Fortell nybakte foreldre sannheten

Vordende førstegangsforeldre får høre historier om at det er både herlig og slitsomt å bli foreldre, men vi bør bli enda ærligere om hvordan vi har det mens vi står midt i det.

Med baby på reise: Unngå baby-jetlag

For selv om man er ruset på lykke store deler av tiden med en nyfødt, er det virkelig ikke bare glitter og glamour. 

Vi går der med kråkereir-sveis, gulpeflekker på genseren og poser under øynene på størrelse med de blå IKEA-bagene, og tenker at nå er livet relativt pyton.

Det er da vi har sjansen til å være ærlige, og gi et oppriktig bilde av livet som nybakt forelder.

Umulig å ha kontroll

Små, knirkete, rosa sjefer kan være nærmest umulige å tilfredstille til tider. Men det er ikke så mange som snakker om det mens det står på. Spesielt ikke når man gjør det for første gang.

Unngå å gi babyen din sukkervann

Da vil man gjerne vise at man har kontroll. At man har det som kreves for å være foreldre. Men tro meg, de færreste av oss har det. Man lærer det. Og det tar tid og søvn fra en.

Jeg personlig hadde satt pris på ærlige beretninger fra dem som var midt i det, før jeg selv ble mamma. Jeg gikk inn i den nye rollen uten å noen gang ha sett hvordan livet med en fersk, rosa bylt virkelig utarter seg, på godt og vondt.

Alle «advarslene» i løpet av svangerskapet hjalp ikke stort. For de kom fra folk med større barn. Folk som hadde fått barn for en stund tilbake. Så når de fortalte meg at «du kommer til å være søvnløs og smågal en stund», var det ikke så lett å forestille seg. De så jo relativt opplagte og lite gale ut. Det kunne da umulig være så vanskelig å bli forelder?

Trenger fersk informasjon

Hadde jeg fått høre det fra noen som sto midt i det, noen med en fersk baby, blodskutte øyne og kråkereir-sveis, så hadde jeg kanskje forstått at dette faktisk var virkeligheten for de fleste nybakte foreldre. Og at det ikke er et nederlag å være sliten, frustrert og søvnløs. At det er naturlig å føle seg rådvill, forvirret og redd.

Det er viktig for oss å se på det positive når vi er midt i de mest slitsomme barselukene, men ikke undervurder kraften av å være ærlig om det vanskelige.

Det å lette på trykket og rope ut at dette er faktisk ikke så himla stas som jeg hadde sett for meg. I det minste ikke ennå.

For det tar tid å finne fotfestet etter at livet blir snudd på hodet.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Og det er ikke bare de vordende førstegangsforeldrene som tjener på å få høre sannheten. Det er også en helt genial måte for de slitne foreldrene å slippe ut litt damp.

Å fortelle om de tunge nettene og dagene, var noe av det lureste jeg selv gjorde da jeg fikk tredjemann. En baby som krevde konstant kroppskontakt, hele døgnet, var til til tider så utmattende at jeg følte meg unormal, ikke god nok, ikke flink nok.

Etter ettårsdagen sluttet David å si «mamma» og «pappa». Da Nathalie...

Da hjalp det å være ærlig. Venner, familie og blogglesere fikk et relativt usensurert innblikk i våre første måneder med det nye familiemedlemmet. Det var mange gode øyeblikk, og en del ganske desperate og tunge dager. Og det føltes uendelig godt å bli hørt og få støtte som nybakt trebarnsmor.

Du er ikke alene

I ettertid har jeg fått så mange mailer, kommentarer og historier fra andre nybakte foreldre. De takker meg for at jeg satte ord på den intense perioden etter fødsel, uten å legge noe i mellom. De sier de følte seg mer forberedt, bedre rustet og ikke skremt.

Så slipp ærligheten løs når du kjenner trykket bli for stort og babytiden driver deg til vanvidd. Vit at det er noen der ute som vil sette pris på det, i tillegg til at det gjør godt å vite at du ikke er alene. Mange har vært der før, og mange kommer etter.