Planlagt keisersnitt
Diabetes-mamma klar for sitt fjerde keisersnitt på fire år
Ingrid Kathrin (27) har tre risikofødsler bak seg.
For fjerde gang på fire år skal Ingrid Kathrin Ingebrigtsen (27) føde ved hjelp av keisersnitt.
Hun har i tillegg Diabetes 1, og må gjennom hele svangerskapet få tett oppfølging av et eget team.
- Det finnes ingen øvre grense for hvor mange keisersnitt en kvinne kan ta. Men faren for komplikasjoner øker i takt med antall snitt, sier professor Tore Henriksen ved kvinneklinikken på Rikshospitalet.
Planlagte unger
Emil Mattias (4), Emma Noranda (3) og Maks Emilian (1) kjenner begeistret på mammas voksende mage. De gleder seg alle til å bli storesøsken. Høygravide Ingrid Kathrin føler seg sikker på at det blir ei jente denne gang, selv om ultralyden ga signal om en guttebaby. Pappa Tomas Nygård (23) vedgår at påkjenningen ved å få så mange barn så tett har vært stor. Men ikke for stor. For dette er planlagte unger.
Og selv om Ingrid Kathrin har diabetes, tåler kroppen hennes godt en fjerde graviditet - og et fjerde keisersnitt.
Skal tåle såpass
«Er det virkelig bra for kroppen å ta fire keisersnitt på like mange år?»
Dette spørsmålet er Ingrid Kathrin og Tomas blitt vant til å høre. Ingrids lege har forsikret henne om at kroppen skal tåle såpass, siden det er individuelt hvor mye en livmormuskel kan tåle. Men flere enn fem keisersnitt blir hun advart mot.
På Barnimagen.com er meningene delte på diskusjonsforumene, både om legenes anbefalinger, og om hvor mye kvinnekroppen tåler.
Tar sjansen
- I min journal fra det forrige keisersnittet står det ingen advarsel mot å snittes opp flere ganger. Derfor er jeg ikke redd for å ta sjansen, sier Ingrid Kathrin.
- Men nok er nok. Når dette fjerde barnet kommer, har vi den barneflokken vi trenger, mener Tomas.
Han er ikke sikker på om samboeren er like enig. Hun smiler lurt, og sier at de får ta ett barn av gangen. Selv om svangerskapene til dels har vært tunge og slitsomme - på grunn av diabetesen - er ikke Ingrid Kathrin så sikker på om dette vil sette noen stopper for barnelysten.
Fruktdisken på Rimi
Det unge paret smiler om kapp med sola i Hemsedal. Nytt hus på en ny kant av landet, ny jobb for pappa og en ny baby på vei.
Fem begivenhetsrike år har gått siden Ingrid Kathrin oppdaget Tomas ved fruktdisken på Rimi i Bergen, skaffet seg telefonnummeret hans noen få minutter senere, tok en telefon, presenterte seg og fikk til en date.
- Det var kjærlighet ved første blikk, sier hun fornøyd.
På den tiden var de begge aktive idrettsutøvere: Tomas spilte fotball i de øvre divisjonene, mens Ingrid Kathrin var på landslaget i bandy og ishockey.
Mange får sjokk når 23 år gamle Tomas forteller at han har fire barn. Ingen av kameratene hans er i samme situasjon. At han kan ha gått glipp av noe, har han ikke ofret så mange tanker.
- Jeg har hatt det for travelt med å passe barn og være pappa, smiler han.
Trøblete med diabetes
En måned før Ingrid Kathrin ble gravid første gang, fikk hun påvist diabetes 1.
Dette er ikke er en livsstilssykdom, men skyldes en kombinasjon av arvelige anlegg og ukjente miljøfaktorer. Man har en mangel på insulin, som er nødvendig for å regulere blodsukkeret.
Hos de fleste med Ingrid Kathrins diagnose, faller blodsukkeret i første del av svangerskapet. Mange merker flere følinger som første tegn på at de er gravide. Enkelte får insulinsjokk - kraftige følinger - i de første svangerskapsmånedene.
- Dette er ikke den beste sykdommen en gravid kvinne kan ha. Det kan være vanskelig å finne den riktige insulinmengden som kroppen trenger å få tilført til hvert måltid. Jeg må huske å spise regelmessig og riktig for å unngå føling, forteller Ingrid Kathrin.
- Men med tre barn hjemme er det ikke bestandig jeg rekker å tenke på meg selv først, innrømmer hun.
Sensor på magen
Gravide kvinner med diabetes får tett oppfølging under hele svangerskapet - av et eget team med spesialkompetanse, vanligvis på et sentral- eller regionsykehus. De vurderes av både fødselslege, jordmor, indremedisiner og øyelege. Minst tre-fire ganger daglig er det vanlig å tilføre insulin: Hurtigvirkende insulin før hvert måltid og langsomtvirkende en eller to ganger daglig. Ofte må kosten legges noe om.
Ingrid Kathrin har fått festet en SOF-sensor innenfor huden på sin gravide mage. Denne sensoren har en alarm som piper dersom blodsukkeret hennes blir for lavt eller for høyt. Og dét blir det stadig vekk.
Endringer i blodsukkeret kan skyldes stress, humør eller for lite søvn. Hvile er et fremmedord de tre ukedagene Emil Mattias, Emma Noranda og Maks Emilian er hjemme med mamma. Bare to dager i uka er barna i barnehage.
Ekstra store barn
Diabetes øker sannsynligheten for å få store barn. Dessuten er risikoen for komplikasjoner rundt fødselen høyere enn normalt, som følge av at mor lett kan få føling under fødselen. Hver tolvte dag drar Ingrid Kathrin til sykehuset i Drammen, hvor avdelingen for indremedisin tar ekstra ultralyd og blodprøver. For å følge ekstra godt med på utviklingen.
- Selv om det er slitsomt å ta turen til Drammen så ofte, føles det betryggende å få sjekket at alt er i orden, sier hun.
Sårt å ta keisersnitt
Barn nummer tre, Maks Emilian, ble født fire uker før termin og veide 3,6 kg. Storesøster veide over 4 kg. Kun førstefødte Emil Mattias hadde normal fødselsvekt. Årsaken til at alle tre er tatt med keisersnitt, er forskjellig.
- At jeg ikke har kunnet føde normalt, er en av mine store sorger, sier Ingrid Kathrin.
Første fødsel endte med keisersnitt etter tre døgn, på grunn av for langsom fremgang. Ved andre fødsel hadde Ingrid Kathrin nesten full åpning da babyens puls steg så raskt at den måtte ut raskest mulig. Ved tredje fødsel kom riene fire uker før termin, og da foreldrene ankom sykehuset, ble keisersnitt bestemt som følge av en risikovurdering etter de to foregående fødslene.
Denne gang er keisersnitt planlagt flere måneder før termin.
- Det er litt sårt for meg at jeg aldri får føde normalt, sier Ingrid Kathrin.
- Men det viktigste er jo at barna blir friske.
Må på intensiven
På grunn av diabetesen, er alle de tre barna hennes blitt overført direkte til barneintensiven det første døgnet etter fødselen. Vanligvis blir nyfødte barn hos sine mødre, men i noen tilfeller må de observeres på sykehusets barneavdeling. Der tas det blodprøver, blant annet for å bestemme blodsukker og gallefargestoff. Hvis mor har hatt høyt blodsukker de siste ukene av svangerskapet, kan barnet få lavt blodsukker rett etter fødselen.
I sitt fjerde svangerskap har Ingrid Kathrin vært sykmeldt på grunn av diabetes og bekkenløsning. Den vordende firebarnsmammaen har fått streng beskjed fra sykehuset om at hun ikke skal få rier. De vet ikke helt hva livmoren tåler.
Ukene før fødselen må hele familien flytte inn i en sykehusleilighet som tilhører sykehuset i Drammen. Under selve fødselen kommer besteforeldrene fra Bergen for å passe på barnebarna. Ingrid Kathrin slår fast:
- Nå gleder vi oss veldig til den nye babyen kommer.
Har du iPhone? Sjekk ut vår Uke for uke-app i App Store
Les også:
- Får for lite smertestillende