Hjemmefødsel
Marthe fødte hjemme – tre ganger. Det ble tre veldig ulike fødselsforløp
Marthe Austegard har god erfaring med å føde på stuegulvet hjemme. Her deler hun sin opplevelse av planlagte hjemmefødsler.
Marte Austegard er trebarnsmor og har født barna sine hjemme.
Da jeg gikk gravid første gang, ønsket jeg at fødselen skulle være så naturlig og så avslappet som mulig.
Selv om jeg har vært så privilegert å få være ledsager under to fine sykehusfødsler, så ville jeg aller helst være hjemme. «Og det kan du», sa jordmoren vår!
Vi har vært så heldige å få ha med den samme, staute jordmoren på alle fødslene. Hun har fått meg til å føle meg trygg, kompetent og sterk.
Her kommer fortellinger fra våre tre hjemmefødsler. Uten vaktskifter, uten forstyrrelser, og heldigvis uten forflytning til sykehus.
Privat avtale
Per i dag, er hjemmefødsel et privat tilbud i Norge. I forkant av vår første hjemmefødsel, kom jordmor på besøk, både for å se hjemmet vårt og for å bli litt kjent med meg som fødende og min samboer som fødselshjelper.
Senere skrev vi en avtale om oppdraget, som blant annet dekket hvilken periode jordmor hadde bakvakt og bare var en telefon unna.
En lørdagskveld, på høsten, var styret i borettslaget i full sving med å rigge opp til gatefest. Partytelt ble satt opp og campingbord duket for festivitas. I enden av gaten holdt vi på med våre egne forberedelser.
Vi så etter at vi hadde alt på listen, og skaffet de siste par tingene. Deretter landet vi i sofaen og satt på en episode av «Side om side» på TV.
Jeg lo av noe Tore Sagen lirte av seg, og trodde samtidig at jeg tisset meg ut. Litt pinlig. Vi hadde tross alt ikke vært kjærester så lenge.
Jeg fortsatte å tisse meg ut, selv etter at jeg hadde vært på do. Da skjønte jeg at det var på tide å ringe jordmor. «Jeg tror vannet går!»
Jordmoren vår har bare et stemmeleie og det er alltid like rolig og tydelig. «Er det blankt og klart, eller grønt og grumset?» spurte hun. Ettersom alt var i skjønneste orden, fikk jeg beskjed om å legge meg og hvile, og sove godt. Yeah right.
Vi fant fram bassenget vi hadde leid, og samboeren min blåste til han var blå i ansiktet. Utover gulvene la vi byggplast, og madrassen fra gjesterommet ble dekket med tisselaken og kladder.
Ikke før søndag morgen begynte riene, og jeg satte ivrig på stoppeklokken. Jordmor kom ikke løpende nå heller.
«Spis godt og hvil deg», sa hun.
Etter lunsj ringte vi igjen, og denne gangen kom hun. Med nistepakke og strikketøy. Jordmor lot meg helt naturlig være i førersetet. Hun var trygg på at hun kunne se på kroppsspråket mitt hvor i forløpet jeg var.
Hele formiddagen lå jeg på madrassen i stuen, og senere, da det begynte å gjøre skikkelig vondt, så vondt at jeg følte meg lurt av alle verdens mødre som i sine fødselsfortellinger dysser ned denne smerten, da tappet de i badekaret, samboeren min og jordmor.
Les også: Alt du lurer på om underlivet etter fødsel
Fred til å lytte til kroppen
En av de tingene jeg har satt mest pris på ved å føde hjemme, er at så lenge jordmoren kan lytte til babyen og være sikker på at den har det bra, så får man fred til å finne ut av fasene selv. Etter å ha kranglet meg ut igjen av det varme vannet, fikk jeg høre strengestemmen til jordmor; «Nå Marthe, nå hjelper du denne babyen ut.»
Og der, midt på vårt fine stuegulv kom vår førstefødte. Jeg fikk ta babyen selv og finne ut av at det var en gutt som hadde kommet. Jeg fikk legge ham oppå meg og se ham kravle seg til brystet.
Så kom en ikke fullt så sjarmerende del, hvor jordmor mistet nålen og samboeren min assisterte henne med lommelykt, i vår dunkelt belyste stue. Men det var fort overstått. Og med fyr i peisen og en enorm lettelse over vår velskapte gutt, kunne samboeren min rydde mens jordmor fylte ut papirer.
Jordmor ble værende til hun hadde sett at alt var som det skulle, så sa hun god natt og dro. Det var rolig og stille i stuen, og jeg kunne ikke bedt om en bedre start på mammalivet.
I hjemmefødsel-pakken er også oppfølging i dagene som følger etter fødselen inkludert. Jordmor besøkte oss, ringte oss og sendte SMS. Hun så til stingene og hjalp meg med ammingen. Hun roste oss og bygget oss opp som nybakte foreldre.
Les også: Det du vil vite om blødninger, renselse og mensen etter fødsel
Fødsel nummer to
Da babyen var vel ett år, ringte jeg helsestasjonen og ba om å få time hos jordmor, helst den samme som sist. Vi var nemlig så heldige at jordmor både var ansatt i kommunehelsetjenesten, og privatpraktiserende jordmor som tok hjemmefødsler. Sjelden vare. Unik kombo, som med fordel kunne vært en del av det offentliges tilbud til alle.
Jordmor fulgte meg gjennom svangerskapet, og konstaterte til vår store glede at jeg også denne gang oppfylte kriteriene for hjemmefødsel. Som forrige runde, hadde jeg store bekkenplager under svangerskapet, og det beroliget meg å vite at jordmor ville hjelpe meg i forhold til bekkensmerten når fødselen var i gang.
En annerledes opplevelse
Da dagen kom, og riene meldte sin ankomst, sendte jeg en SMS til jordmor om at vi var i gang. Etter frokosten satt jeg med guttungen på fanget og leste «Thomas baker». En siste kosestund som enebarn, mens livmoren jobbet i vei bak ryggen på ham. Deretter ble han fulgt til barnehagen og stuen vår ble atter en gang gjort om til fødestue. Denne gang droppet vi badekar.
Vi ville ikke ringe jordmor for tidlig, og gjøre slik at hun måtte sitte og strikke i timevis denne gangen også, så vi ventet. Vi gikk turer, spiste, så på TV og pustet meg gjennom smerte og kvalme.
Jeg hadde gjort andre forberedelser til denne fødselen, som å skrive små huskelapper til meg selv. Påminnere om å ha åpne hender, tung og slapp rumpe, åpent bekken, at jeg skulle hjelpe babyen nedover i fødselskanalen med ikke å stresse. I timevis styrte vi showet på egen hånd.
Så tok det seg plutselig opp og vi ringte jordmor.
Etter at jordmor kom, var det nok tid til å koke vann i pinnekjøttgryten og klargjøre instrumentene hennes, før innspurten kunne begynne.
Lillesøster kom som bestilt, og denne gang var jeg mer forberedt på den overveldende smerten og utmattelsen, og kunne samarbeide bedre med kroppen min! Jordmor visste akkurat hvor viktig det var for meg å unngå å måtte sy, og sammen klarte vi å puste ut en ikke så reint liten jente.
Igjen kom denne roen og freden over oss. Min egen seng, min egen stue. Rom for å fokusere utelukkende på å finne ut av hvem som hadde flyttet inn.
I likhet med første fødsel, fikk vi hjemmebesøk av en lege fra legekontoret vårt, som foretok nyfødtundersøkelsen. Alt det andre gjorde jordmor, på sine visitter. Dermed kunne vi være hjemme til vi selv ønsket å bevege oss ut i verden.
Les også: – I løpet av dagene på ABC fikk jeg den varmeste og tryggeste omsorgen jeg noen gang har opplevd
Siste runde
Så gikk månedene og vi kjøpte generasjonsbolig og flyttet fra vårt kjære stuegulv hvor begge ungene kom til verden. Da lillesøster var to og et halvt år, ringte vi jordmoren igjen. «Kan du være jordmoren vår igjen, en siste gang?»
Den følelsen av å få hjelp av en som etter hvert kjente oss så godt, som forsto at jeg er ekstremt sensitiv og har behov for å få være med å bestemme, ha kontroll over hva som skjer og hvorfor, den er uvurderlig.
Også dette svangerskapet var såkalt ukomplisert og vi kunne inngå kontrakt om hjemmefødsel.
En rask visitt av jordmor
Den dagen lillesøster kom til verden hadde ungene fri fra barnehagen og skulle på Akvariet med tante og onkel.
Jeg våknet av at vannet gikk, men ville ikke skape oppstandelse. Det er bedre å føde hjemme hvis ikke alle maser og spør hvordan det går og hvor langt vi har kommet i løpet. Derfor lot jeg som ingenting og så ungene av gårde. Etterpå gikk jeg en tur i Fjellveien og bakte rundstykker.
Plutselig kom fatter'n innom og ville levere noe og samtidig beklage seg litt over bybanen. Etterpå ringte gammel-onkelen og hadde en overraskelse han ville avlevere til ungene. Vannet gikk stadig, og vi bestemte oss for at det har best uten flere besøkende. Jeg avlyste et avtalt intervju med lokalavisen, som ville lage sak om en bok jeg debuterte med i de dager. Det var mye som foregikk og vi hadde, som alltid, mange baller i luften.
Venninnene mine har spurt mange ganger om det ikke ville vært bedre med et par døgn på sykehuset, bare meg og babyen. Men nei, ikke for meg. Men sikkert for mange. Jeg slapper best av i kaoset av mine egne. Andre trenger å komme til sykehus.
Les også (+): Kan jeg la babyen ligge og gråte i sengen, eller må jeg trøste ham hver gang?
Fra null til hundre, på en-to-tre
Like før ungene kom hjem, bestemte jeg meg for å prøve å ta en lur. Og med det samme jeg la meg nedpå, begynte riene.
Jeg skrev SMS til jordmor om at noe var i gjerde. Ti minutter senere sendte jeg en ny, om at hun måtte skynde seg.
Mens jeg ventet på henne, hang jeg på dørkarmen og strevde med å henge med de voldsomme riene. Det ville vært grusomt å sitte i en taxi på vei til sykehuset da, og jeg var så takknemlig for at det var jordmor som var den som forflyttet seg.
Tidligere syns jeg at raske fødsler høres luksuriøst ut, men det var overveldende og vanskelig å henge med i svingene. Fra jordmor kom inn døren, gikk det bare en liten time, så kom babyen. Jordmor hadde tenkt seg at det ville være fint for meg å ta imot selv denne gang, og la til rette for det. Så heldig jeg var, som hadde en som jobbet i kulissene for å gi meg den beste opplevelsen!
Mens babyen var på vei, kom også storesøsknene og tante og onkel. Jeg hadde lovet pizza og filmkveld, med yoghurtnøtter i skålen og «Frost» på skjermen.
De ble loset opp i andre etasje, til mormoren, og da filmen var ferdig, og morkaken var lagt i en boks i kjøleskapet (og de mest blodige kladdene kastet), fikk de komme ned og hilse på sin helt ferske lillesøster. Det var en fin opplevelse for alle.
Ro og fred, midt i virvaret
Dagen etter kunne jeg holde sengen med babyen, mens storesøsknene fikk gå til og fra. Deretter kunne jeg sette meg ned med de to eldste og studere morkake og navlestreng og snakke om hvordan et helt nytt liv blir til. Det var så spennende!
Jordmor passet ekstra godt på at jeg fikk hvile, spiste godt og at alt lå til rette for den rolige og gode tilknytningen som både jeg og vårt nye familiemedlem hadde bruk for.
Les også: De ufarlige magesmertene i svangerskapet
Tre ganger tre, hurra
En stor gryte til å koke vann for å sterilisere jordmors redskaper
Mange, rene håndklær
Noe å dekke til gulv/møbler med
Badekar om man ønsker det
Energigivende mat og drikke
Vi fikk en del negative kommentarer på valget vårt om planlagt hjemmefødsel. Mye av det gikk på at man tar en unødvendig risiko på vegne av både barnet og seg selv.
Vi diskuterte dette med jordmor, og hun var tydelig på at hun ikke tar oppdrag som er for langt unna sykehus. Dersom det oppsto komplikasjoner, ville jeg blitt overflyttet til sykehuset, og jordmor ville fulgt meg gjennom fødselen der, eller lege ville blitt tilkalt og assistert henne hjemme. Hun hadde også en betryggende bag med diverse legemidler med seg.
Vi har hatt tre veldig ulike fødselsforløp, og fått tre veldig ulike babyer, med hjelp fra samme, gode jordmor. Og vi har fått kjenne på den samme opplevelsen av selvbestemmelse og ro alle gangene. Jeg tror det ordet som best beskriver opplegget rundt en hjemmefødsel for meg, er helhetlig oppfølging.
Og det gjør sabla godt i en forvirrende og altoppslukende tid som barseltiden jo er.
Jeg håper mange jordmødre velger å bære fakkelen videre, når vår jordmor om ikke så lenge kaster inn håndkle. For hjemmefødsel, det rommer alt jeg savner med den barselomsorgen som er i ferd med å bli etablert.
Jeg håper også at hjemmefødsel kan bli en del av det offentlige tilbudet for alle fødende, slik at valget kan være tilgjengelig for alle, og opp til hver enkelt å ta.
