Myter og fakta om fødsel

Det er mye som skjer under en fødsel, og mange førstegangsfødende opplever at det hender ting som de ikke var forberedt på.

Her er fem finurlige ting om fødselen, som du kanskje ikke visste.

1. Når og hvordan starter fødselen?

Leder i Jordmorforbundet i Norsk Sykepleierforening, Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen, forteller at kvinner typisk vil merke at fødselen er i gang ved at riene blir kraftige, takvise og kommer regelmessig.

- Slimproppen kan løsne, og litt blodslim er vanlig. Vannavgang er et sikkert tegn på at fødselen har startet. Fødende har ofte smerter i ryggen eller magen, og kjenner en trykkende følelse nedover i underlivet, sier Schjelderup-Eriksen.

Kvinner som føder skal kontakte jordmor på fødeavdelingen når hun har regelmessige rier med fem til ti minutters intervaller.

Les også: Tegn på fødsel

2. Hvor lang tid tar en fødsel?

Schjelderup-Eriksen forteller at det er store individuelle forskjeller på hvor lang tid en fødsel tar.

- For førstegangsfødende varer fødselen gjennomsnittlig 14 timer, men det kan selvsagt ta både lenger og kortere tid. For gravide som har født tidligere varer fødselen gjennomsnittlig rundt 8 timer, forteller hun.

Det er mange faktorer som spiller inn på hvor lang tid fødselen tar. Hvor stor babyen er, hvordan barnet er innstilt i fødekanalen og hva slags smertelindring de velger er noen.

3. Avføring under fødselen

Enkelte lekker litt avføring under fødselen. Men kroppen ordner som regel opp selv, og for å unngå å få avføring på babyen, presses tarmen flat.

- Tarmen presses helt flat når babyens hode kommer, slik at den tømmes for avføring før babyen kommer ut. Dermed kommer ikke babyen i kontakt med mors avføring når den blir født, forteller jordmor Siri von Krogh.

- Jordmor tørker underveis hvis det er noe der, men mange har løs mage og må en del på do i starten av fødselen.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

4. Intimbarbering før fødselen

Tidligere har det vært vanlig at jordmor barberer vekk kjønnshårene før fødselen. Høygravide som føler magen er i veien for å ta intimbarberingen selv, har de siste årene hatt en økende tendens til å velge brasiliansk voksing, slik at de er helt hårfrie nedentil under fødselen.

- I Bergen anbefaler vi ikke intimbarbering siste måned før fødsel, da vi regner med at dette kan øke infeksjonsrisiko ved keisersnitt, forteller jordmor Kjersti Irgens.

- Risikoen for infeksjon øker ikke bare hos den kvinnen som har intimbarbert seg, men også blant andre barselkvinner på avdelingen. Derfor har vi som mål at alle gravide kvinner skal få vite at de ikke bør fjerne hårene rundt de ytre kjønnsorganene den siste måneden før fødselen, forteller klinikkoverjordmor Gunn Gabrielsen ved kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus.

Hun vil heller ikke anbefale voksing til gravide som ikke har gjort det før, da det kan oppstå infeksjoner i hårsekker, og understreker at det ikke er et problem at man ikke er nybarbert før en fødsel.

- Fødsel går akkurat like fint selv om man har hår. Dersom det er mye kan det være litt i veien ved sying etter fødselen, men da klipper vi bare litt, sier Irgens.

- Før trodde man at det var mer renslig, nå mener WHO at det lager små sår som er infeksjonsporter til mors kropp under fødselen, og anbefaler det derfor ikke, bekrefter von Krogh.

5. Babyens hode "skrus" ut av mora

Når babyen fødes, roterer hodet ned i bekkenet. Dette er de såkalte kardinale bevegelsene.

Fosterets hode er den største benete delen av fosteret. Kranieknoklene har ved fødselen ikke forbeinet seg, og vil derfor forme seg noe etter fødselskanalen, skriver Universitetet i Bergen.

- Kort fortalt betyr det at babyens hode følger minste motstands vei, forteller von Krogh.

Denne saken ble første gang publisert 03/10 2015, og sist oppdatert 06/08 2018.