Bisfenol A i hermetikk og glass
Hermetikk kan skade babyen i magen
Det er ikke bare maten du skal passe deg for.
Forbrukerrådet bekrefter at det er dokumentert at Bisfenol A kan overføres fra gravide og ammende kvinner til foster og spedbarn.
Dyreforsøk har også vist at BPA i svært lave konsentrasjoner gjør skade.
Bisfenol A i graviditet
- Ifølge studier på pattedyr kan Bisfenol A påvirke fosterets hjerne og læringsevne. Barn i mors liv, spedbarn og små barn er de aller mest sårbare for kjemikalier og trenger et ekstra vern, sier Elin Vestrum, rådgiver i Forbrukerrådet.
Forbrukerrådet har tidligere gått ut og sagt at norske myndigheter gambler med helsa vår når de lar matprodusentene bruker BPA i matemballasje.
De mener usikkerheten knyttet til skadevirkninger er så stor at det må innføres et totalforbud.
Fakta om BPA
Hvorfor er BPA farlig?
Bisfenol A (BPA) er klassifisert som skadelig for øynene, irriterende for luftveiene, allergifremkallende ved hudkontakt, og kan skade evnen til å få barn. Stoffet kan være hormonforstyrrende og er skadelig for livet i vann.
Hvorfor brukes BPA?
BPA er den viktigste byggesteinen i polykarbonatplast (en type hardplast). Stoffet finnes i enkelte typer PVC-plast som herder, katalysator, bindemiddel og for å stabilisere kjemiske forbindelser i plasten. BPA finnes også i ulike epoksyprodukter.
Hvor finnes BPA?
- Polykarbonatplast (blant annet i bygningsmaterialer og enkelte tåteflasker som er eldre enn fire år)
- PVC (blant annet i gulvbelegg, leker og reiseartikler)
- Epoksyprodukter (blant annet maling, lim, lakk og fugefrie gulv)
- Elektriske og elektroniske apparater
- Medisinsk utstyr
- Transportmidler
- CD-plater
- Hermetikkbokser med epoksylakk
- Drikkeflasker og matbokser av plast
- Varmebehandlet papir, for eksempel kassalapper
- Husstøv
EU-kommisjonen innførte et totalforbud mot BPA i tåteflasker i 2011.
I januar 2015 publiserte European Food Safety Authority (EFSA) en ny og omfattende risikovurdering av bisfenol A, der de også tok hensyn til eksponering fra andre kilder enn mat. EFSA konkluderte med at eksponering for bisfenol A gjennom mat ikke utgjør noen helserisiko.
Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA vurderer for tiden et forslag om å forby bruken av bisfenol A i varmebehandlet papir, som for eksempel kassalapper.
Kilde: Miljødirektoratets side Erdetfarlig.no (27.10.2016)
Bisfenol A er allerede forbudt i tåteflasker i Norge og i EU. I Sverige og Danmark er stoffet også forbudt i barnematemballasje. Frankrike vedtok et totalforbud i all matemballasje fra 2015.
Vestrum sier det er vanskelig for forbrukerne å unngå BPA siden det ikke står på matemballasjen om den inneholder stoffet.
- Men tester viser at stoffet ofte finnes i hermetikk og annen metallemballasje, så det kan man jo velge bort hvis man vil være føre var, sier hun.
Anders Goksøyr, instituttleder ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen som er ekspert på giftige og hormonforstyrrende stoffer, bekrefter også at BPA er et stoff vi bør unngå.
- BPA er et stoff vi ikke bør eksponeres for - verken i høye eller lave doser.
Les også: Gravid? Sjekk dette før du spiser kjøtt!
Farlig hermetikk i svangerskapet
Vi utsettes kontinuerlig for en lav eksponering for BPA. Stoffet brukes på innsiden av hermetikkbokser og i lokk på glass for å hindre migrasjon av metall til maten, og for unngå at emballasjen ruster.
En rapport fra franske helsemyndigheter (ANSES) viser at barnets eksponering for BPA i livmoren kan være knyttet til en hel rekke helse- og atferdsproblemer senere i livet. Blant annet kan det øke risikoen for brystkreft, vektproblemer og atferdsproblemer.
Franske helsemyndigheter brukte fire år på å studere effektene av BPA-eksponering og målte blant annet nivået på kjemikaliet hjemme hos folk, i støv, mat, vann og til og med i kvitteringer fra supermarkedet.
Det viste seg at 84 % av gravides eksponering til BPA kommer fra mat, og halvparten fra epoksy-lakken på innsiden av hermetikkbokser.
Svensk studie
- Barnet kan bli påvirket av bisfenol A allerede i mors liv, og deretter i morsmelk, i matvarer og ved å puste inn støv, sier forsker Henrik Viberg ved Universitetet i Uppsala i Sverige til forskning.no.
Hos mennesker er den kritiske fasen for hjernens utvikling fra slutten av svangerskapet og fram til barnet er to år. Han og flere forskere ved Uppsala Universitet har gjort undersøkelser som viser at mus kan få varige skader i hjernefunksjonen etter å ha blitt utsatt for bisfenol A som nyfødte.
Viberg og hans kollegaer har publisert resultatene sine i tidsskriftet Toxicology. De rapporterer om at den nedsatte tilpasningsevnen antagelig varer ved hele livet.
Viberg påpeker at vi ikke vet nok om den samlede effekten av bisfenol A, men han er bekymret for effekten i kombinasjon med alle de andre miljøgiftene som vi også utsettes for.
Les også: Disse ostene er trygge for gravide
BPA skal reduseres innen 2020
Anne-Mari Opheim, avdelingsdirektør i Klima- og Forurensningsdirektoratet (Klif), som jobber for å sikre barns beskyttelse mot hormonforstyrrende stoffer, sier BPA er hormonforstyrrende og mistenkt for å kunne skade reproduksjonsevnen.
Hvordan unngå BPA
De forbrukerproduktene som inneholder BPA, har ikke ingrediensliste, men plastprodukter har ofte en egen merking. Hvis produktet er merket med 03, er det1laget av PVC. Hvis det er merket med 07, kan det være laget av polykarbonat.
Andre navn på stoffet er:
4, 4'-isopropylidendifenol
4, 4'-(1-metyletyliden)bisfenol
Kilde: Miljødirektoratets side Erdetfarlig.no
Stoffet ble allerede oppført på myndighetenes prioritetsliste høsten 2006.
- Målet er at utslippene skal reduseres vesentlig innen 2020, sier Opheim.
Hun forteller at Norge har innført flere tiltak for å redusere bruken av BPA de siste årene.
- Bruken av Bisfenol A i tåteflasker ble forbudt i 2011. Avfall som inneholder Bisfenol A over en viss grense defineres som farlig avfall, i tillegg til at Bisfenol A overvåkes i sigevann.
Opheim påpeker at dette er et problem som strekker seg over landegrensene, og at Klif nå deltar både i EUs arbeid med å klassifisere BPA strengere og i arbeid med EUs kjemikalieregelverk REACH.
- Det vil være vanskelig for Norge å vinne kampen mot hormonforstyrrende stoffer alene. Vi retter derfor innsatsen mot å få på plass internasjonale reguleringer av slike stoffer, sier hun.