Jeg er sjalu på eksen hans. Hva kan jeg gjøre?

Spørsmål:

Jeg er gift med drømmemannen, og har egentlig ingenting å klage på. MEN… Før han ble sammen med meg, var han sammen med en annen dame i veldig mange år. De har også to barn sammen.

Jeg synes det er så vanskelig å forholde meg til henne, men det må jeg jo, siden de ønsker å ha et godt forhold på grunn av barna.

Men når jeg møter henne klarer jeg ikke la være å tenke på at en gang hadde de to det sånn som han og jeg har det nå. Jeg får masse bilder i hodet som jeg ikke vil ha, og jeg skjønner selv at jeg ikke kan ha det sånn resten av livet.

Har du noen tips til hvordan jeg kan avfinne meg med fortiden hans, og hvordan jeg kan akseptere at de to har en fortid sammen, uten å bli så sjalu?

Hilsen sjalu samboer

Svar:

Hei

Jeg vil rose deg for at du ønsker å finne veien til å akseptere fortiden hans. Det vil kunne styrke dere som par. Å ha et ønske, det er en god start.

Alle mennesker kommer inn i parforholdet med en bagasje. Å ha to barn fra før vil jo, som du skriver, gjøre at en må forholde seg til livet slik det er i dag. Kanskje også da moren til hans barn.

Når jeg jobber med moderne familier dukker sjalusi ofte opp, og da snakker jeg mye om å tenke på mor eller far til ens bonusbarn som en eks, vil kunne minne mer om at det har vært noe før. Derfor sier jeg alltid "mor eller far til barna". Det de nå har er at de fortsatt er foreldre, selv om de ikke er sammen.

Vi kan starte med å se på hva som er positivt med den situasjonen du befinner deg i. Det fine å høre her er at de jobber for et godt forhold for barnas skyld.

Å jobbe for et godt forhold vil også kunne påvirke deg og ham positivt som par, selv om det kan være vanskelig å se det slik akkurat nå.

Det er ikke alltid slik at det er mulig å ha en god relasjon etter et brudd, og da kunne det vært enda vanskeligere å forholde seg til situasjonen. Flere brudd vil kunne dra fra inn gift i kjærlighetslivet. Jeg ser gang på gang at disse konfliktene blir destruktive i nye parforhold, selv om det er forbi. Det er fint å vite at det ikke er slik for dere, så vidt jeg forstår det.

Likevel skal en anerkjenne at du har disse følelsene og at du kjenner på sjalusi. Sjalusi er noe vi alle opplever og det forsvinner ikke bare av seg selv.

Det er en prosess en må jobbe litt med og du har et ønske om det. Når jeg jobber med sjalusi i terapi jobber vi mer selvverd og selvfølelse, og snakker om følelsene vi har. Følelser tar som regel ikke feil, men følelser kan villede oss noen ganger.

Problemene oppstår ved tanker og ulike handlinger, så vi må se på hvilken grunnfølelse som ligger bak. Når vi finner den, kan vi jobbe med det. Vi undertrykker ofte disse følelsene, og bruker tankene for å bortforklare grunnfølelsene i stedet for å anerkjenne dem.

Men det ligger som regel for mange et udekket behov eller en lengsel der. Dette er viktig å avklare for deg selv og så snakke med din partner.

Det jeg leser er at du er veldig glad i han og at det kan ligge en frykt i deg for å miste det fine dere har. Spør deg selv om hvor du tror denne følelsen kommer fra? Kan du huske å ha kjent på den før? Hva skjedde da og hvorfor tror du at du føler det sånn? Og hvis det ligger en frykt der, hva er det du egentlig er redd for? Sett ord på dette.

Hva tror du at du trenger for å føle deg mer trygg sammen med ham? Har dere snakket åpent om dette og har du luftet tankene dine?

Jeg har følgende tips til selvrefleksjon for deg:

Kan du gjenkjenne en grunnfølelse du undertrykker i en situasjon? Hva føler du egentlig? Og når du føler det, hva sier du til deg selv da? Se om du kan finne årsaken til at du føler det slik. Vær nysgjerrig på hva som foregår inni deg.

Oppgave til deg:

Lag en sjalusi-dagbok hvor du noterer ned det jeg skriver under.

1. Finn noe konkret som du tenker er positivt ved at de har et godt forhold som foreldre.

2. Aksept for situasjoner hjelper oss i livet. Det er mange moderne familier i vårt samfunn og aksept for situasjoner kan hjelpe oss å legge ting fra oss. Da bekymrer vi oss mindre.

3. Å få anerkjennelse og trygghet i følelsene sine er viktig. Snakk med din kjære om hva du føler og hvorfor du tror du har disse følelsene. Erkjenn din sjalusi. Ros og anerkjenn gjerne også han for at han ønsker å ha et godt foreldreskap. Avdekk også om dere virkelig forteller hverandre hva dere har behov for, og hvordan dere går hverandre i møte på det.

4. Tenk etter alle styrkene dere har sammen. Hva er som gjør dere til et så bra par? Skriv ned så mange punkter du klarer så du har dem å se tilbake på.

5. Forventningsavklaring: Forventinger og det å ha noen rammer kan være lurt når en involverer seg med flere personer i hverdagen. Snakk sammen om hva som er viktig for dere begge, og skap noen rammer dere begge er fornøyde med. Er det slik at du kjenner på å bli avbrutt på grunn av mor til hans barn, eller noe annet som gjør at du trenger noen rammer?

6. Ta ansvar over at du føler det sånn, så er det nok ikke sikkert at du trenger å ha noe å bekymre deg for. Ikke la bekymringen bli destruktiv, selv om du tar seg selv på alvor og forsøker å jobbe med dette. Hva er det verste som kan skje? Han er jo med deg av en grunn.

7. Har dere avdekket kjærlighetsspråkene deres? Når vi avdekker disse, føler vi oss lengre elsket, og vet begge hva vi har behov for i det daglige liv. Kjempeviktig!

8. Aksepter at du ikke kan være alt for din partner og velg tillit. Velg å stole på ham.

Lykke til!

Camilla

Les flere spørsmål og svar om barn og familieliv her

Mer fra Klikk+: Samleside | Foreldre | Historier fra virkeligheten

Kjæresten min har vært utro. Igjen.

Vi har bestemt oss for å skilles, men hva må vi gjøre formelt?