SPør eksperten:
Hadde det ikke vært for barna, hadde jeg kastet ham ut. Hva gjør jeg nå?
Han har vært utro igjen. Så hva gjør jeg?, spør leser. Eksperten svarer.
Spørsmål:
Jeg skriver til deg fordi kjæresten min gjennom 20 år har vært utro mot meg. Igjen. Vi har tre barn sammen. Han hadde planlagt det og løy om å reise bort en helg med en venn. Det viste seg at han skulle møte en annen kvinne og være sammen med henne hele helgen, og det var han også.
Han har tidligere vært utro mot meg i begynnelsen av forholdet vårt, da var det også planlagt. Jeg vet ikke om det har vært flere, men jeg har funnet Viagra-piller og andre ting tidligere som tyder på at det har vært andre. Han har gjennom årene hatt vanskelig for å holde det han lover og har ofte avlyst avtaler.
Jeg har alltid vært ansvarlig for de praktiske, økonomiske og følelsesmessige aspektene ved forholdet vårt. Han har vært arbeidsledig etter eget valg, mens jeg har måttet forsørge familien. Likevel har han brukt penger fra vår felleskonto til eget forbruk.
Han har sjelden vist interesse for å engasjere seg i barnas skole, venner, min familie eller lokalsamfunnet generelt, og de siste årene har det kun vært barna våre og jeg alene som har deltatt på forskjellige ting.
Selvfølgelig har ikke alt vært ille. Han har en fantastisk personlighet, er søt og morsom og en god far, men har alltid vært umoden.
Selv sier han at han angrer på sidespranget, men jeg kan ikke helt tro på at det ikke er kun fordi han ble oppdaget. Hans forklaring på utroskapen er at han følte seg ensom og avvist, og da han fant ut at noen var interessert i ham, grep han muligheten.
Det er riktig at jeg har tatt avstand fra ham i det siste, hovedsakelig fordi jeg var alene om ansvaret til familien, og da jeg prøvde å snakke med ham om det, ble jeg avvist. Jeg vet at hvis det ikke var for barna, hadde jeg kastet ham ut. Men jeg vil ikke at de skal lide og bli ulykkelige av at vi går fra hverandre. Så hva gjør jeg?
Svar:
Hvis du tror du gjør noe bra for barna dine ved å forbli i et forhold som det du er i nå, tar du feil. For med den, i mine øyne, kyniske og litt psykopatiske oppførselen som kjæresten din viser, blir ikke barna dine mye eldre før de begynner å kjenne at noe er galt.
De vil bli opprørte av dine argumenter, og vil få vondt i magen når faren deres igjen forsvinner sammen med andre damer eller nekter å være en aktiv del av familien din.
Kort sagt, de har ikke noe godt av å bo under samme tak med en mann som ikke tar ansvar, men bare gjør det som passer ham. For det er sånn det er.
Kjæresten din oppfører seg som et barn i en voksen manns kropp. Han bruker tid på å planlegge, og gjennomfører deretter, en romantisk helg med en annen kvinne, og lar deg ha ansvaret for barna i mellomtiden.
Når han blir oppdaget, er han kynisk nok til å indirekte skylde på deg ved å si at han har følt seg avvist og ensom i forholdet, noe han kun har seg selv å takke for at han gjorde.
Jeg kaller ikke bare kjæresten din barnslig, jeg mener det faktisk når jeg skriver at han besitter både kyniske og små-psykopatiske trekk. For når han kan opptre som han gjør, ikke bare èn gang, men flere, så er det noe galt med ham, uansett hvor morsom og sjarmerende han ellers er når det passer ham.
Så med mindre du vil fortsette å leke mor for kjæresten din, se barna dine lide, og ellers bli nedslitt selv, er mitt råd til deg å kaste ham ut.
Klarer du ikke det, så insister i det minste på at dere snarest mulig oppsøker en kunnskapsrik og erfaren parterapeut, for det trengs absolutt her.
Hilsen Vibeke
Denne saken er hentet fra alt.dk.
Les flere spørsmål og svar om barn og familieliv her
Mer fra Klikk+: Samleside | Foreldre | Historier fra virkeligheten
