SØSKENKRANGEL
Derfor er det sunt for barna å krangle
Søsken mellom 2 og 5 år krangler i snitt hvert 15. minutt. Slik blir de eksperter i å håndtere konflikter.
I det lange løp er det sunt for søsken at de stadig går i strupen på hverandre. Men i hverdagen kan det være utrolig slitsomt for foreldrene. De kan lett slite med skyldfølelse når barna krangler, selv om de sjelden har grunn til dét.
- Men det er noen ting foreldre kan gjøre for å dempe konfliktnivået, sier Stein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo.
- Klarer man å la være å gripe inn hver gang, vil barna bli stadig bedre til å løse konfliktene selv, poengterer han til Foreldre og Barn.
Urealistiske forventninger
Ulvund snakker ikke da om de tilfellene der konflikten blir fysisk eller så aggressiv verbalt at det grenser til mobbing. I slike tilfeller må foreldre gå inn og være svært tydelige voksne, sier Ulvund.
Han tror mange foreldre har urealistiske forventinger om at søsken bare skal være gode venner.
- Forskning viser at søsken mellom 2 og 5 år krangler gjennomsnittlig hvert kvarter, sier professoren.
Krig og fred
Søskenkrangling lærer barn...
- å håndtere konflikter i trygge omgivelser.
- at man fort kan bli venner igjen.
- at man ikke alltid kan få viljen sin.
Likevel er det som regel langt flere positive episoder mellom søsken i løpet av en dag.
Det virker kanskje bare ikke sånn.
- Det er jo fordi konfliktene er så synlige og hørbare og virker så stressende på foreldre. Men søsken er jo de første til å stille opp for hverandre og trøste hverandre når det trengs, påpeker Ulvund.
Bare må ha det
Hjemme hos famlien Fagerstrøm Andersen har Alexander (3 ½) og Fredrik (1 ½) funnet en leke - et Kaptein Sabeltann-sverd - som begge brødrene vil ha.
Alexander har overtaket og svinger sverdet høyt, så lillebror ikke får tak i det.
Lillebror, på sin side, bryter sammen i gråt. Han finner ingen trøst i brannbilen han får låne som kompensasjon.
- Jeg husker akkurat tidspunktet da de begynte å krangle. Det var da minstemann lærte å bevege seg, sier mor Line Fagerstrøm.
Alltid på vakt
Hun vet at søskenkranglingen som hun og mannen Frank Stener Andersen daglig må megle i, fortsatt er ganske uskyldig - og enkel å løse. Det handler mest om gjenstander og impulsive følelser.
- Likevel er det slitsomt. Man er alltid litt på vakt for å forhindre at en av dem skal slå en togskinne i hodet på den andre. Gutta er såpass tette at de er interessert i de samme lekene, og det er mye lek som slutter med uenighet, sier Frank.
Både hun og mannen frykter at kranglingen vil bli mer komplisert etter hvert som Fredrik og Alexander blir eldre.
- Samtidig håper jeg at de kan leke enda mer med hverandre og løse konflikter på andre måter, sier Line.
- For de har også enorm glede av hverandre og søker til hverandre hele tiden.
Ikke skylde på storebror
Foreldrene prøver bevisst å ikke la storebror Alexander få skylden hver gang brødrene krangler, med beskjed om at han "må finne seg i at lillebror ikke forstår hva han gjør fordi han er så liten".
- Vi prøver å se hvem det var som startet eller hadde leken først, og ta ham bort fra situasjonen, sier Frank.
Krangletips
- Prøv å la barna løse konflikten selv, uten at du griper inn.
- Grip alltid inn dersom konflikten blir fysisk eller verbalt aggressiv.
- Ikke del ut skyld. I hvert fall ikke dersom du ikke er helt sikker på hva som har skjedd.
- Vær forsiktig med å tenke og si at de eldste alltid må forstå at de er eldre og forstår mer enn yngre søsken.
- De minste kan også starte en konflikt.
- Skill barna, og la dem bli ferdig med konflikten hver for seg.
- La søsken få litt søskenfri.
- Lær barnet respekt for andres eiendom: Hvis du vil låne en leke, må du spørre om det.
- Målet er ikke null krangling. Men dersom kranglingen blir destruktiv og dominerer familien i negativ forstand, er det smart å søke hjelp.
- Selv om kranglingen virker dramatisk og er slitsom for foreldrene, er det viktig å ikke lage en søskenkrangel til noe større enn det den er. Ikke overanalyser enhver krangel. Det tar ofte ikke mange minuttene fra søsken er i krig til de er verdens beste venner igjen.
- Her er det faktisk minstemann som er sterkest og har mest temperament, mens storebror er den som oftest gir seg.
Nøytral fredsmegling
Stein Erik Ulvund råder foreldre til å være varsomme med å dele ut skyld når barna krangler.
- Dersom foreldre klarer å løse en konflikt ved å være nøytrale fredsmeglere, vil dette virke positivt på søskenforholdet over lenge tid, sier han.
- Fra barnas perspektiv kan det føles urettferdig om foreldre tar parti. De voksne har jo ikke alltid sett hva som hendte forut for en konflikt, understreker Ulvund.
- Selv 2-åringer kan være ganske utspekulerte overfor eldre søsken. De vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på for å irritere. Derfor er det viktig å la de eldste få noen søskenpauser, for eksempel når de har venner på besøk, råder professoren.
Et annet smart trekk er å holde seg rolig selv.
- Å skrike til barna at de må slutte å krangle, har som regel veldig liten effekt.
En kamp for oppmerksomhet
Stein Erik Ulvund tror ikke nødvendigvis det er slik at det blir mer krangling jo flere søsken man er i en familie. Heller motsatt. Jo flere barn, desto mindre vant blir hver enkelt til å få være i sentrum for foreldrenes oppmerksomhet.
- Søskenkrangling kan være et middel til å få oppmerksomhet fra foreldrene. Det viser seg faktisk at søsken krangler mindre med hverandre når foreldrene ikke er til stede, sier Stein Erik Ulvund.
Jenter krangler mindre
Han forteller at aldersforskjell, personlighet, kjemi og kjønn er faktorer som kan påvirke konfliktnivået blant små søsken:
* Forskning viser at brødre har litt flere konflikter enn søstre når de er i småbarnsalderen.
* Stor forskjell i personlighet kan slå begge veier, dette kan trigge krangling (fordi barna er for ulike til å forstå hverandre) eller så kan det dempe konfliktnivået.
* Barn som er tette i alder, har gjerne ganske få konflikter. En aldersforskjell på 3-4 år kan generelt være problematisk, fordi de er på ulikt nivå i lek og uvikling - Den minste har lett for å ødelegge, slik at den eldste blir irritert. Dersom aldersforskjellen er spesielt stor, kan ofte de eldste innta en slags omsorgsrolle.
Forskjellsbehandling
En av grunnene til at søskenkrangling blir veldig sår og voldsom, kan være at ett av barna føler seg forskjellsbehandlet.
- Nesten alle barn anklager foreldrene sine for å ha «gullunger», uten at dette er tilfelle. Men dersom et barn gjentatte ganger gir uttrykk for at det føler seg forskjellsbehandlet, bør det lyse en varsellampe hos foreldrene, sier Ulvund.
Mer støy - men ikke mer krangling
Seksbarnsmamma Linda Hagen har mange års erfaring som megler i søskenkrangling. Hun sier konfliktnivået er høyest når ungene kommer hjem fra skolen og er slitne og sultne.
- I vår familie er det nok mye støy, men ikke nødvendigvis mer krangling enn i familier med færre barn, mener Linda, som er mor til Eskil (2), Lilly (5), Mia (7), Elias (8), Julian (11) og Silje (13).
- Vi har hatt flaks med at de barna som er nær hverandre i alder, passer godt sammen og har få konflikter. Julian og Elias er bestevenner, og Julian er så rolig at det preger hele familien. Det er de mellom 5 og 8 år som krangler mest, forteller hun.
- Dette er naturlige følelser som det må være rom for. Barn skal ikke føle seg slemme fordi de blir sinte på søsknene sine. Det beste foreldre kan gjøre, er å prøve å være gode forbilder og snakke til hverandre og barna med respekt, sier Linda.
Følg oss på Facebook - trykk på liker!
På jakt etter brukt barneutstyr - sjekk Foreldre & Barn-torget
Les også:
Barneoppdragelse: Nå får det være grenser!
9 ting du ikke bør si til barna
