Erica James mor: «Jeg er mer glad i hunden enn deg»
Først som tenåring skjønte Erica James at hun ikke hadde en normal oppvekst.
(Hotel Continental/ SIDE2):- Jeg var nok rundt 15 år da det begynte å synke inn. Jeg husker spesielt èn hendelse, sier Erica James (56) fra sofaen på Hotel Continental i Oslo.
Hun forteller om da hun som tenåring var barnevakt. En gang måtte hun overnatte hos en av familiene hun jobbet hos, fordi foreldrene skulle komme hjem sent. Neste morgen husker hun at moren tok et av barna sine i armkroken.
- Den lille jenta satt på fanget hennes og moren klemte barnet. Jeg tenkte «så rart». Det hadde jeg ikke opplevd som barn, sier Erica og ler litt forsiktig før hun følger opp:
- Er det ikke forferdelig? Det er vanskelig å forstå sånt i ung alder, men det var første gang jeg tenkte «er det slik mødre gjør?» I ettertid falt flere biter på plass.
- Den nye Jojo Moyes
Erica hadde nemlig aldri opplevd lignende kjærlighet fra sin egen mor.
- Jeg begynte å innse hvor mye jeg hadde akseptert det unormale, som absolutt ikke var normalt. Som at moren din ikke skal si til deg at hun elsker familiens hund mer enn deg. Men da hun sa det bare nikket jeg og tenkte "ok". Kanskje det var det alle mødre sa til barna sine? Det gjør meg trist å tenke på, sier forfatteren.
I dag er slike hendelser en av grunnene til at Ericas bøker ofte handler om familier.
- Jeg elsker å skrive og skape en familie jeg ikke hadde, sier hun.
Fredag kom hennes roman «Alt i et øyeblikk» ut i norske butikker. Ifølge hennes norske forlag spås hun å bli den neste Jojo Moyes, som står bak bestselgeren «Et helt halvt år». VGs anmelder ga Erica James' terningkast fire, og mener de to forfatterne har mye til felles. Som at bøkene handler om kjærligheten og familierelasjoner. Utseendemessig kan de også minne om hverandre; blonde, brunøyde, slanke, et stort smil. Men vi stopper sammenligningen der. Erica James har en annen historie å fortelle. Både når det gjelder sin egen, og den aktuelle historien som utspiller seg delvis i Oxford og ved Comosjøen i Italia.
Ulykke binder historien sammen
Det hele begynner med hovedpersonen Floriana som mottar en bryllupsinvitasjon fra en tidligere venn (og sitt livs kjærlighet). Floriana blir satt ut av kortet og mister fokus på omverdenen, og uoppmerksomheten fører henne også i en bilulykke. Sjåføren stikker av, men en eldre kvinne og en mann får med seg hendelsen og stormer til. Tre ulike liv og tre ulike personer knyttes dermed sammen. «Alt i et øyeblikk» handler også om åpenhet og tilfeldigheter i livet.
- Bokens utgangspunkt er om tre karakterer - Floriana, Esme og Adam. De kommer sammen, er ulike folk, med ulik bakgrunn, og handlingen går ut fra det. Det dreier seg om det vi alle kan tilby hverandre, at de tre bringer noe spesielt inn i hverandres liv. Jeg elsker den slags utveksling mellom generasjoner.
Esme er den eldste og tar automatisk kontakt med Floriana når ulykken inntreffer, men også etterpå. Adam er mer skeptisk, men blir også involvert i hendelsen og deretter vennskapet.
- Kanskje det er den gammeldagse verdien om å hjelpe hverandre, Esme kunne aldri gått forbi noen som trengte hjelp.
Erica mener vi generelt kan lære av dette og den eldre kvinnen - at vi bør bli flinkere til å hjelpe hverandre og ikke være redd for fremmede. Man skal selvsagt være forsikigt, påpeker hun, men når det er en opplagt situasjon hvor du kan hjelpe – hvorfor ikke?
Erica tar en pause. Dette er hennes 18.bok. Hun har skrevet nok en bok etter kjærlighetshistorien med Floriana, så hun må tenke seg om for å huske historien.
- Gud, hva handler den egentlig om? Hun ler.
- Det er om kjærlighet og respekt for hverandre. Det er lett å ta det for gitt.
Moren var ulykkelig
Når vi er inne på kjærlighet hopper vi tilbake til barndommen hvor slike følelser uteble. Moren døde for over 20 år siden og Erica har aldri fått en forklaring på hvorfor hun oppførte seg slik hun gjorde. Men forfatteren har tidligere skrevet i DailyMail at hun tror at moren var dypt ulykkelig. I kommentaren åpner hun seg ytterligere opp om hvordan oppveksten kunne være:
"Hun hadde ingen betenkeligheter med å si at hun fikk min søster og meg kun for å glede vår far, som hun giftet seg med i 40-årene. Det var hennes uforutsigbare temperament som gjorde at jeg vokste opp og var livredd for henne. Da jeg var syv år gammel kan jeg huske at jeg sto forsteinet i bunnen av trappen og så innholdet fra soverommet mitt - klær, bøker og leker - bli kastet ned på meg. Min mor ga ingen forklaring på hennes plutselige sinne, men det er mulig jeg kunne ha irritert henne med noe så ubetydelig som at jeg ikke spiste opp lunsjen min like fort som hun ønsket"
Da Erica selv ble mor for første gang tok hun et bevisst valg. Hun har også valgt å hente ut flere positive ting av sin trøblete bakgrunn:
- Det er dumt å se seg selv som et offer. Jeg bestemte meg for ikke å være det. Vendepunktet kom da jeg fikk min første sønn. Jeg har to sønner, og jeg husker at jeg tenkte med en gang, jeg skal ikke bli som min mor. Det var et stort vendepunkt.
- Også til skrivingen min, og det å skrive om andre familier. Jeg skriver aldri om perfekte familier, fordi de eksisterer ikke. Jeg tror også at på grunn av oppveksten min så har jeg alltid følt meg som en som er utenfor og ser inn på situasjoner.
Erica beskriver at hun som barn alltid sto litt i bakgrunnen og observerte. Hun kan huske dette. At hun kunne stå og se på hvordan andre oppførte seg.
- Jeg tror det er en av grunnene til at jeg ble forfatter, den observasjonen som jeg instinktivt gjør. Men for å bli sånn så må du ha følt deg utenfor, at du ikke er en del av ting - at du bare vitner til hendelser rundt deg. Gir det mening?
Erica smiler. Hun ønsker å forklare hvordan dette har formet henne som forfatter:
- Som barn var jeg nok veldig selvstendig, og jeg tror at som forfatter så må du også være det. Du tilbringer jo timevis alene. Folk spør meg stadig om jeg blir ensom. Det blir jeg ikke. Jeg har jo karakterene mine som jeg tilbringer dagene med, også er jeg naturlig glad i mitt eget selskap. Men når det er sagt så liker jeg å møte folk altså, men jeg er også glad i å komme hjem. Alene.