Alt du trenger å vite om abort

- Valget om abort er et absolutt valg som du ikke kan gjøre med senere, uansett om du velger å beholde barnet eller å ta abort. Derfor kan det være nyttig å reflektere over visse problemstillinger før du bestemmer deg for abort eller ikke, sier veileder og familieterapeut Målfrid Bergaplass ved Stiftelsen Amathea, en veiledningstjeneste for kvinner i slike situasjoner.

Mange synes det er vanskelig å vite om de bør velge abort, hva de skal si til barnefaren, om han må involveres eller ikke, og hva de skal gjøre når barnefaren har reagert sterkt imot det å beholde barnet.

Snakk med noen

- Hvis du er i en usikker, kaotisk tilværelse og graviditeten ikke var planlagt, er det lurt å snakke med noen sånn at du får bearbeidet tankene og følelsene dine. For å kunne leve best med valget sitt, vil det være lurt å ta noen refleksjoner under veis. Snakke om usikkerheten og ambivalensen, råder hun, og legger til at en kvinne ikke bør oppleve press rundt valgsituasjonen.

- Press er ikke noe godt utgangspunkt for et valg.

Dilemma

I en situasjon der du står overfor et mulig valg av selvbestemt abort, og der det er usikre omstendigheter rundt situasjonen, dukker det ofte opp flere dilemma: Han vil ikke ha barnet, han vil ha men ikke hun, hvem skal du ta hensyn til, hva skal du ta hensyn til, er det studier eller skole involvert, er fremtiden deres involvert.

I tillegg sier Bergaplass at det er nyttig å tenke over hensynet til din egen og barnets fremtid dersom du velger å beholde det.

- Noen bestemmer seg for at de ikke vil ha et barn alene, mens andre synes det er helt ok, sier Bergaplass, som ved Amathea tar usikre gravide på en liten vandring i dilemmaenes verden, og som stiller åpne spørsmål til dem som sliter med å velge for eller mot.

Må barnefar involveres?

Mange uttrykker usikkerhet i forhold til å involvere barnefaren, særlig når de ikke er i faste forhold, eller der en av partene er i etablerte forhold med andre.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

- Det kommer an på hva slags relasjon de har til ham, hva slags relasjon de ønsker å ha til ham, og hva slags relasjon de ønsker at et eventuelt barn skal ha til ham, sier Bergaplass. Det blir individuelle vurderinger, altså, men det er selvfølgelig enklere å holde barnefar utenfor hvis du heller ikke har noen intensjon om et forhold, eller kanskje aldri skal se ham igjen. Er valget å beholde barnet, er det imidlertid ikke like enkelt.

Fars valg

- I henhold til norsk lov er det kvinnens valg hvorvidt hun skal ta abort eller ikke. Men i dagens samfunn stilles det større og større krav til at far er involvert, og hun har rett til å føre ham opp som far - uavhengig av hva han måtte synes om det. Bør ikke da også pappaen ha en lovfestet innvirkning på valget om abort?

- Utfra loven er det kvinnens valg, men det er noen som velger å ta hensyn til mannens ønsker. I realiteten kan han bestemme om han vil være involvert i barnet eller ikke, og derfor heter det i norsk lov at det er kvinnens valg. Hun har heller ingen plikt til å involvere ham i abortvalget, men det er klart at det er mange hensyn å ta hvis man velger å beholde barnet, sier veileder Målfrid Bergaplass ved Amathea, som gleder seg over tendensen ved at flere menn kontakter dem for veiledning og informasjon rundt svangerskap og abort.

Hva skjer under en abort?

Det finnes flere former for abort, både selvbestemt og ikke selvbestemt abort. En abort man får og som man ikke har bestemt selv, kalles for spontan abort eller naturlig abort.

Hvis man selv velger å avslutte et svangerskap og gjennomføre en såkalt fremprovosert abort, blir det utført enten en medisinsk abort eller en kirurgisk abort. Denne typen abort kan utføres både før og etter fosteret er levedyktig utenfor livmoren, og i Norge skiller man mellom betegnelsene abort og fødsel ved 23. svangerskapsuke.

Ulike land har ulik praksis på dette området, for eksempel kan russiske kvinner ta abort langt ut i svangerskapet - da også etter at fosteret ville vært levedyktig uten større medisinsk inngripen.

Antall uker bestemmer

I Norge har vi to metoder for fremprovosert abort: Medisinsk abort og kirurgisk abort. Det kirurgiske abortinngrepet gjøres mens pasienten er i narkose. Ved spesielle tilfeller kan kirurgisk abort utføres med lokalbedøvelse, men det oppleves ofte som vondt og mer traumatisk enn i narkose.

Når narkosen har tatt effekt åpnes livmoren med klemmer, og foster og morkake suges ut. Dette kalles en utskrapning og tar rundt fem minutter. Faren for komplikasjoner ved utskrapning er større før syvende uke, derfor tas ikke kirurgisk abort før dette.

Medisinsk abort utføres ved at pasienten drar på sykehuset og får to tabletter av stoffet mifepriston (Mifegyne). To døgn senere må hun tilbake på sykehuset der hun får et virkemiddel som fremprovoserer rier, satt i skjeden. Etter åtte timer skal hun normalt ha abortert. Hvis metoden mislykkes, må hun ha kirurgisk abort.

Ingen vei tilbake

Har man valgt medisinsk abort, og fosteret ikke støtes ut, er det for sent å angre.

- Har man først inntatt de to medikamentene, er fosteret dødt, og aborten kan ikke gjøres om. Selv om utstøtningen ikke skjer, kan man altså ikke ombestemme seg mellom en medisinsk abort og påfølgende utskrapning, sier klinikksjef og overlege ved kvinneklinikken på Ullevål, Bjørn Busund. Han opplyser også om en oppgang på 7 prosent i antall aborter ved klinikken, men påpeker at tallet er påvirket av befolkningstetthet og paisenter fra andre regioner.

Denne saken ble første gang publisert 03/02 2009, og sist oppdatert 08/08 2017.