spør eksperten:
Jeg har alltid ønsket meg tre barn, men mannen synes to holder. Kan jeg presse på for å få ett til?
– Jeg vil ikke tvinge mannen min til å få et barn til, men jeg føler et enormt tap uten et tredje barn. Hvor mye kan jeg presse på for å få et barn til?, spør leseren. Eksperten svarer.
Spørsmål:
Hei!
Jeg og mannen har to barn. Selv har jeg alltid ønsket meg tre barn, mens mannen synes det holder med to. Jeg har hørt at «den som ikke vil ha, får det siste ordet», og jeg har selvfølgelig ikke tenkt å tvinge på ham et barn til.
Men er det ikke litt urettferdig? Han synes det er litt stress med småbarn, men livet hans hadde ikke blitt så veldig annerledes med tre barn.
Derimot føler jeg virkelig et enormt tap i livet hvis jeg ikke får en baby til. Er jeg urimelig hvis jeg presser litt på for å få et barn til?
Hilsen tobarnsmor
Svar:
Hei!
Først vil jeg anerkjenne den sorgen du nå er redd for at du må igjennom. Slike problemstillinger er vanskelige.
Vi terapeuter kaller dette en verdikonflikt. Hvis vi sammenligner en interessekonflikt med en verdikonflikt, så er verdikonflikten den sterkeste. Den kan sette seg i magen, og den kan av og til være vanskelig å løse på egenhånd.
Ulike ønsker og behov
Par kommer gjerne i parterapi på grunn av en verdikonflikt eller krise fordi det er vanskelig å finne løsninger sammen.
Et scenario vi kan snakke om for deres del, er vel tap av tid for din manns del. At den kanskje går utover fritid og mangel på søvn i sitt livshjul. Det kan være en typisk faktor, men hvorfor han føler på det, det vet jo bare han selv.
Og du ønsker sterkt et barn til og er redd for å kjenne på et stort tap. Selv om dette er en veldig vanlig verdikonflikt, så er den vanskelig.
Den gode samtalen
Jeg vil gi noen tips om hvordan dere kan snakke sammen om dette temaet. For å få en god samtale, må begge se hverandres perspektiv. Dere må gå i dybden sammen. Dette kan være litt vanskelig hvis det er et ømt tema.
Jeg kan se for meg at mannen din har noen opplevelser rundt småbarnsperioden som kan være lurt å snakke sammen om. Gå i dybden på hva som ligger bak svaret hans. Sånn egentlig.
Prøv å unngå å snakke om dette mens dere er slitne, oppgitte eller irriterte. Unngå også ord som «aldri», «alltid» og «når du». Snakk ut fra JEG-perspektiv. Du kan si:
«Jeg har så utrolig lyst til å virkelig forstå deg. Forstå hvordan du opplevde småbarnstiden, og hva som egentlig ligger bak der. Jeg skal sitte her og lytte til det du sier og ikke avbryte deg.»
Når du lytter, så pass på å anerkjenne hans opplevelser og perspektiver. Da kan det også hende han vil gjøre det samme når det blir din tur til å åpne deg opp etterpå. Vi må åpne en dør i sårbarheten!
Giraffspråket
Selv om du anerkjenner hva han sier, betyr ikke det nødvendigvis at du er enig. Det er så viktig å øve seg på å skille mellom ens egen modell av verden, og hvordan andre ser den. Være nysgjerrige og bevare respekten.
Klarer dere det, kan dere se om dere kan nå inn og finne løsninger etterhvert.
Etterpå, når han har delt, kan du bruke denne modellen for å kommunisere videre. Du kan for eksempel si:
- «Når vi snakker om ..., så føler jeg... »
- «Jeg har behov for... »
- « Har du mulighet å til å... »
Denne måten å kommunisere på heter «giraffspråket».
Ikke gå i selvforsvar!
Det er en vei inn og en må tenke seg godt om hvordan en skal kommunisere riktig, som hjelper oss til å holde oss konstruktive. Modellen er bygget opp slik at en ikke skal gå så lett i selvforsvar. Bygge broer mellom dere.
Prøv dette først! Og syns dere at dere ikke kommer videre, at dere likevel står fast, anbefaler jeg å ta kontakt med familievernkontoret for veiledning. Der finnes god hjelp helt gratis.
Dere kan også kontakte en parterapeut, som kan guide dere videre.
Masse lykke til!
Hilsen parterapeut Camilla J. J. Sørensen
Les flere spørsmål og svar om barn og familieliv her
Mer fra Klikk+: Samleside | Foreldre | Historier fra virkeligheten
