Hente sent i barnehage
Derfor kan du hente barnet seint med god samvittighet
Barn blir verken bråkete eller utagerende av lange dager, viser ny norsk forskning.
Situasjonen er velkjent. Tidsklemme. Ting må bli ferdig. Det er bilkø fra jobben og du får ikke hentet poden i barnehagen før i siste liten. Et lite stikk av dårlig samvittighet, kanskje, for at du er blant de siste foreldrene som henter.
Men kanskje bekymrer du deg mer enn nødvendig. Lange dager fører ikke til at barn blir mer bråkete eller får mer utagerende atferd, viser en fersk norsk studie.
Studien er gjort med grunnlag i Den norske mor- og barn-undersøkelsen, som omfatter mer enn 72.000 barn i alderen 1-3 år.
- Nå kan vi i hvert fall fastslå at bråkete atferd er noe norske foreldre kan slippe å bekymre seg for, om barna har lange dager i barnehagen, sier Henrik Zachrisson, forsker ved Folkehelseinstituttet og Atferdssenteret ved Universitetet i Oslo, til foreldreogbarn.no.
Masse debatt
- Mange amerikanske studier har tidligere knyttet bråkete atferd til lange dager i barnehagen. Det har vært masse debatt om dette i USA, sier forskeren.
Funn fra USA har tidligere knyttet lengre tid i barnehage til høyere nivåer av aggresjon og ulydighet, sammenlignet med atferden til barn som har tilbrakt lite eller ingen tid i barnehage.
I en meta-studie fra 1994 (en gjennomgåelse av 88 andre studier) skriver forfatterne Violata og Russell: "fast barnepass i mer enn 20 timer i uka har en "åpenbar negativ virkning på småbarns sosioøkonomiske utvikling og atferd".
Ifølge Zachrisson er det fortsatt en utbredt oppfatning at lange barnehage-dager gir utslag som utagerende oppførsel og ulydighet.
Han understreker at forholdene i amerikanske barnehager kan være svært annerledes, med større enheter og flere barn per voksne.
Norske forhold kan forklare
I den norske studien er mødre spurt om aggresjon og lydighet ved 18 og 36 måneders alder, og om hvor mye tid barna deres har vært i barnehage. Forskerne sammenlignet både barn fra forskjellige familier og søsken som hadde ulike mengder barnepass. Studien er utført sammen med er Eric Dearing fra Boston College, Claudio O. Toppelberg fra Harvard Medical School og Ratib Lekhal fra Folkehelseinstituttet.
Zachrisson har flere forklaringer på resultatene. De norske barnehagene er annerledes enn de amerikanske, med relativt stor stabilitet og færre voksne per barn.
- Dessuten har vi en foreldrepermisjon som gjør at barn starter i barnehagen ved ett års alder eller senere, ikke ved noen måneders alder slik veldig mange barn gjør, for eksempel i USA. Den norske familie- og barnehagepolitikken kan derfor godt tenkes å være en del av forklaringen på disse resultatene, sier Zachrisson.
Ingen endring
Forskerne fant ingen økning i problematisk atferd blant barn som var flere timer i barnehage enn sine egne søsken. De fant også at når barna ble fulgt over tid, hang ikke økninger i mengden av barnepass sammen med forverring i atferd.
- Vi har sammenlignet søsken i samme familie som tilbringer ulikt antall timer i barnehagen. Det betyr at vi på en effektiv måte kan sjalte ut mange faktorer ved familien som både kan ha betydning for hvor mye tid barn tilbringer i barnehagen, og samtidig ha betydning for barnas adferd. Vi er de første som studerer denne sammenhengen med slike metoder. Det er viktig å merke seg, sier Zachrisson.
Vanskelig å komme til bunns i
I den norske studien er det bare mødrene som er intervjuet.
Psykolog og professor Lars Smith har arbeidet med utviklingspsykologi og spedbarnsforskning i 40 år.
Han tror mener det er usikkert om et spørreskjema til mor kan gi gode nok svar på effekten av lange opphold i barnehagen. Det trengs grundige studier med observasjoner av barna, men dette er svært kostbart og tidkrevende, mener Smith.
En av få slike omfattende studier er gjort i regi av National Institute of Child Health and Human Development (NHICD) i USA. Denne studien omfatter over 1000 barn som er obeservert i barnehagene.
- Denne studien viste at lange dager i barnehagen slo uheldig ut for barn i 1-2 års alder som kom fra dårlige forhold, sier Lars Smith til foreldreogbarn.no.
Barnets hjemmesituasjon, barnehagens kvalitet og barnets sårbarhet er blant forholdene som må undersøkes for å gi kvalitativt holdbare svar, påpeker Smith.
- Det er særlig lange dager i 1-2-årsalderen som skaper debatt. Og her trenger vi observasjonsstudier, sier Smith.
Han understreker at han ikke har lest studien til Henrik Zachrisson og uttaler seg generelt om problemstillingen.
En bekymring mindre
Det kan godt hende resultatene ville vært noe annerledes med informasjon også fra barnehageansatte og fedre, tror Zachrisson.
- På den annen side er det ingen som kjenner barna bedre enn foreldrene. Det er klart barn kan bli slitne og ha andre negative effekter av lange dager. Men bekymringen for at de skal bli utagerende eller aggressive av det, den kan foreldrene godt få slippe, sier forskeren.
Les også:
Slik er barnehagens drømmeforeldre
En av fire mobbes i barnehagen
Du må gå, selv om barnet gråter
Stor test av barneforsikringer
Denne saken ble første gang publisert 20/02 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.