Lurer du på hva som endrer seg i kroppen når du går gravid?

Har du hørt at håret blir ekstra tykt og glansfullt under en graviditet? At du får sterkere luktesans? Eller at du er sikret pigmentflekker i ansiktet? Det er et faktum at en gravid kvinne gjennomgår store fysiske og hormonelle forandringer, men blant dem florerer det av myter som ikke er klinisk bevist at eksisterer.

Seniorrådgiver og jordmor i Helsedirektoratet, Kjersti Kellner, forteller at det finnes mange myter hvorvidt gjelder endringer i hud, nese, hjerne, hår og øyne, og at det er viktig å påpeke at det som muligens skjer med én, ikke skjer med alle.

- Det er mye som er forsket på, men mindre som er klinisk bevist. Også når det gjelder endringene som er klinisk bevist at kan inntreffe, er det viktig å huske nettopp det; de kan inntreffe, sier Kellner.

Pigmentflekker og strekkmerker

Uren hud og kviser, pigmentflekker, strekkmerker, samt «glødende» og frisk hud, er blant mytene som regjerer hvorvidt gjelder huden i svangerskapet.

- De fleste kan merke hele spekteret av endringer. I perioder kan man føle at kroppen er i så fin form at huden «gløder», og dette kan skje i andre trimester. I starten og slutten av svangerskapet får en ofte mindre søvn, og dette kan gi utslag på huden i form av kviser og uren hud, forteller Kellner.

Hun poengterer viktigheten av å ha et kritisk forhold til soleksponering i svangerskapet, og at det anbefales å bruke solfaktor.

- Mange får pigmentflekker – dette gjelder spesielt en mørk pigmentstripe på magen – denne kommer av hormonforandringer, men går som regel bort etter endt graviditet. For mye sollys fører til mindre elastisitet i huden i tillegg til å gjøre den mer utsatt for pigmentflekker, så det er viktig å være påpasselig med mengden soleksponering man utsetter seg for, sier Kellner.

Hvorvidt gjelder strekkmerker, forteller seniorrådgiveren at det finnes kremer som påstår at de skal forebygge og forhindre, men at det ikke er klinisk bevist at de har en effekt.

- Noen får mange strekkmerker, andre får ingenting. Man kan forsøke å forebygge med kremer, men det viktigste å tenke på når det gjelder hud, er å spise sunt, variert og å drikke mye vann. Også når det gjelder uren hud, er det utrolig hvilken effekt kostholdet har, sier Kellner.

Jordmor ved bekken og barn på Skøyen og jordmorenglene.no, Katrine Fagervoll, forteller at også blodårene kan forandre seg.

- Den gravide kan oppleve røde håndflater, åreknuter, hevelser, ansiktsrødming, varme- og kuldefornemmelser og blåmarmorert hud når hun utsettes for kulde, sier Fagervoll.

Tett nese og forsterket luktesans

I Helsedirektoratets gravid uke for uke-oversikt, uke 9, står det at hormonforandringene gjør at slimhinnene i kroppen til den gravide blir litt skjørere enn til vanlig, og at det lettere oppstår små, overfladiske og ufarlige rifter i slimhinnene som gir økt risiko for blant annet neseblødninger.

- Noen gravide opplever en forsterket luktesans, spesielt på de tingene som gjør dem kvalme. Dette gjelder som regel i første del av svangerskapet. En god del gravide opplever også neseblødninger, men dette er ikke farlig, sier Kellner.

Hun forteller at mange gravide opplever tett nese og tror at dette skyldes forkjølelse, mens det i realiteten er en konsekvens som følge av hovne slimhinner.

- Mange bruker nesespray fordi de føler seg forkjølet, men hovne slimhinner er hormonelt betinget. Ved tett nese i svangerskapet er det fordelaktig å heller bruke saltvannsoppløsning i nesesprayform. Nesespray mot forkjølelse, som Otrivin, er veldig vanedannende og skal bare brukes ved en faktisk forkjølelse, forteller Kellner.

Nedsatt konsentrasjonsevne og hukommelse

Ifølge Fagervoll er det mange kvinner som sier at de sliter med å huske ting når de går gravide. Nedsatt konsentrasjonsevne og hukommelse kan derfor sies å være endringer som kan forekomme under en graviditet, uten at dagens forskning sier nok om temaet til å kunne fastslå det.

- Hva som er årsaken til nedsatt konsentrasjon og hukommelse må forskes mer på, men det kan komme av hormonelle forandringer og endring av livsstil. Å gå gjennom en graviditet og i tillegg få et endret søvnmønster kan ha mye å si, for vi vet jo at søvnmangel påvirker menneskers kognitive ferdigheter. I tillegg kan vi spørre oss selv om kvinnen er skapt på en sånn måte at hun stenger ute andre ting for å klare å fokusere på og konsentrere seg om barnet i magen eller den nyfødte, forteller Fagervoll.

Kellner er enig i at det ikke finnes nok forskning til å si noe sikkert, og at også hun tror at den nedsatte hukommelsen hos gravide kan skyldes et svangerskapsrelatert fokus.

- Jeg tror ikke det skyldes et svikt i hukommelsen, men at hukommelsen imidlertid blir mer selektiv. Spesielt førstegangsfødende har et stort fokus på svangerskap og baby. Det er ikke uvanlig at tankene relatert til svangerskapet tar mye plass og fortrenger andre ting, sier Kellner.

Hår- og negleforandringer

Endringer hvorvidt gjelder hår og negler i graviditeten er også et av temaene det ikke er forsket nok på til å si noe sikkert, ifølge ekspertene. Fagervoll forteller imidlertid at flere gravide opplever endringer, men at de varierer fra kvinne til kvinne.

- Mange opplever økt eller minsket hårvekst i graviditeten. Økt behåring, spesielt i ansiktet, kan sees hos de fleste gravide. Mange kan oppleve å få «dårligere» negler, som er ruglete og lettere knekker. Årsaken er enda usikker, og uansett er dette endringer som går tilbake etter fødselen, sier Fagervoll.

Endring av øyne og syn

- Øyne og syn kan også endre seg litt, men dette vil gå over 30-60 dager etter fødsel. For noen vil dette innebære at de må justere på linser eller briller, sier Fagervoll.

Ifølge jordmoren kan tilstanden på øynene medføre ubehageligheter for enkelte gravide. Dette skyldes at kurven på hornhinnen kan forandre seg og dermed oppleves ubehagelig dersom den gravide bruker linser.

- Tykkelsen på hornhinnen kan også øke i sammenheng med økt væske i kroppen, som kan gi tåkesyn eller dårligere syn i perioder. I tillegg kan nærsynte oppleve at de ser dårligere på natten, mens langsynte kan bli enda mer langsynte, forteller Fagervoll.

Denne saken ble første gang publisert 18/08 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.