Her får de flest barn i Norge

For andre året på rad er det Vestlandet som går av seieren når det gjelder fruktbarhet og barnefødsler. Men vi gjør det ikke så verst i landets andre fylker heller. I allefall ikke i forhold til fødetall i andre land i Europa.

Norske kvinner ligger på Europatoppen når det gjelder antall barnefødsler i forhold til folketallet.

Den samlede fruktbarheten er en beregnet verdi som betyr det antall barn hver kvinne kommer til å føde i løpet av sin fruktbare periode. Forutsetningen er at fruktbarhetsmønsteret fortsetter å være som i dag, og at dødsfall ikke forekommer. En regner perioden 15-49 år som kvinnens fruktbare periode.

Får flest barn på Vestlandet

Det er ikke de helt store svingningene når det gjelder fruktbarhetstall fra region til region i Norge, men noen forskjeller er det. For femte året på rad er det nemlig Vestlandet som ranker høyest når det gjelder antall barn født av hver kvinne.

I fjor var det Rogaland som gikk av med seieren med 2,30 barn, med Sogn og Fjordane hakk i hæl med 2,12 barn per kvinne.

I år har fylkene byttet på toppen, og kvinner i Sogn og Fjordane får i snitt 2,09 barn per kvinne - en liten nedgang fra i fjor.

Høyere fødealder gir lavere fruktbarhetstall

Norske kvinner er flinke til å lage barn. I alle fall i forhold til fødetallene som er å spore fra andre land i Europa. En liten nedgang i antall i barn født fra 2010 til 2011 er det likevel å spore.

- Kvinner får generelt færre barn enn tidligere, forklarer Jon Olav Folsland hos Statistisk Sentralbyrå til Foreldre & Barn.

- Blant kvinner født i 1935 ble 22,2 prosent mor til fire barn eller flere. Blant dagens 45-åringer har bare 8,4 prosent fått minst fire barn.

Folsland forklarer at både helsemessige og samfunnsmessige forhold påvirker hvor mange barn kvinner føder, og når i livet de føder.

Når mener du man er for gammel til å tenke på et barn til? Følg debatten i vårt forum Barnimagen.com

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Små regionale forskjeller

I Hedmark får hver kvinne i snitt 1,76 barn, som er det laveste antallet i Norge. I vinnerfylket Sogn og Fjordane er snittet på 2,09 barn per kvinne.

- Vi ser at det er små regionale forskjeller som rår, forklarer Dr. Kari Klungsøyr ved Medisinsk fødselsregister i Bergen til Foreldre og Barn. Antall fødsler per kvinne nokså jevnt fordelt i Norge.

Han sier det ikke finnes fasta data på hvorfor kvinner får litt flere barn på Vestlandet enn på Østlandet. Så forklaringene de har blir hypoteser.

Fødselstall påvirket av alder og utdannelse

At antall barn født til hver kvinne er påvirket av mors alder når hun er førstegangsfødende er ganske logisk.

- Det vi vet som mest av alt påvirker fertilitet, er mors alder, forklarer Klungsøyr.

- Fertiliteten går jo naturligvis nedover jo lengre man venter med å få barn. Og her finnes det jo nokså store regionale forskjeller. Det finnes faktisk en perfekt alder for å få barn.

Eksperten forklarer at Oslo-området er den regionen i landet hvor mor har høyest alder når hun føder sitt første barn.

- Høy fødealder er knyttet til utdannelse, forklarer Klungsøyr.

- Har man brukt flere år på utdannelse, har man kanskje måttet utsette barn og å starte familie. Oslo og Øst-regionen er den delen i landet med høyest andel kvinner som får første barn etter fylte 35 år. Det er også den regionen hvor mor har en tendens til å ha høyere og lengre utdannelse enn andre steder i landet.

Det finnes både fordeler og ulemper ved å være gravid i 20-, 30- eller 40-årsalderen.

Flere får IVF på Vestlandet

Fordi det er forholdsvis små forskjeller i antallet fødsler i de ulike fylkene er det vanskelig å komme med en årsak til dette, ifølge Klungsøyr.

- Men det som er litt spennende, og også overraskende, er at andelen av kvinner som får assistert befruktning, IVF, faktisk er høyere på Vestlandet enn i andre deler av landet.

Eksperten forklarer at det faktisk er 1,9 ganger så mange kvinner som får IVF på Vestlandet enn i for eksempel Nord-Norge.

- Det som gjør dette unikt, er at assistert befruktning (IVF) er vanligere blant kvinner som er litt eldre når de forsøker å få barn, noe som er motsigende i forhold til at kvinner på Østlandet i snitt er eldre enn kvinner på Vestlandet når de blir mor.

IVF fører som kjent til flere tvillingfødsler, noe som Klungsøyr tror kanskje kan være med på å forklare noe av grunnen til at det da er flere barn født per kvinne på Vestlandet. Den beste aldersforskjellen mellom barna hvis du ønsker flere barn er mellom 1,5 og 4 år, viser forskning.

I pose og sekk: Karriere og barn

At kvinner i Norge får flere barn i snitt enn mange av sine europeiske medsøstre kan nok i stor grad forklares med en politikk som gjør det mulig å kombinere barn og karriere.

Å ha jobb er ikke et hinder for å få barn i Norge, og motsatt.

- Sånn fikk vi barn

Ikke så åpenbart som du kanskje tror - 14 mødre forteller.

Sprutet ketchup på banan og iskrem

Sjekk hva slags mat kjendisene hadde dilla på under graviditeten.

- Norske familier har god økonomi og arbeid til dem som vil ha, noe som gjør at folk flest har råd til å få barn, og mer enn ett barn, forklarer Klungsøy.

Les også:

Barn gjør deg lykkeligere - men bare i to år

Her er tipsene du trenger for en vakker graviditet

Veronika fikk ødelagt kroppen av graviditeten

Her er trendnavnene som ikke alle andre har

Denne saken ble første gang publisert 30/10 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.