Blir det gutt eller jente?
Jente, jente - gutt i vente?
Sannsynligvis ikke. Men det finnes tips om hvordan du får det til.
Blir barnet gutt eller jente? Dette spørsmålet er ofte av stor interesse for paret som venter barn, og av venner og familie. Norske foreldre ønsker seg ofte ett barn av hvert kjønn.
I en norsk gjennomsnittsfamilie finnes det nettopp cirka 2,0 barn.
- Vi er likevel mindre opptatt av barnas kjønn enn tidligere generasjoner har vært, i hvert fall i vår del av verden. Selv om en rekke studier viser at det finnes kjønnspreferanser i industriland, er de ikke så klare som i mange utviklingsland, sier forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), Helge Brunborg.
Jente - jente - jente?
Det er ikke helt tilfeldig om man får gutt eller jente når man er gravid. Barnets kjønn påvirkes av tidligere søskens kjønn.
Det betyr at par som forsøker å få ett barn til for å få barn av begge kjønn, har stadig mindre sjanse for å lykkes. Sannsynligheten for å få ei jente øker med antall jenter i søskenflokken.
Det samme gjelder gutter, men mønsteret er mer uklart. Par som forsøker å få barn av motsatt kjønn, har stadig mindre sjanse for å lykkes, viser en analyse som SSB har gjort av 2,8 millioner fødte barn fra 1950 til 2007.
I alle land fødes det vanligvis litt flere gutter enn jenter. I Norge fødes det mellom 103 og 108 gutter pr. 100 jenter, som kalles for kjønnsproporsjonen ved fødselen.
For perioden 1866-2008 var tallet 105,9, som tilsvarer en sannsynlighet på 51,4 prosent for at et levendefødt barn ble gutt.
Usikker på hva barnet skal hete? Sjekk Navneguiden
Hvem får ett barn til?
Kvinner med barn av samme kjønn får hyppigere ett barn til enn dem som har både gutt og jente fra før. Det er mye som tyder på at kvinner som har to sønner, ønsker seg en datter, og derfor får et tredje barn.
Det er nemlig flere kvinner som har fått ett barn til blant dem som har bare gutter (46 prosent), enn blant dem som har bare jenter (44 prosent). Har en kvinne fått barn av begge kjønn, er det "bare" 40 prosent som får et tredje barn.
- Andel kvinner som får ett barn til, avhengig av tidligere barns kjønn, kan tolkes som en indikasjon på kjønnspreferanser, sier Brunborg.
Ettbarnsmødre ser ikke ut til å ha noen klare kjønnspreferanser. De fleste, nesten 80 prosent, får ett barn til uansett om de har gutt eller jente fra før.
Lurer du på hvilket kjønn babyen din har? Da kan du teste disse kjerringrådene.
Forskjellige fedre
- Det er én gruppe kvinner hvor betydelig flere får et tredje barn enn andre kvinner. Det er kvinner som har barn med forskjellige menn, sier Brunborg.
Blant disse får 62,3 prosent av tobarnsmødrene minst ett barn til, mot 41,7 av de som bare har barn med én mann. Og av trebarnsmødrene får 34,4 prosent av disse ett barn til, mot 27,2 prosent av de kvinnene som holder seg til én mann. Men også disse kvinnene foretrekker å ha barn av begge kjønn.
Forklaringen er trolig at mange kvinner (og menn) som får en ny partner, ønsker å få barn sammen.
I tillegg spiller eksisterende barns kjønn en rolle.
Rødt kjøtt eller samleietidspunkt?
På folkemunne verserer det mange forklaringer på hvordan man kan påvirke barnets kjønn, blant annet at parets kosthold er viktig.
Rødt kjøtt skal føre til flere gutter, for eksempel. En kopp kaffe før samleie skal føre til det samme.
Betydningen av tidspunktet for samleie i forhold til kvinnens eggløsning er en annen og bedre dokumentert hypotese. Det er funnet at kjønnsproporsjonen ved befruktning påvirkes av nivået av visse hormoner, som igjen varierer gjennom menstruasjonssyklusen, viser ulik forskning.
- Dersom det er liten avstand mellom samleiet og eggløsningen, er det større sannsynlighet for at en befruktning gir gutt, og jente hvis avstanden er stor, sier Brunborg.
Høy samleiefrekvens skulle derfor gi større sannsynlighet for å få gutt, noe som er observert for noen befolkninger.
Mange gutter etter en krig
- Et velkjent eksempel på variasjon i kjønnsproporsjonen er den høye andelen gutter som fødes under og like etter kriger. Dette er observert i en rekke europeiske land og USA for både første og annen verdenskrig. Dette skjedde også i Norge etter annen verdenskrig og i en femårsperiode, forteller Brunborg.
- Kriger fører ofte til lange fraværsperioder for dem som allerede er gift, og til at mange ugifte utsetter giftermålet. Dette gjør at det blir flere førstefødsler enn ellers mot slutten av og etter kriger, og det er vanligvis flere gutter blant førstefødte. Den viktigste forklaringen er imidlertid at den seksuelle aktiviteten er høy blant soldater og andre som vender hjem etter fravær, og at dette som nevnt øker sjansen for at et samleie finner sted nær en eggløsning.
Er det noen forskjell på å oppdra ei jente eller en gutt? Her får du tipsene!