene fylles opp i sommermånedene.

FORSTÅELSE: Varaordfører i Oslo og Arbeiderpartipolitiker Libe Rieber-Mohn sier at hun forstår Cecilie Rochstad.
FORSTÅELSE: Varaordfører i Oslo og Arbeiderpartipolitiker Libe Rieber-Mohn sier at hun forstår Cecilie Rochstad. Foto: FOTO: Arbeiderpartiet

Hvert sjette barn fødes ved hjelp av keisersnitt

Årlig utføres om lag 10 000 keisersnitt i Norge.

Hvert sjette barn kommer nå til verden på denne måten.

Andelen har økt betydelig de siste 20 årene.

Det er legen i samsvar med pasienten som avgjør om barnet skal forløses med keisersnitt eller vaginal fødsel.

De to viktigste årsakene til planlagt keisersnitt er at mor tidligere har hatt keisersnitt, og mors ønske.

Mors ønske oppgis som grunn i 7,6 % av alle keisersnitt som utføres i Norge.

- Dette er en situasjon som ikke er bra verken for foreldrene, for sykehusene eller for samfunnet. Den eneste løsningen er å bygge flere barnehageplasser, og innføre to opptak i året. Det vil lette situasjonen for mange, sier hun.

Med barnehageopptak både i februar og september, vil ventetiden bli kortere for de barna som er født på høsten. Den rødgrønne regjeringen la inn penger til innfasing av to barnehageopptak i året i statsbudsjettet, men det ble fjernet av den borgerlige regjeringen.

- Det handler om politisk vilje. Det blir ikke automatisk flere plasser av å ha to barnehageopptak, men det er jo nettopp fordi man ikke bygger tilstrekkelig antall plasser at køen blir stadig lenger. I Oslo er det nå 1500 barn som står i kø for å få barnehageplass, så behovet er stort, sier hun.

Om Cecilie Rochstad som velger keisersnitt for å sikre seg at barnet blir født før 1. september, sier Rieber-Mohn at hun har forståelse for at hun er i en vanskelig situasjon.

- Det er forferdelig hvis hun føler seg tvunget til å ta keisersnitt på grunn av systemet for tildeling av barnehageplasser. Sånn kan vi ikke ha det, sier Rieber Mohn.

«Foreldre har aldri før hatt så gode rettigheter til barnehageplass»

I en e-post til Foreldre.no, svarer statssekretær Birgitte Jordahl i Høyre på vegne av politisk ledelse i kunnskapsdepartementet. Hun skriver at norske foreldre aldri før har hatt så gode rettigheter til en barnehageplass som de har i dag, også sammenlignet med andre land.

Men «det jobbes» med å finne gode innretninger for å gjøre barnehagetilbudet enda bedre:

«Dagens rettighetsbestemmelse gir ikke alle barn mulighet til barnehageplass ved fylte ett år. Regjeringen har sagt i sin politiske plattform at den vil arbeide for økt fleksibilitet i opptaket. I løpet av Stortingsperioden skal vi presentere forslag for hvordan vi vil få til dette», skriver Jordahl.

Nesten halvparten får plass

I 2013 var det om lag 19 000 ettåringer født etter 1. september, og av disse var det i underkant av 10 000 som ikke hadde barnehageplass per 15.desember.

Ifølge statssekretæren har flere kommuner allerede i dag et løpende opptak, og mange kommuner har kun få måneders ventetid på en plass.

«Målet er at alle som ønsker det skal få plass ved fylte ett år. Vi må gå dypere inn i problematikken før vi lager nye regler. Særlig fordi det er så stor variasjon mellom kommunene i dag», skriver Jordahl.

«Forstår at noen kan komme i en vanskelig situasjon»

Skolebyråd Anniken Hauglie (H) velger også å svare Foreldre.no på e-post.

Hun skriver at hun forstår at noen kan komme i en vanskelig situasjon hvis de må vente lenge på barnehageplass, men understreker at Oslo faktisk klarer å tilby plass til flere enn de med lovfestet rett til barnehageplass.

«Det er i kommunens økonomiplan lagt opp til en utbygging som sikrer barnehageplass til langt flere enn de som har lovfestet rett til plass. Per desember i fjor hadde om lag 39 prosent av ettåringene uten lovfestet rett (født etter 1.9) barnehageplass i Oslo.

Oslo har allerede løpende opptak på alle ledige plasser. Det betyr maksimal kapasitetsutnyttelse til enhver tid. Vi får ikke flere plasser av å innføre to opptak. Det er den samlede kapasiteten som styrer hvor mange som får plass», skriver Hauglie til Foreldre.no.

img Del på Facebook



Les også:

Henriette Steenstrup: Lærerene er ingen sutrekopper

9 mnd gammel og i barnehagen

Trygt med vanlig fødsel etter keisersnitt

Denne saken ble første gang publisert 22/05 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også