Disse korte navnene startet som kjælenavn

- Mange av de korte navnene vi bruker i dag, startet som et kallenavn. Som oftest var det da snakk om et kortere navn, som ble brukt av kjente og kjære, og det passer derfor å kalle dem for kjælenavn, sier navneforsker ved Universitetet i Bergen, Ivar Utne.

På den måten ble Helene til Lene, Elisabeth til Elise og Johannes til Jo eller Johs.

- Vanligvis er det begynnelsen eller slutten av navnet som blir brukt, men noen ganger brukes litt av hvert slik som i Kine av Kristine eller Johs av Johannes, sier han.

Ikke noe nytt

De lange navnene brukes jo fremdeles, men mange som har et langt navn blir kalt for det korte navnet til daglig.

- For hundre år siden var det også slik, og det var det som inspirerte nyere generasjoner til å bruke de korte navnene. De yngre syns de korte navnene var fine, og ofte visste de ikke en gang at de eldre hadde noe annet navn enn det korte som ble brukt til daglig, sier Utne.

Slike forkortninger av navn har altså skjedd i alle tider.

Langt tilbake i tid, ble for eksempel Katarina til Kari og Laurentius til Lars og Lasse.

Er du på jakt etter et slitesterkt navn? Her er navnene som ikke går av moten.

Etableres når mange bruker dem

- Som alle andre elementer i språket, blir også slike kortnavn eller kjælenavn etablert når mange bruker dem, sier Marte Ihlebæk.

Hun har mastergrad i navnegranskning.

Når det gjelder andre ord, pleier man ifølge Ihlebæk å si at vi får ord for ting vi trenger ord for.

Og hvis mange nok bruker dem, blir de etablerte.

- Et eksempel er ordet telefon. Da mobiltelefonen kom, og vi etter hvert begynte å omtale den som telefonen, trengte vi et ord for den gamle telefonen vi hadde koblet til huset. Da oppsto termene hustelefon og fasttelefon, som er ord vi aldri hadde hatt bruk for før, sier hun.

Internasjonale navn er også populære. Her er navnene som funker i utlandet.

De vanligste spres raskt

- Kortformer av offisielle navn oppstår som følge av språkøkonomi. Navn på tre-fire stavelser er tungvinne i hverdagen når en kortere form fungerer like godt. Det finnes helt sikkert kortformer der ute for alle navn på tre stavelser eller mer, og man kan jo kalle seg alt mulig i uoffisielle sammenhenger, sier hun.

De kortformene som brukes mest, sprer seg fortest og blir dermed brukt mer og raskere etablert.

- Svært mange heter Christian eller Alexander, og da blir det naturligvis svært mange som får eller bruker kortformen Chris eller Alex. Det er derimot ikke så mange jenter som heter Nicoline, og til daglig kalles Nico, men de finnes de også, sier hun.

Ulike varianter

- Det er nok ingen spesiell gruppe som liker slike korte varianter av lengre navn, men alle liker naturlig nok ikke de samme kortformene, sier Utne.

Mens noen liker Elisa som kortform av Elisabeth, foretrekker andre Lise eller Betty, og noen liker Aleks bedre enn Sander som kortform av Aleksander.

- Noen foretrekker kanskje formene med -y eller -ie til slutt, mens andre ikke gjør det. Et eksempel er variantene Ben og Benny av Benjamin. Dette kan skifte både med miljøer og over tid, sier han.

Laien fra Bergen

Det kan altså være flere grunner til at man velger å bruke slike kortvarianter av navnene, men den viktigste er at det er enklere å si et kort navn enn et langt.

- De lange navnene kan ofte være litt tunge å rope og si hele tiden, og de korte formene blir gjerne også oppfattet som litt mer nærme og koselige, sier Utne.

Det er imidlertid ikke alle slike kosenavn som er blitt til skikkelige, offisielle navn.

- Bergen har en tradisjon for kortformer med en-ending, slik som Gittaen for Birgitte, Laien for Olai og Piddien for Per og Petter, og disse variantene blir fortsatt kun brukt som kjælenavn, sier han.

Bøtteknotten og snuppa

- Egentlig blir kjælenavn meget sjelden offisielle navn. Foreldre og kjærester kan jo finne på å kalle sine kjære for for eksempel snuppa, lillemann og bøtteknotten, så faktisk likner kjælenavn veldig sjelden på offisielle navn, sier Ihlebæk.

Hun mener derfor det er mer korrekt å kalle kortere varianter av offisielle navn, slik som Alex for Alexander og Chris for Christian, for kortnavn eller kortformer.

Gasse, Drua og Analius. Her er de tradisjonsrike navnene som får oss til å fnise.

Det meste er lov

Navneloven har nok gjort sitt for at vi ikke har kunnet velge å bruke alle kjælenavn som offisielle navn, men navnelovene og navnetradisjonene er blitt mer og mer liberale.

I dag er nesten alt lov.

- Men dette har jo også med moter å gjøre, for det er alltid noen som får først. Når noen begynner å døpe barna sine for Theo, da er det lov og mange kommer etter og gjør det samme, sier Ihlebæk.

Ofte er det folk i byer, yngre foreldre og kjendiser som starter slike trender.

Like vanlig i utlandet

Det å forkorte navn er på ingen måte noe norsk fenomen.

Også i andre land har foreldre gjennom alle tider laget kortere varianter av lengre navn til barna sine.

- Vi kjenner blant annet til dette fra USA, Nederland, Sverige samt Russland og ellers i Øst-Europa. I disse landene er det ofte slik at folk med de lange navnene nærmest automatisk blir kalt en av de faste, korte formene som tilhører navnet. USAs tidligere president Bill Clinton het jo William, og der er det også vanlig å bruke Jim for James, som igjen opphavelig er en kjæleform for Jakob, sier Utne.

I USA legger de gjerne til en -y eller -ie slik som i Jimmy og Billy.

Russiske kjælenavn til utlandet

Russerne kaller en som heter Aleksander eller Aleksandra for Sasja og en som heter Ivan for Vanja, så for oss nordmenn lyder ikke alltid det utenlandske kjælenavnet så likt det opphavelige navnet.

I Nederland er Cees en vanlig kortform for Cornelius og Piet for Peter. Fra Sverige kjenner vi Kicki for Kristina.

- Alle disse navnene har med tiden blitt skikkelige fornavn, men de russiske har helst blitt det i andre land enn i hjemlandet, sier Utne.

Han legger til at det i Sverige også finnes eksempler på mange kortformer som kun i liten grad er blitt tatt i bruk som ordentlige fornavn, slik som Bettan for Elisabeth og Kattis for Katarina.

Laget på 1800-tallet

En del av de korte navnene vi bruker i dag, ble laget av foreldre på 1800-tallet.

Den gang var det vanlig at navn som Karoline, Jørgine, Jakobine, Bernharda, Leonora, Pernille og Rebekka fikk kortformer som Lina, Gina, Bina, Harda, Nora, Nilla og Bekka.

- Mange kortformer fra den gang har slått an i perioder da foreldre har ønsket kortere navn senere, slik som Tine, Stine og Lene for noen tiår siden og Sander, Ina, Vilde og Nora senere, sier Utne.

Les også:

Har du gitt navnet ditt navn i tide?

Fikk ikke kalle datteren Ronja Røverdatter

Så lett bytter du navn