Elsker svigermor

- Det er ikke tilrettelagt for å ha barn når du jobber i teateret. Men det er ikke bare vi som har det slik, alle som ikke har en ni-til-fire-jobb kjenner på det. Jeg skulle ønske det fantes et barnehagetilbud som passet vår arbeidsrytme bedre, sier Heidi Gjermunsen Broch. Sammen med mannen Nicolai Cleve Broch har hun sønnene Jakob ( 4 1/2 ) og Jørgen ( 2).

Hun forteller at noen av kollegaene i perioder har leid inn barnevakt som har passet ungene bak scenen. Selv har de hatt besteforeldre som har stilt opp.

- Jeg kaller svigermor bare for GULL. Hun stiller opp når hun kan, og hun kan veldig ofte. Så er det mine foreldre i helgene. De bor litt lenger unna, men de hjelper til veldig mye, de også. Jacob var 5 måneder da han overnattet der første gang. Vi er superheldige, sier Heidi.

Les også: Lar mormor styre Skaugum

Les også: Snart frisk nok til full heksejobb

Ville egentlig jobbe med barn

På Det Norske Teatret må hun snakke nynorsk på scenen. Utenfor scenen preker hun i folkelige vendinger på tjukk østfolddialekt.

Det var nemlig i østfoldstraktene, nærmere bestemt Råde, at Heidi vokste opp som én av tre søstre i en musikkglad familie. Selv om hun spilte i lokalteater i oppveksten, var det egentlig tilfeldig at hun utdannet seg videre til å bli skuespiller.

- Hvis jeg ikke hadde jobbet med teater, hadde jeg jobbet med noe annet kreativt, eller med barn. Etter videregående gikk jeg med planer om å bli barnevernspedagog, sier Heidi.

I stedet ble det først musikklinjen på Paul McCartney-skolen i Liverpool og så Teaterhøyskolen, hvor hun var ferdig rundt årtusenskiftet.

Dobbeltarbeid og flytting

- I vår var det for mye. Da spilte jeg forestilling på kvelden, mens jeg øvde til en annen forestilling på dagen. Samtidig flyttet vi inn i nytt hus, sier Heidi.

Men i stedet for å bli sliten i travle perioder, blir Heidi enda mer energisk.

- Jeg har høyt indre tempo fra naturens side: Jeg orker mye! Når jeg butter mot en grense, blir jeg høy, og klarer ikke å sette meg ned. Når jeg kom hjem om kvelden pakket jeg esker og sjauet istedenfor å hvile.

Som skuespiller jobber hun i etapper. Det betyr at hun også har fri i lengre perioder, hvor hun kan se barna mer en de fleste småbarnsforeldre.

- Dessuten har jeg fri på mandager. Det er utrolig deilig!

Kobler av med ull

Den travle perioden ble avrundet med sommerferie og fire dagers kjærestetur til New York uten barn.

- Det var fantastisk! Vi var så trøtte at vi kunne sovet i Central Park en uke. Det ble ikke mye New York by night, for å si det sånn.

Men pusterom med kjæresten er på ingen måte en forutsetning for å holde sammen gjennom småbarnsperioden, mener Heidi.

- Hvis man bare skal leve for pusterom blir det feil. Man må heller se på det som en bonus når mulighetene åpner seg.

- Hva er ditt pusterom i hverdagen?

- Avkobling er det lenge siden jeg har hatt. Jeg har vel egentlig ikke noe spesielt behov for det.

- Men hva er det som virkelig får deg til å slappe av?

- Jeg er glad i håndarbeid. Særlig å tove ull. Det er godt for sjelen å sitte med myk ull, varmt grønnsåpevann, mens katten kommer smygende og maler. Det er en konkret kreativitet, for det man lager blir til noe, i motsetning til når man jobber med teater, som er mer øyeblikksorientert.

- Har du noe mantra du lever etter?

- Av og til stopper jeg opp og spør meg selv: Hva har jeg egentlig å være sur for? Ingenting! Jeg har ingenting å klage over, og så er jeg sur allikevel.

Kjepphester i barneoppdragelsen

Om barneoppdragelse mener Heidi at det er viktigste at ungene blir trygge og at man gir dem masse selvtillit. Hun mener oppskriften er å backe dem opp og elske dem ubetinget.

- Vis at det ikke er det de gjør, men den de er som gjør dem fantastiske, sier Heidi.

- Verden er et tøft sted. Som foreldre må vi lære barna å ha mot til å velge sin egen vei, og gi dem evnen til å kunne si nei.

Heidi og mannen er enige om at de vil skjerme barna fra mediene. De skal slippe å eksponeres, selv om foreldrene blir skrevet om og tatt bilder av. Når de har vært med i teateret har de vært skånet for den røde løperen og blitzlamper.

- Vi vil jo at barna skal like teater, men den eldste har hatt stor motstand. Han har vært livredd for å være på teater. Mange barn opplever teater som veldig skummelt. Men det hadde vært fint hvis de etter hvert får en kjærlighet for teatret, for det er en fantastisk verden å være i.

Les også: - Som å bli forelsket

Les også: Den siste revejakta

Denne saken ble første gang publisert 04/11 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.