Tina (42) gir ikke slipp på babydrømmen

- Jeg føler meg ung, men jeg har jo ikke unge egg. Den store utfordringen for kvinner over 40 ligger i kvaliteten på egne egg, og derfor begynner det virkelig å haste. Kanskje er det allerede for sent, sier Tina Avantis Johnsen (42).

Hun er snart i gang med sin fjerde prøverørsbehandling i Dammark. Som singel har hun nemlig ingen rettigheter til dette i Norge. Her må man være to for å få prøverørsbehandling.

- Forsøket på å få barn har vært vanskelig, og selv om det er noen som får barn i førtiårene er det jo ikke så stor sjanse for å lykkes.

Etter mislykkede forsøk eller aborter, slik Tina har vært igjennom, kommer det mange kommentarer fra andre.

- Det jeg synes er mest irriterende er at noen sier at «det er nok en mening med det». De som sier det har alltid barn. Og jeg tenker; en mening med hva? En mening med at dine barn ble født, mens mine døde før fødsel? Hvilken mening skulle det være? Eller «bare du slapper av så går det». Det fungerer ikke sånn. Jeg kan ikke slappe av, jeg må jo skynde meg og fortsette å prøve, sier hun.

Angrer på tidspunktet

Tina angrer på at hun ikke begynte med prøverørsbehandling tidligere. Hun er enig med gynekologen som sa til henne at alle fastleger bør måle  kvinners antimüllerhormon (AMH) når de er over 34 år. Dette hormonet produseres i eggstokkene og sier hvor mange egg som er igjen her. Da Tinas AMH-nivå ble målt var det svært lavt, og hun fikk beskjed om at hun måtte bli gravid så fort som mulig om det skulle være en sjanse. Helst innen tre måneder.

- Ikke hadde jeg partner og ikke var det tillatt med prøverør i Norge for single. Så da måtte jeg ta en beslutning fort. Jeg har alltid ønsket meg en kjernefamilie, så denne fremgangsmåten var jo ikke akkurat førsteønsket mitt, men jeg bestemte meg for å dra til Danmark. Hadde målingen blitt gjort da jeg var yngre og gitt beskjed om lav eggreserve ville jeg nok begynt prosessen mye tidligere, sier hun.

Kan ikke adoptere

Tina forklarer at de fleste er støttende i prosessen, men at noen reagerer negativt på valget hennes. Da handler det mest om at hun velger prøverør fremfor å adoptere eller bli fostermor. Hun mener at denne typen utsagn i stor grad bunner i mangel på kunnskap.

- Hadde det vært mulig ville adopsjon vært førstevalget mitt. Men reglene er annerledes for single, og det er tilnærmet umulig for single å adoptere. Man kan bli godkjent i Norge, men det er ingen giverland som vil at single skal adoptere sine barn. Det er mange år siden sist single fikk sette seg på de norske adopsjonslistene. Da hjelper det lite at det er tillatt i Norge, sier hun.

I fosterfamilier blir de som er to foreldre prioritert, og Tina har så langt ikke kommet med på PRIDE-kurs, et opplæringskurs for forsterforeldre, til tross for at hun har forsøkt å melde seg på flere ganger.

- For meg er faktisk eneste mulighet å prøve å bli gravid, sier hun.

Etter mange slike tilbakemeldinger skrev Tina en kommentar om situasjonen sin, som kom på nett i Bergens Tidende.

Hun tror mange ikke er klar over at man må til utlandet for å få prøverørsbehandling dersom man er singel, og at single faktisk ikke har reell mulighet for adopsjon.

- Jeg har måttet lære meg utrolig mye på veldig kort tid, og det er mye å sette seg inn i når man ikke har noen å dele det med. Heldigvis har jeg god kontakt med mange kvinner i samme situasjon. Som singel kvinne kan man i alle fall forsøke å få barn. Som singel mann er det enda vanskeligere, sier hun.

Ble gravid på første forsøk

Dagen før 40-årsdagen begynte Tina prosessen med å forsøke å bli gravid. Hun ble gravid på første prøverørsforsøk, og alt så fint ut. Et lite hjerte banket i uke 7, men i uke 10 mistet hun barnet.

- Alt så egentlig veldig bra ut, men det skjedde likevel. Legene gjetter på at det har med genskader på egget på grunn av alder å gjøre. Det er likevel usikkert fordi alt så veldig fint ut. Svaret får vi aldri.

Tina opplevde aborten som sitt livs mest ensomme dag, og har skrevet om dette i bloggen Ønskemamma.

Deretter har hun hatt et nytt forsøk som ble avbrutt, før hun igjen ble gravid og mistet. Nå skal hun snart forsøke igjen.

- Det er en vanskelig prosess å stå i alene, men jeg tviler ikke på at det er vanskelig som par også. Jeg har lært meg mye og satt meg inn i alt fra kosthold til alle små detaljer som kanskje kan gjøre sjansene mine bedre. Det er tidkrevende og en vanskelig tankeprosess med mange etiske dilemmaer.

Tina har valgt å være åpen om kampen for å bli mamma i førtiårene. Hun mener at det har gjort prosessen lettere for henne. Hennes råd til andre som drømmer om barn, er over 35 og fremdeles føler de vil eller bør vente, er å slutte med ventingen og begynne prøvingen.

- Det er mange grunner til å vente, men når tiden har gått kan man ikke spole tilbake. Da er det for sent. Kanskje er det for sent for meg, men med to graviditeter det siste året lever fortsatt en liten spire av håp, sier Tina.

Ikke så uvanlig

Helene Libæk er en av mange kvinner som har fått barn i begynnelsen av 40-årene. Den yngste datteren ble født da mamma nærmet seg 39, mens den andre datteren kom da hun var 40.

- Jeg føler ikke at det er så spesielt, mange i min omgangskrets har fått barn etter at de fylte 40. Der jeg bor er det vanlig å bli voksen mor, selv om de fleste kanskje får det tredje eller fjerde barnet i den alderen og ikke det første. Men hadde noen sagt til meg da jeg var yngre at jeg skulle få barn så sent ville jeg ikke trodd det, sier hun.

Gjennomsnittlig alder på førstegangsfødende i Norge fortsetter å øke og var 28.7 år i 2014. Høyeste gjennomsnittsalder på førstegangsfødende finner vi i Oslo med 30.8 år, mens den laveste er i Nord-Trøndelag med 26.3 år.

Helene er overbevist om at skepsisen til mødre som får barn rundt førti ikke ligger hos mødrene selv.

- En tjueåring syns kanskje en førtiåring er gammel. Men det forandrer seg. Når jeg ser tilbake på den personen jeg var da jeg var 20 er jeg veldig glad for at jeg ikke fikk barn da. Eller da jeg var 30. Jeg er glad det ble som det ble, nå når det gikk så fint.

For henne var det viktig å finne den rette mannen. Det gjorde hun, og de giftet seg da Helene var 35.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Byr på utfordringer

- Det å få barn sent byr jo selvsagt på utfordringer. Man får ikke alltid barn som bestilt, og jeg kjente klart at klokka tikka. Vi hadde utfordringer på veien for å bli foreldre, men jeg er veldig glad og takknemlig for at vi i dag har fått to jenter, smiler hun.

For mange år siden besøkte Libæk for moro skyld en synsk dame. Gjennom livet opplevde hun at alt damen hadde sagt skjedde. Men hun hadde også sagt at Helene aldri ville få barn.

- Jeg bestemte meg tidlig for at hun ikke skulle få rett. «Jeg skal bevise det dobbelt opp», tenkte jeg. Det fikk jeg til, og det bekrefter jo at ikke alt er forutbestemt.

En av årsakene til at mange venter med å få barn er at man ønsker å ha alt på plass først. Man skal bygge karriere, realisere seg selv og følge drømmer.

- Men jeg har også sett eksempler på folk som har fått barn for tidlig, ofte med feil partner, og de ønsker at de hadde ventet litt.

Ikke noe problem å holde tritt

Det dårligste argumentet hun hører er at mødre på hennes alder ikke holder tritt med barna sine.

- Tvert imot! Det at jeg er 40 og småbarnsmor gjør at jeg føler meg yngre og får energi fra barna. Dagens førtiåringer lever sunnere, trener og føler seg ikke middelaldrende.  Jeg føler meg absolutt ikke som en gammel mor. Jeg kjenner folk som er 44-45 og har blitt mødre for første gang, og det fungerer også kjempefint. Det er klart man har en biologisk klokke, men det betyr ikke at man er for gammel til å være mor, sier hun.

Helene mener at hun har mer kunnskap om livet nå som hun er voksen mor.

- Jeg har to bleiebarn, og det er klart det er en utfordring å skulle være supermamma, men det er en unntakstilstand jeg var helt klar for. Jeg vil det beste for barna mine, og jeg setter stor pris på livserfaringen jeg har og for at jeg har to friske og fine barn.

Forventningspress

For som mange andre har hun opplevd spørsmål og forventningspress rundt det å få barn.

- Det at det tok tre år fra vi giftet oss til vi fikk barn gjorde at mange spurte mye. Tre år er lenge når man er midt i tredveåra. Og det var også mange som ikke spurte, men du vet likevel at de lurer. Det fører til et ekstra stressmoment.

Å få barn sent skaper utfordringer for kvinner i førtiårene.

- Har man god helse og økonomi er det mulig å få barn langt opp i 40-årene, kanskje opp mot femti år, sier gynekolog Åsle-Marit Ullern, som blant annet jobber for nettsiden overgang.no, som informerer om overgangsalder.

Gradvis reduksjon

Hun forteller at det i prinsippet kan skje en befruktning helt fram til overgangsalder når egglagrene til en kvinne er nesten helt tomme.

- I realiteten skjer en gradvis reduksjon av ens evne til bli gravid fram til slutten av 30-årene, og deretter går det bratt nedover med fertiliteten. Faktisk er det slik at man regner med at det er vanskelig å bli gravid de siste 10 år før overgangsalder- og det uavhengig av når dette skjer. Det er ikke slik at en regelmessig mens i 40-årene er et bevis på fruktbarhet, slik mange tror. 

Og selv om man blir gravid, øker sjansen for spontanabort betraktelig.

- Forekomsten av spontanabort i aldergruppen 40-45 år er rundt 50 prosent, og over 45 år enda mer. Årsaken til så mange spontanaborter, er grunnleggende feil ved fosteret på grunn av foreldete egg, det vil si kromosomfeil, forteller Ullern.

Se på din mors fruktbarhet

Ullern forteller at fordi fruktbarhet går i arv er det lurt å se hvordan ens mor har opplevd svangerskap, fødsler og overgangsalder.

- Hvis din mor fikk barn sent i livet er det stor sjanse for at du har arvet genene og kan gjøre det samme. Men hvis hun gikk inn i overgangsalderen som 43-åring kan du kanskje ikke regne med å bli gravid etter fylte 40. Dette er imidlertid ikke helt sikkert, og det finnes unntak, sier hun.

Assistert befruktning (IVF) kan øke sjansen for å oppnå graviditet. Aldergrensen for dette i Norge er 45 år, og er et tilbud bare innenfor det private helsevesen etter 40 år.

Gynekologen understreker at alder alene ikke er det eneste som har betydning når man ønsker å bli gravid etter 40.

- Er du normalvektig og frisk, vil ikke et svangerskap være belastende for de aller fleste, men er du overvektig og har diabetes, høyt blodtrykk eller andre sykdommer, bør du ikke bli gravid uten samråd med legen din.

Sjansen for svangerskapssukkersyke øker også med økende alder.

- Svangerskapet byr på flere potensielle helsemessige utfordringer. Disse utfordringene kan du tåle dårligere som 40- enn som 20-åring. Faktisk øker nesten alle svangerskaps- og fødselskomplikasjoner med økende alder. Derfor blir gravide som er godt voksne fulgt nøye opp, sier Ullern.

Denne saken ble første gang publisert 12/04 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.