tegnehannes Brannfakkel på fødestua

– Kvinner føler seg dessverre altfor oversett i tiden før og etter fødsel

Hvorfor føler mange kvinner seg oversett under og etter fødsel, og hva kan vi gjøre med det?, undrer Thorbjørn Brook Steen i månedens spalte fra fødselslegen.

BERETTIGET KRITIKK: Thorbjørn Brook Steen følger opp kvinner både før, under og etter fødselen. Han mener mye av kritikken fra nybakte mødre er berettiget, og noe helsenorge må ta tak i.
BERETTIGET KRITIKK: Thorbjørn Brook Steen følger opp kvinner både før, under og etter fødselen. Han mener mye av kritikken fra nybakte mødre er berettiget, og noe helsenorge må ta tak i. Foto: Privat
Først publisert Sist oppdatert

Tegnehanne har gitt oss på fødeavdelingen noe å tenke på denne sommeren med fortellingen om hvordan hun ble liggende alene og neddopet under fødselen.

Hver sommer, så lenge jeg kan huske, står det noe om fødsler i norske aviser. For få jordmødre på vakt, fødetopp og kaos.

Vi som jobber på fødeavdelingen er vant til disse overskriftene og ofte kommer kommentarene fra oss selv. Men denne gangen er det en spiss og velplassert kritikk.

Med genial strek beskriver Hanne Sigbjørnsen noe som vi har visst lenge; kvinner føler seg dessverre altfor oversett i tiden før og etter fødsel på fødeavdelingen. Og det i verdens beste fødeland, Norge.

THORBJØRN BROOK STEEN: Fødselslege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og firebarnsfar. Har veiledet mange kvinner med alvorlig fødselsangst. Har gitt ut bøkene «Nytt liv» og «Hjelp, jeg skal føde!» Skriver fast for Foreldre & Barn.
THORBJØRN BROOK STEEN: Fødselslege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og firebarnsfar. Har veiledet mange kvinner med alvorlig fødselsangst. Har gitt ut bøkene «Nytt liv» og «Hjelp, jeg skal føde!» Skriver fast for Foreldre & Barn. Foto: Privat

Det er et nasjonalt mål, og ikke minst en grunnpilar i god fødselsomsorg, at kvinner blir fulgt opp tett fra riene starter til barnet er ute. Vi kaller det en-til-en jordmor.

Det betyr i prinsippet at jordmoren knapt skal kunne forlate fødestuen og at hennes trygge øyne skal være på deg som går gjennom den tøffe, men fantastiske jobben det er å bli mamma.

Fødene fortjener fokus

Selv om tall viser at jordmødre ikke alltid føler de får dette til, har vi kommet langt på få år. Til og med på de store fødeavdelingene der jeg jobber. Når vi lager oss ett mål er det også lettere å nå det. Slike mål finnes ikke for de som må sette i gang fødselen eller ligge lenge på barselavdelingen.

Derfor treffer nok Tegnehanne godt med tegneserien sin. Det skal sies at de aller fleste opplever hele prosessen fra de kommer inn til de reiser hjem som god, men ikke alle. Og det burde vært et mål at så få som mulig satte en like på Instagramkontoen hennes annet enn for det kunstneriske innholdet.

Likevel er det nok mange som gjør det fordi de kjenner seg godt igjen. Det erfarer jeg ofte de i samtalene jeg har med kvinner med vanskelige fødselsopplevelser og tilbakemeldinger til avdelingen. Jordmødrene sier også det samme. Vi klarer ofte ikke å gi disse kvinnene det fokuset de fortjener.

Hva er det som gjør at det blir slik? Er det økonomiske ressurser som begrenser eller prioriteringer fra fødeavdelingene? Litt begge deler er kanskje det rette svaret.

Les også: – Slapp av, du gjør så godt du kan!

Keisersnitt lønner seg?

En fødeavdeling er blant annet finansiert gjennom innsatsen, eller produksjonen om du vil, ut i fra et system som heter DRG. Det betyr blant annet at fødeavdelingen får mer penger for et keisersnitt enn en normal vaginal fødsel.

Jo flere diagnoser og eventuelle komplikasjoner jo mer klingende mynt i kassa. Igangsettelser gir ikke mye ekstra og heller ikke barselsoppholdet som strekker seg over mange dager.

Det er en av grunnene til at mange av oss har jobbet for å endre finansieringsmodellen. Likevel er det ikke sikkert at avdelingen ville blitt så mye bedre bare med masse ekstra penger. Nytenkning av ressursene må også til for å lage den ideelle fødeavdelingen, som Tegnehanne ønsker seg.

Helt siden alle skjønte at antall igangsettelser kom til å øke kraftig for mange år siden fra under 10 % til en fjerdedel nå, har mange av oss ønsket egne avdelinger for igangsettelser. Først da vil kvinnen, selv om hun ikke alltid vil ha jordmoren hos seg, føle seg sett og fulgt opp hvis noe skulle skje.

I dag må disse kvinnene dele oppmerksomheten med andre gravide som kanskje har alvorlig svangerskapsforgiftning eller blødninger. For jordmoren på vakt må alltid den alvorligste problemstillingen gå først.

Les også: Ikke gi opp å være kjærester etter at dere har fått barn.

Hva med det fjerde trimesteret?

Hva så med barsel? At barselomsorgen skal styrkes er også blitt ett nasjonalt mål som jeg i sin tid var med og utarbeide i 2014. Det fjerde trimesteret er like viktig å bli veiledet gjennom som de tre første. Den styrkningen har skjedd, men dessverre for det meste utenfor sykehuset. Helsestasjonene i kommunen og bydelene har fått flere jordmødre som skal sørge for nettopp det. Mange av de igjen er hentet nettopp fra føde- og barselsavdelinger, som der jeg jobber. Derfor er det nå på tide at det neste stedet som skal rustes opp er nettopp her.

Bygningene er heller ikke på topp som det kanskje ikke er ikke så mye å gjøre med. Likevel bør både avdelinger for igangsettelse og enerom på barsel inn i planene for alle nye sykehus og ombyggingsprosjekter som skjer i fremtiden.

Det er faktisk unaturlig å ikke naturlig å splitte familien selv om babyen kom med keisersnitt eller den nybakte moren trenger oppfølgning for blodtrykket sitt. En god partner er viktig støtte og da kreves det enerom.

En velkommen brannfakkel

Tegnehannes brannfakkel var derfor mer enn velkommen og veldig velplassert. Jeg er ganske sikker på at vi kunne sitte sammen «ved bordet» når det planlegges for omgjøring av dagens fødeavdelinger og planlegning av de fremtidige.

Da skal det sørges for at ikke kvinnen bare er trygg i det babyen kommer, men også før og etter.