Barnetrygd og sparing
Dette bruker du barnetrygden på
Barnetrygden kan bli nær 280.000 kroner. Men halvparten bruker den på bleier, brød og melk.
Hver måned utbetaler staten barnetrygd på vegne av nesten 1,1 millioner barn. I 2008 ble over 14,5 milliarder kroner i barnetrygd fordelt på landets foreldre.
En undersøkelse gjennomført av Foreldre & Barn blant over 1200 foreldre viser at halvparten av alle foreldrepar lar barnetrygden inngå i husstandens vanlige forbruk.
Men noen velger å tilbakeføre barnetrygden til barna: Tre av ti foreldrepar sparer hele eller deler av barnetrygden på 970 kroner i måneden.
Dette bruker vi barnetrygden til
Slik svarer 1200 lesere i Foreldre og Barns undersøkelse om hva de bruker barnetrygden til:
| Inngår i husstandens vanlige forbruk |
49 prosent |
| Settes av til sparing |
29 prosent |
|
Øremerkes til utgifter knyttet til barna |
18 prosent |
| Tenker ikke over hva pengene går til |
2 prosent |
| Nedbetaler gjeld |
1 prosent |
En formue til 18-årsdagen
Ni av ti spurte foreldre sier de velger tradisjonell banksparing når barnetrygden skal plasseres. 20 prosent velger aksjefond, som er litt mer risikoutsatt.
Bare én prosent plasserer pengene i aksjer og verdipapirer. Men sparingen gir resultater uansett.
Dersom man setter hele barnetrygden inn på sparekonto med en rente på 3,5 %, vil beløpet etter 18 år ha vokst til 276 953 kroner.
- Tenk tidshorisont
Forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR har følgende råd hvis du vurderer å spare hele eller deler av barnetrygden.
- Aller først bør foreldre bestemme seg for tidshorisonten på sparingen, sier forbrukerøkonomen.
Hun mener foreldre bør ta et valg om hva pengene skal brukes til, og se tidsperspektivet i lys av dette.
- Avkastningsmulighetene øker med lengre tidshorisont fordi langsiktig sparing tåler høyere risiko. Dermed er avklaringen om tidshorisont av stor betydning for hvor stort sparebeløpet faktisk blir.
Med andre ord: skal du spare over lang tid, er det mindre risikabelt å plassere pengene i aksjer eller fond.
Så mye vokser pengene
Her er noen tenkte eksempler på hvordan sparebeløp kan kaste av seg, med et moderat renteanslag (3,5 %).
| Beløp per måned |
Etter 10 år |
Etter 18 år |
| kr. 200 |
27.958 |
57.104 |
| kr. 485 (halv barnetrygd for ett barn) |
67.799 |
138.476 |
| kr. 970 (hel barnetrygd for ett barn) |
135.598 |
276.953 |
Om man ikke har et konkret sparemål, og ønsker å ha pengene tilgjengelig hele tiden, er det ikke så mange alternativer.
- Da bør man sette seg inn i de ulike løsningene for barnesparing som bankene tilbyr. Enkelte banker tilbyr for eksempel forsikringer i disse pakkene, og da kan man gjøre en god avtale om man velger den riktige banken, sier Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR .
Mor, far og overformynderiet
Er planen å spare langsiktig, er det flere valgmuligheter.
- Selv om de fleste av sparer på bankkonto, er det også mange som har en fast spareavtale i aksjefond. En viktig avklaring er om man skal spare barnetrygden i eget eller barnas navn.
Ved å spare i barnets navn, kan man unngå problemer ved et eventuelt brudd mellom foreldrene. Pengene går da ikke inn i delingsregnskapet, og mye bråk kan unngås.
Men dersom sparesummen overstiger 75 000 kroner, kan overformynderiet ta over kontrollen over forvaltningen på vegne av barna.
- Da kan ikke pengene brukes før barnet fyller 18 år. Noen synes dette er en fordel, andre en ulempe. Og det er ikke uvanlig at overformynderiet har gått inn i slike saker. De ønsker ikke så stor risiko i sparingen, og bruker som regel banksparing.
Valgfri plassering
Avkastningen blir dermed ikke så stor som den kunne blitt i for eksempel et aksjefond, sier forbrukerøkonomen. Dersom foreldrene velger å spare til barna i sitt eget navn, har de voksne alltid råderett over pengene.
Plasseringsformen blir valgfri, og man kan hele tiden omdisponere pengene fra barnetrygden etter eget ønske.
Les mer:
Slik kan du fotfølge barna fra mobilen
Så mye raskere føder du med riktig trening