Gravid og farskap
Mannen min er ikke far til barnet. Hva bør jeg gjøre nå?
Kan jeg registrere mannen min som far til barnet, selv om han egentlig ikke er faren? spør den gravide kvinnen. Hun får svar fra eksperten på hva som er juridisk riktig.
Spørsmål:
Hei!
Jeg er gravid, men det er ikke mannen min som er biologisk far til barnet. Han vet om det og har tilgitt meg.
Jeg har ingen kontakt med biologisk far, og vil ikke fortelle ham at jeg er gravid. Kan jeg registrere mannen min som far til barnet?
Hva skjer hvis jeg dør og noen oppdager at han ikke er biologisk far? Kan han miste ansvaret for barnet da? Og kan den biologiske faren kreve DNA-analyse om han får vite noe?
Hilsen engstelig, gravid kvinne
Svar:
Hei!
Det følger av barneloven at det er den mannen mor er gift med ved fødselen, som blir regnet som barnets far.
Det betyr blant annet at din mann vil ha foreldreansvar for barnet sammen med deg. Dette gjelder selv om man vet at han ikke er den biologiske faren, og opphører ikke ved faktisk samlivsbrudd eller midlertidig separasjon.
Farskapet kan imidlertid endres ved at en annen mann erklærer farskap, og erklæringen er godtatt skriftlig av deg og din mann. En slik erklæring gjelder likevel bare når Arbeids- og velferdsdirektoratet finner at DNA-analyse godtgjør at den andre mannen er faren.
Dersom barnet er fylt 18 år, kan farskapet ikke endres ved erklæring uten samtykke fra barnet.
Et etisk dilemma
Jeg vil i ditt tilfelle trekke meg litt tilbake fra å gi noen anbefaling om hva du skal gjøre eller ikke gjøre. Men for de fleste barn, er det viktig å vite hva som er sant, og hvem som er barnets biologiske far.
Det er et etisk dilemma å holde dette skjult for et barn når barnets alder og modenhet tilsier at barnet kan få kunnskap om sitt opphav.
Farskapet kan også prøves i domstolene og eventuelt endres ved dom. Barnet, hver av foreldrene og tredjemenn som mener han er far til et barn, som allerede har en far, kan alltid reise sak for domstolene om farskap etter ekteskap eller erklæring.
Dersom mannen som pretenderer å være far, blir utpekt som far etter DNA-analyse, skal dom avsies for at han er faren.
Retten kan gi moren, barnet og hver mann som er part i saken, pålegg om å gi fra seg egnet prøve til DNA-analyse.
Når barnet er 18 år
Barnet har, fra det fyller 18 år, en lovfestet rett til å skaffe seg kunnskap om hvem som er den biologiske faren. Barnet kan i den forbindelse kreve at Arbeids- og velferdsdirektoratet gir pålegg til moren og den eller de som kan være faren om å levere egnet prøve til DNA-analyse, og har rett til å få vite resultatet.
Når resultatet foreligger, har dessuten Arbeids- og velferdsdirektoratet plikt til å oppfordre den mannen som analysen utpeker som far, til å erklære farskap.
Det eksisterer pr i dag ingen søksmålsfrist for å fremme krav om DNA-analyse. Det er følgelig slik at både barnet, foreldrene og tredjemann som mener at han er far til barnet, har samme rett til å gå til endringssak når som helst.
Hilsen Charlotte Panlilio Iversen
Charlotte Panlilio Iversen er ikke lenger ansatt som advokatfullmektig i Stiegler Advokatfirma (red.anm.)
Les flere spørsmål og svar om barn og familieliv her
Mer fra Klikk+: Samleside | Foreldre | Historier fra virkeligheten
