Hos en 20-åring er 80 prosent av eggene normale, hos en 40-åring er det 20 prosent

- Med økende alder hos kvinnen, blir flere og flere av eggene genetisk unormale og færre vil derfor gi opphav til barn. Kvinnen blir født med alle de eggene hun noensinne vil ha, og antall egg var høyest da hun var et tre måneder gammelt foster, sier Terje Sørdal.

Han er gynekolog og medisinsk ansvarlig ved Medicus.

Fram til fødselen faller antallet egg dramatisk, og deretter fortsetter det til kvinnen kommer i menopause.

- Eldre kvinner vil altså ha færre egg, og flere av dem vil være genetisk unormale, sier han.

80 prosent defekte egg

Sørdal forteller at 20 prosent av eggene vil være genetisk defekte hos en 20-år gammel kvinne.

80 prosent av eggene vil dermed være genetisk normale og kunne føre til barn.

- Hos en kvinne på 40 år eller over, vil derimot 80 prosent av eggene være genetisk defekte, og de kan dermed ikke føre til at det blir barn selv om de blir befruktet, sier han.

En eldre kvinne må derfor gjerne streve mye lenger for å bli gravid og eventuelt få et barn enn en yngre kvinne må.

- Ved prøverørsbehandling vil en 20 år gammel kvinne ha opptil 40 prosent sjanse for å bli gravid etter tilbakeføring av embryo, mens en kvinne på 40 år kanskje har 10-15 prosent sjanse, sier Sørdal.

Samleie to til tre ganger i uken

Gynekolog Liv Bente Romundstad ved fertilitetsklinikken Spiren bekrefter at det er mange faktorer som påvirker en kvinnes evne til å bli gravid, og at alder er en av de viktigste faktorene.

- Hvis man har samleie regelmessig i ett år, vil de fleste bli gravide, og studier har vist at samleie to til tre ganger per uke er tilstrekkelig. Noen trenger imidlertid hjelp, sier Romundstad.

Hun anbefaler friske kvinner, som er under 35 år og har regelmessig menstruasjon, å forsøke å bli gravid på vanlig måte i 12 måneder før de oppsøker lege.

Redusert sjanse

Dersom kvinnen har uregelmessige eller sjeldne menstruasjoner kan man eventuelt vurdere å søke hjelp tidligere, og også kvinner over 35 år anbefales å søke hjelp før.

- Sjansen for å bli gravid reduseres nemlig ganske kraftig med økende alder. Blant kvinner under 30 år blir omtrent 80 prosent gravide i løpet av ett år med prøving hjemme, og dette tallet synker deretter nokså dramatisk frem til man fyller 40. Det er derfor man ikke skal vente så lenge med å ta kontakt når man har fylt 35 år, sier hun.

Blant kvinner mellom 30 og 34 år vil omtrent 60 prosent lykkes med å bli gravide i løpet av ett år med prøving, mens det for dem mellom 35 og 39 år  vil gjelde omtrent 50 prosent av kvinnene.

Sunn livsstil

Aller mest fertil er en kvinne når hun er mellom 25 og 35 år, men det kommer også litt an på livsstilen hennes.

- Det er holdepunkter for at kvinner som røyker har et raskere tap av egg enn kvinner som ikke røyker, men det økte tapet stanser dersom hun reduserer røykingen eller slutter helt. De tapte eggene får hun imidlertid ikke tilbake, sier Sørdal.

Han legger til at det påstås at man kan ser slikt økt tap av egg hvis kvinnen røyker ti eller flere sigaretter daglig.

Romunstad anbefaler for øvrig å spise sunt og være fysisk aktiv.

- Men vær oppmerksom på at ekstrem trening kan redusere fertiliteten. Tren, men med måte, sier hun.

Sjekk medisinene

- Det er også noen medisiner som ikke bør brukes dersom man forsøker å bli eller er gravid. Dette gjelder for eksempel enkelte medisiner mot epilepsi, sier Sørdal.

Hvis du står på eller blir satt på medisiner når du planlegger graviditet, skal du derfor be legen sjekke om medisinene er trygge å bruke.

Sjekk også om du bør skifte ut eller slutte med noen av medisinene du bruker.

- Vær også oppmerksom på at kosttilskudd kan inneholde stoffer man ikke bør bruke når man planlegger å bli gravid. Mineraler, vitaminer og sporstoffer kan du heller innta gjennom frukt, grønnsaker, nøtter eller bær – altså i sin naturlige form. Da blir de også letter tatt opp av kroppen, sier han.

Det offentlige setter grenser

For øvrig er det skrevet og sagt mye om alle de skadelige stoffene vi omgir oss med, og som vi får i oss gjennom luft, vann og næringsmidler.

- Det er vist at noen stoffer kan påvirke fruktbarheten hos forsøksdyr, men det er liten sikkerhet når det gjelder fruktbarheten hos mennesker. Det offentlige passer på og setter grenser for lovlige mengder av rester av sprøytemidler og tilsetningsstoffer i næringsmidler, sier han.

Sørdal legger til at hormonhermere, som phatalater, finnes i mykemidler i de fleste typer plastmaterialer vi omgir oss med.

Det kan blant annet dreie seg om drikkeflasker av plast, plastemballasje for matvarer, kosmetikk og kremer.

- Når det gjelder dette stoffet kan vi altså til en viss grad selv velge i hvilken grad vi vil bli påvirket, sier han.