NAVN:

Disse navnene bør
du styre unna

Det er lov å kalle barna sine for nærmest hva som helst, men du bør kanskje droppe Diaree og Morfina.

LYKKELIG: Tenk deg nøye om før du velger et navn som høre fint ut i utlandet, men kan være til vesentlig ulempe for barnet her hjemme.
LYKKELIG: Tenk deg nøye om før du velger et navn som høre fint ut i utlandet, men kan være til vesentlig ulempe for barnet her hjemme. Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

I dag kan du kalle barnet ditt praktisk talt det du måtte ønske, men noen navn blir man anbefalt å holde seg unna.

– Det har blitt mer liberalt fra 2003, forteller navneforsker Ivar Utne til Foreldre og barn, men legger til at navnet til barnet helst ikke skal være til ulempe.

Skjellsord og sykdommer

– Styr unna navn som er til «vesentlig ulempe». Det vil helst si ord for sykdommer, medisiner, tabuord, banning, og annet som kan bli oppfattet som negativt. I praksis velger ikke foreldre slike navn. De vil jo barnas beste, men det fins utenlandske navn som ligner slike ord på norsk. Dersom noen ønsker slike navn, får det normalt beskjed om at det er uheldig å velge det. Men de blir ikke nektet å bruke navn fra kulturen og språket de kommer fra. Et tilfelle som har vært nevnt i media, er Diaree, som foreldrene valgte å ikke bruke, understreker Utne.

Musa er et annet navn man blir anbefalt å holde seg unna, da det i Norge ofte blir brukt om det kvinnelige kjønnsorgan.

– Det kan jo være litt dumt å kalle barnet sitt i Norge, legger Utne til.

Det er også begrensninger mot å bruke navn fra motsatt kjønn, men det går greit dersom navnene er i bruk for også det andre kjønnet i andre land. Det samme gjelder fornavn som er like etternavn.

Navneguiden: Sjekk hva de ulike navnene betyr

NAVNEFORSKER: Ivar Utne er navnforsker. Han forteller at det har blitt færre regler i forhold til navnevalg i Norge.
NAVNEFORSKER: Ivar Utne er navnforsker. Han forteller at det har blitt færre regler i forhold til navnevalg i Norge. Foto: Privat

Dyre-myte

– Mange tror man ikke kan hete Bjørn, Ulv eller andre dyrenavn. Det stemmer ikke. Det har aldri vært noen regel mot å bruke slike navn, og det er tull fra ende til annen, sier Utne med et smil.

Han er usikker på hvor myten har sitt utspring, men tror det kan være fordi en tre-fire prester så langt tilbake som på 1700-tallet ikke ønsket å navngi barn etter hedenske guder og ville dyr.

– Korte navn som gjelder

Ellers holder trenden med korte navn seg. Gjerne korte navn med mange vokaler.

– Det er en generell trend såvidt jeg kan se i statistikkene, at det går mot navn med færre bokstaver og lyder. Vi er ofte nede i bare to og tre stavelser i navnene, og vokaler inntil hverandre. Eksempler på dette er Lea, Mio, Thea, Noa, Mia, Liam, Thias.

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....
Pluss ikon
Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra». Så var han borte

– Det er fortsatt de korte navnene som gjelder. Der har svenskene ligget foran oss veldig lenge. Men opptellingene jeg har gjort viser at Norge skiller seg ut med spesielt mange vokaler i navnene, særlig når det kommer til jentenavnene.

Navn som Olav, Sigurd og Solveig er også på vei tilbake. Det samme gjelder Ingrid, Håkon, Astrid og Sverre.

Nylig ble de mest populære navnene i 2019 offentliggjort. For jenter troner Emma aller øverst, mens blant guttene er det Jakob/Jacob som er aller mest populær.

Utne legger til at det har kommet endel nye, nordiske navn inn på navnelisten. Dette er navn som har vært lite bruke de siste århundrene. Eksempler på dette er Live, Tuva og Saga.

Les også: Navnene ingen andre barn har

Ronny og Johnny er ut

Navn som ikke er populære for tiden er Ronny, Roy, Johnny og Harry, men forskeren mener navnene har fått et ufortjent dårlig rykte.

– Jeg må innse at folk har negative assosiasjoner til disse navnene, men jeg har sjekket dem mot strafferegisteret, og de slår ikke høyere ut der. Det er altså ingen klare bevis på at disse navnene er mer vanlig blant straffedømte. Kanskje kommer de tilbake om femti år igjen. Det vet vi jo ikke, avslutter Utne.