Unngå å revne under fødsel
Slik unngår du å revne under fødselen
Syv ting du selv kan gjøre for å unngå rifter.
Disse er utsatt for å revne under fødsel
Det er økt risiko for alvorlige fødselsrifter hos:
- Mødre over 30 år
- Førstegangsfødende
- Mødre med tidligere keisersnitt
- Afrikanske og asiatiske mødre
- Mødre forløst med tang eller vakuum
- Mødre som føder et stort barn
- Mødre som føder på en stor fødeinstitusjon
Jordmødre og leger har de siste årene jobbet hardt for å redusere tallet på alvorlige fødselsrifter, såkalte sfinkterskader.
I Norge er forekomsten av alvorlige fødselsrifter redusert fra 4,2 prosent i 2002, til 2,1 prosent i 2012.
Nedgangen skyldes i stor grad at alle fødselsinstitusjoner i Norge har satt i verk tiltak som har hatt god effekt når det gjelder å få ned antall rifter i forbindelse med fødsel.
I dag er hyppigheten av alvorlige fødselsrifter så lavt at det ikke er noen grunn til å frykte dette hvis man ikke er spesielt utsatt.
Vanlig å revne litt under fødsel
Det store flertallet av førstegangsfødende som føder vaginalt vil oppleve å sprekke eller revne litt i underlivet under fødselen.
Tallet er noe mindre blant flergangsfødende. Når skaden først har skjedd, er naturen på kvinnens side. Sårene leges nemlig relativt raskt etter fødselen.
- De aller fleste rifter og sår vil heles i løpet av noen dager eller uker, men mens sårene gror, vil du kunne kjenne tyngdefornemmelse, ømhet og hevelser i mellomkjøttet, og ha noe smerter. Det kan også klø i arret, sier jordmor Lisbeth Kopperud.
Det er heldigvis helt i orden å ta smertestillende, selv om du ammer.
Et annet tips er å bruke is-bind for smerter og hevelse i skrittet.
Is-bind lages ved å helle litt vann på et vanlig bind. Legg det i fryseren til det har frosset. Du kan bruke is-bind flere ganger om dagen, men legg et rent lommetørkle eller lignende rundt slik at du ikke fryser huden.
Dersom du etter en uke fortsatt har vondt i det området du har blitt sydd, er det lurt å ta kontakt med jordmor eller lege for et tilsyn.
Under følger syv tips til hva du selv kan gjøre for å unngå å revne under fødselen:
1. Massasje og jordnøttolje
Ulike grader av fødselsrifter
Når du føder, kan du få rifter i vevet rundt skjeden og mellomkjøttet.
Jordmoren eller fødselslegen beskriver i journalen fra fødselen din om det er oppstått rifter og om disse er sydd.
Jordmødre og leger deler inn rifter i ulike grader. Helt små rifter kan oppstå rundt kjønnsleppene (labia) eller inne i skjeden (vagina). Ved kjønnsleppene kan riften være et overflatisk skrubbsår eller en rift i huden ved kjønnsleppen.
Rifter i mellomkjøttet (perineum) oppstår i området mellom skjeden (vagina) og ned mot ringmuskelen ved endetarmen (anus).
De deles i fire kategorier:
Grad 1: Overfladisk rift i huden eller i skjeden
Grad 2: Overflatiske muskler rundt skjeden er revet over. Klipp (episiotomi): Involverer de samme musklene som en rift av grad 2.
Dette kan jordmor sy med lokal anestisi.
Grad 3: En alvorlig fødselsrift der deler av eller hele lukkemuskelen rundt endetarmen er skadet.
Grad 4: I tillegg til det som kjennetegner grad 3, er også slimhinnene i endetarmen blitt skadet.
Grad 3 og 4 sys av leger.
Spesialist i kvinnelhelse Kjersti Hatlebrekke anbefaler det danske nettstedet GynZones om du vil se illustrasjoner eller trenger mer informasjon.
Studier fra blandt annet Australia og Kanada viser at det var færre rifter hos kvinner som masserte mellomkjøttet før fødselen enn hos gravide som ikke gjorde det.
Men ifølge fysioterapeut Sara Kindberg har det aldri blitt bevist at massasje faktisk virker.
Hun tror heller det er slik at kvinner som masserer, eller på annet vis forsøker å forebygge rifter, forholder seg til kroppen sin og forbereder seg til fødselen, og derfor er mer forsiktige og bedre til å passe på kroppen gjennom hele fødselen enn kvinner som ikke har samme fokus.
Kopperud bekrefter at det aldri er bevist at kvinner som smører sprekker mindre, men hun tror likevel ikke det skader å smøre mellomkjøttet med olje.
- E-vitaminrike oljer virker positivt på vevet, gjør det mer elastisk og bedrer blodgjennomstrømningen. Smør gjerne med jordnøttolje eller hvetekimolje fra apoteket, eller en som lukter godt, for eksempel fra Weleda. Det har vært spekulert i om kvinner som er mye plaget med soppinfeksjoner i underlivet, er mer disponert for å få rifter, men det vet vi ikke sikkert. Sunt og helt vev er uansett mer elastisk, sier jordmoren, som anbefaler den gravide å få med seg partneren og gjøre massasjestunden til noe hyggelig.
2. Vær i aktivitet
En norsk studie har vist at mødre som er fysisk aktive før og under svangerskapet sjeldnere opplever alvorlige rifter, ifølge gynekolog og overlege Elham Baghestan ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus.
Trening gir mindre fettvev på kroppen og mindre fett i mellomkjøttet. Det kan bety bedre blodgjennomstrømning og fleksibelt vev og bedre muskulatur, som kan tåle den motstanden og det enorme strekket som hud og muskler utsettes for under en fødsel.
3. Ikke røyk og pass vekten
De som røyker og er overvektige er mer disponert for å hele dårlig og utvikle infeksjon i sårene.
En undersøkelse ved danske Århus Universitetshospital Skjeby viste at røykere har dobbel risiko for å utvikle infeksjon, mens infeksjonsrisikoen for overvektige er fire ganger høyere enn hvis du er ikke-røyker og normalvektig. Det skyldes blant annet at blodgjennomstrømningen i fettvev er dårlig, ifølge Vores Børn.
4. Finskegrepet og pressing
Det er ofte under raske fødsler, hvor mellomkjøttet ikke får tid til å bli strukket langsomt ut, at det kan oppstå rifter, eller hvis du presser uten å ha en pressrie. Derfor er det alfa og omega at du hører på jordmor, og ikke presser før hun sier at du skal.
Det er viktig å presse sakte når hodet er synlig under fødselen. Da vil jordmor hjelpe den fødende, og eventuelt ta i bruk støtteteknikker.
Mange jordmødre mener at det såkalte "finskegrepet" som brukes i Finland har vært med på å redusere alvorlige rifter under fødsler. «Finskegrepet» går ut på å gripe aktivt inn under den siste delen av fødselen med spesielle støtteteknikker. På den måten unngår man såkalt «champagnekork-effekt», som kan føre til alvorlige rifter hos fødekvinnen.
- Her har vi som fødselshjelpere et stort ansvar, sier Kopperud.
5. Gjør knipeøvelser
Jo mer kontroll du har over bekkenbunnen, desto bedre vil du kunne bruke den aktivt under fødselen og være med å kontrollere at du for eksempel ikke presser, når du ikke skal.
- En norsk studie viser at bekkenbunnstrening i svangerskapet ga kortere aktiv trykketid, forteller spesialist i kvinnehelse, Kjersti Hatlebrekke. Det er positivt med tanke på at lang, aktiv trykketid kan øke risikoen for alvorlige rifter.
Knipeøvelsene er også nyttige etter fødselen, og vil hjelpe deg å ha kontroll over urin, avføring og luft.
6. Ha sex
Sex øker blodgjennomstrømningen i vevet, og gjør det mer levende og elastisk.
Er svangerskapet ditt normalt og uten komplikasjoner, kan du i prinsippet leke under dyna helt fram til vannet går.
7. Øv på å føde en ballong
En tysk oppfinnelse, kalt Epino, går ut på at du i ukene før fødselen putter en liten ballong opp i skjeden, og så skal du blåse den opp med håndkraft. Ballongen trener så bekkenbunnen i å bli utvidet. Men ekspertene er skeptiske.
- Dokumentasjonen som fremlegges er ikke overbevisende slik jeg ser det, så jeg har nok ikke mye tro på effekten, har Knut Hordnes, overlege ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssykehus, tidligere uttalt til Foreldre.no.
Denne saken ble første gang publisert 11/09 2013, og sist oppdatert 16/04 2018.