BARN OG FØLELSER:

– For å utvikle robusthet, må man også lære barna å tåle negative følelser

– Det å oppleve mye avvisning som barn vil gjøre det vanskelig å håndtere følelser senere i livet, sier ekspert. Her er rådene for hvordan du bør møte barnas følelser.

TILKNYTNING: For livet som voksen, kan det ha mye å si hvordan man har blitt møtt emosjonelt i barneårene, forteller ekspert.
TILKNYTNING: For livet som voksen, kan det ha mye å si hvordan man har blitt møtt emosjonelt i barneårene, forteller ekspert. Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

– Barn lærer å forstå sine egne følelser gjennom forholdet til de rundt dem, og her spiller foreldre en nøkkelrolle i å veilede dem i denne læringen.

Det sier professor og psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi, Sophie Havighurst, til Klikk.no.

Hun arbeider ved Universitetet i Melbourne, Australia, og er også forfatter av boken Å møte barnets følelser.

Havighurst forklarer at barn lærer om følelser, og hvordan de kan uttrykke dem, fra foreldrene sine.

– Vi er rollemodeller og våre egne emosjonelle reaksjoner har innvirkning på barna. Hvis vi håndterer våre følelser på en god måte, ved å ikke opptre skummelt eller overveldet når vi blir emosjonelle, bidrar dette til å skape et roligere miljø for barn å vokse opp i, forklarer Havighurst.

PSYKOLOG OG FAMILIETERAPEUT: Tine Barlien Ramstad ved familievernkontoret i Drammen - Kongsberg.
PSYKOLOG OG FAMILIETERAPEUT: Tine Barlien Ramstad ved familievernkontoret i Drammen - Kongsberg. Foto: Anne Giæver.

Les også:– Foreldre som aldri sier nei, gjør seg selv en bjørnetjeneste

Anerkjennelse og speiling

At foreldre spiller en sentral rolle, mener også Tine Barlien Ramstad.

Hun er psykolog, familieterapeut og leder for familievernkontoret i Drammen-Kongsberg.

– Når barna er små, er det viktig at de får egne følelser speilet hos foreldrene. Det er også viktig at barna opplever at følelsene deres anerkjennes og at foreldre skaper dialog rundt følelser, hva de betyr, hva som skjer når de oppstår, og hvorfor, sier Ramstad.

Hun forklarer at følelsene etterhvert utvikler seg i takt med alder, personlighet og kognitiv og nevrologisk utvikling.

– Noen følelser er mer kompliserte og tar tid å forstå. Da er det viktig at foreldre selv tør å være åpen og ha kontakt med, og vise, egne følelser. Her er det et samspill som jeg tenker er viktig, sier psykologen.

Legg merke til barnets følelser

For å forklare hvordan foreldre kan støtte barnet og barnets følelser, kommer professor Havighurst inn på begrepet emosjonsveiledning.

– Når foreldre reagerer på barns følelser ved å bruke en tilnærming kalt emosjonsveiledning, utvikler barna ferdigheter i å forstå og håndtere følelsene sine. På denne måten utvikler de emosjonell kompetanse, fortsetter hun.

Slik gikk det med jentene fra «Unge Mødre»
Pluss ikon
Slik gikk det med jentene fra «Unge Mødre»

Emosjonsveiledning er når en forelder legger merke til, og verdsetter, barnets følelser.

LEDER FOR FORELDREPROGRAM: Professor Sophie Havighurst.
LEDER FOR FORELDREPROGRAM: Professor Sophie Havighurst. Foto: University of Melbourne.

– Det er en måte å samhandle med andre mennesker på, der man nærmer seg personen som opplever følelsene på en måte som er støttende, forklarer Havighurst og fortsetter:

– Barnet vil lære seg å forstå at følelser er akseptable ved at foreldrene knytter seg til dem når de er emosjonelle, hjelper med å forstå og sette ord på følelsene, og at de føler med dem.

Ifølge professoren drar barn nytte av at foreldre lærer seg emosjonsveiledning på et hvilket som helst stadium av deres utvikling.

– Helt fra spedbarnsalderen og til ungdomsårene, til og med i voksenlivet, vil dette være til fordel for relasjonene til de rundt, sier Havighurst.

Råd til foreldre

Ramstad trekker inn flere faktorer hun mener er viktig når foreldre skal møte barna sine på et emosjonelt plan.

– Forutsigbarhet er en veldig viktig faktor. For at barn skal tørre å uttrykke følelser må de være trygge på hvilken respons det gir hos foreldrene. Hvis responsen er forutsigbar, og gir trygge rammer, vil barna tørre å søke seg til foreldrene, forklarer psykologen.

Hun fremhever også åpenhet, og at også de mer vanskelige følelsene som misunnelse, sjalusi og sinne skal være lov.

– I veldig mange kulturer, også den norske, er det noen følelser som er mer anerkjente, mens andre er mer vanskelige å forholde seg til. Det er likevel viktig å utforske også de vanskelige følelsene, og danne dialog rundt hvorfor barnet føler det slik, mener psykologen.

Les også(+): «Hvordan får man det til å gå rundt? Jo, man tar snarveier. For eksempel bestikkelser, tomme trusler, skjerm, søvnbrist, ferdigmat og sølibat»

– Må lære å stå i følelsene

Å hjelpe barna med å regulere er også en sentral del av det å knytte seg til barnet emosjonelt.

– Det er viktig at barnet har noen å snakke med som forstår ulike verdensbilder. For eksempel, du har to barn som leker i snøen og det dyttes og knuffes. Et av barna kan se på det som gøy lek, mens det andre kan se det som mobbing, bli sint, lei seg og føle seg utsatt. Dette vil være to ulike fortolkninger. Her kan foreldre hjelpe barnet til å forstå at det finnes ulike verdensbilder, forklarer Ramstad.

Hun mener at det å lære barna å stå i følelsene sine er også er viktig, og noe det snakkes for lite om.

– I dag er det veldig mye snakk om å møte barn i følelsene deres, men lite snakk om hvordan man faktisk skal tåle negative følelser når man står i det. Det er viktig å også ha fokus på dette, for å utvikle robusthet hos barn. Vanskelige følelser kommer til å oppstå og det er derfor essensielt å lære hvordan man kan løse disse følelsene, slår hun fast og legger til:

– Aller helst vil vi at barna skal ha det kjempebra hele tiden, men et av barnas behov er jo å, gjennom oppveksten, lære seg spekteret av følelser og strategier for hvordan man kommer seg ut av disse.

  • Når barn er emosjonelle trenger de din støtte og veiledning og du forholder deg rolig. Selv når et barn er sint er det viktig å knytte kontakt.
  • Å knytte kontakt med barnet når følelsene har blitt mindre intense er ofte lettest å starte med.
  • Prøv å navngi følelser og vis empati: "Jeg kan se at du er veldig trist over det som skjedde. Det er så vondt å bli utelatt".
  • Gi barna tid til å gå gjennom følelsene sine med deg tilstede. Ofte handler det om å ikke si så mye, men heller bare være sammen med dem.
  • Barnet trenger ikke nødvendigvis at du skal fikse situasjonen som har gjort dem emosjonelle, men at du er sammen med det, validerer følelsene og hjelper barnet med å jobbe seg gjennom dem.
  • Alle følelser er i orden – men ikke all oppførsel. Vi kan være sinte, men å slå er ikke greit. Vi kan være triste, men å rømme er ikke greit.
  • Prøv å bygge inn en pause i emosjonelle øyeblikk der du tror svaret ditt kan oppfattes sårende eller avvisende. Ta noen sakte dype pust, ta et glass vann og tell til ti. Å bygge inn en slik pause bremser våre automatiske reaksjoner og lar oss roe ned før vi responderer.
  • Vi må også fylle på tanken slik at vi kan gi følelsesmessig støtte til barna våre. Egenomsorg er viktig, også for foreldre, så finn ting å gjøre som kan gi utløp for følelser og som beroliger deg.

Kilde: Sophie Havighurst

Se mer

– Alle kan lære

Det finnes ulike hjelpemidler for foreldre, og et av disse er Tuning in to Kids, et program som hjelper foreldre og omsorgspersoner til å lære ferdighetene rundt emosjonsveiledning.

Professor Havighurst utviklet hele programmet med kollega Ann Harley, og leder Tuning in to Kids Research and Dissemination. Hun er også direktør for Tuning in to Kids Europe.

Gjennom grupper, eller én-til-én-økter med en profesjonell, lærer foreldre både å håndtere egne følelser samt hvordan de kan bruke disse ferdighetene i forhold til barna sine.

– At foreldre lærer å knytte seg til barna sine i emosjonelle øyeblikk bygger nærhet og tillit til at foreldrene kan være støttende når noe oppleves emosjonelt utfordrende, forteller professoren.

Hun legger til at det ofte er de mest følelsesmessig avvisende foreldrene, som selv har opplevd vold eller forsømmelse i egen familie under oppveksten, som har størst fremgang med programmet.

– Vår forskning viser også at alle kan lære disse ferdighetene, og du trenger ikke å være høyt utdannet eller ha bedre følelsesmessige ferdigheter selv for å lære emosjonsveiledning i forhold til barnet ditt, sier hun.

  • bygge et nært emosjonelt bånd mellom seg og sitt barn
  • bistå barn i å utvikle sosiale ferdigheter og redusere utagerende oppførsel
  • bistå barn med å takle vanskelige følelser som redsel, sinne, separasjonsangst, tristhet og frustrasjon
  • beholde roen når barnet har sterke følelser
  • nyte tiden med barnet sitt
  • fremme følelsesmessig kompetanse hos barna sine
  • øke egen bevissthet rundt følelser og emosjonsregulering

Kilde: tuningintokids.no

Se mer

Les også: På dette området er foreldre altfor lite involverte

Påvirker livet videre

For livet som voksen, kan det ha mye å si hvordan man har blitt møtt emosjonelt i barneårene, forteller Ramstad.

– Erfaringer rundt tilknytning i barneårene påvirker mønsteret du beveger deg i senere i livet. For eksempel kan man ofte se i parterapi at mennesker har tatt med seg egen erfaring med emosjonell tilknytning fra barneårene inn i parforholdet, sier hun og legger til:

– Hvordan du er sammen med egne barn påvirkes også. Enten kopieres det en selv erfarte med egne foreldre, eller så går man ofte i helt motsatt retning, forklarer Ramstad.

Det å oppleve mye avvisning som barn vil gjøre det vanskelig å ta opp, og håndtere, følelser senere i livet, ifølge psykologen.

– Å bli avvist er noe av det vondeste man kan oppleve som menneske, så det å oppleve det fra nære omsorgsgivere vil gjøre det vanskelig å bygge tillit til andre senere i livet. Foreldre skal jo være de menneskene i verden som er aller mest glad i deg, så opplever du avvisning fra dem, så vil det bli vanskelig å stole på at du ikke skal oppleve det fra alle andre også, avslutter hun.