1 av 10 vil være surrogatmor

Betaler 350.000 for babyen

Babyen har tre mødre og er bestilt på nettet.

Bli gravid som bestilt

Se hva som må klaffe for at du skal bli gravid akkurat når det passer deg.

Friskmelder prøverør

Ingen økt risiko for helseproblemer, viser fersk rapport.

I en undersøkelse i magasinet Gravid svarer hver tiende gravide kvinne at hun kunne tenke seg å bære fram og føde en annen kvinnes barn.

Potensielt 6000 surrogatmødre

Årlig fødes omkring 60.000 barn her i landet. Hvis tallene fra den ferske undersøkelsen er representative for den gravide befolkningen, stiller årlig omkring 6000 norske gravide seg positive til å være surrogatmor.

Motivasjonen til dem som svarer positivt varierer: De vil enten hjelpe et menneske eller et par som står dem nær med å få barn, eller de vil tjene penger på tjenesten.

I overkant av 10 prosent svarte at de var usikre på om de ville stille opp som surrogatmor. 80 prosent var negative.

Nærmere 1000 gravide kvinner deltok i nettundersøkelsen til magasinet Gravid.

Fant indisk surrogatmor

I dag er det ikke lov med surrogati i Norge. Dersom en kvinne eller et par ønsker å få en annen kvinne til å føde barnet sitt, må man henvende seg til andre land.

I siste utgave av magasinet Gravid deler det norske paret Camilla og Jørgen sin historie om bruk av surrogatmor i India.

Surrogat ulovlig i Norge

Norge har en av Europas strengeste bioteknologilover. I løpet av denne stortingsperioden skal loven revideres, og spørsmålet om surrogati skal utredes.

Det er lite sannsynlig at bruk av surrogatmor for å få barn blir lovlig i Norge på kort sikt.

Ville brukt surrogatmor

I den samme undersøkelsen svarer nærmere 20 prosent at de selv ville vurdert å bruke surrogatmor i utlandet dersom de ikke klarte å bli gravide på egen hånd.

25 prosent er usikre på om de ville ha brukt en surrogatmor dersom de havnet i en situasjon der de måtte vurdere et slikt alternativ.

Norsk surrogatforening

Det finnes ikke nøyaktige tall på hvor mange norske par som har benyttet seg av surrogatmetoden.

Men den nystiftede Surrogatiforeningen - en interesseorganisasjon for dem som ønsker barn via surrogat - anslår at det nå finnes 100-150 barn som er født av utenlandske surrogater.

Stadig flere norske par benytter seg av metoden.

Donasjon: Sæd, men ikke egg

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

I Norge er det kun sæddonasjon som er tillatt. Eggdonasjon er ulovlig her i landet.

Hvert fjerde gravide kvinne kunne tenke seg å donere egne egg til kvinner som har problemer med å bli gravide på naturlig måte, viser Gravids undersøkelse.

34 prosent har ikke tatt stilling til spørsmålet, og for resten av de gravide er eggdonasjon uaktuelt.

Rundt én av ti gravide sier også at de selv ville brukt donoregg, enten fra ukjent eller kjent donor, dersom de ikke klarte å bli gravide på egen hånd.

Store fordommer

Da den homofile tv-kjendisen Arve Juritzen sto fram som alenefar til en datter født av surrogat i 2004, var han den første som snakket om surrogati i norsk offentlighet. Men langt flere heterofile enn homofile bruker surrogat, og årsakene er som regel medisinske.

Dette ønsker Surrogatiforeningen at Norge skal ta hensyn til.

Vi ønsker at kvinner som ikke kan få barn, skal ha rett til å bestemme over egen kropp og få lov til å bruke tilgjengelig, moderne teknologi for å få barn, sier "Trine", som sitter i styret i interesseorganisasjonen, men som ønsker å være anonym.

Billigere i India enn i USA

Fram til nå har USA vært det mest brukte surrogatlandet for norske par. Men India blir stadig mer populært fordi prisene er langt lavere.

I USA koster et surrogatbarn ca. én million kroner. I India koster det omkring 300.000 kroner.

Surrogati er også lovlig i Storbritannia, Canada og Ukraina.

Les også: 7 sannheter om å få barn

Farskapsutvalget er negative

Det regjeringsoppnevnte Farskapsutvalget går inn for at barn som er født av en surrogat, må stebarnadopteres av mor. Det gjelder også når barnet er født i et land der det er lovlig å bruke surrogatmor.

Konsekvensen er at alle kvinner som ikke selv har født barnet, eller kan bevise genetisk tilknytning ved DNA-test, må søke om stebarnsadopsjon. Denne prosessen kan først startes når barnet er 2 år gammelt.

Barne- og familiedepartementet har ikke ferdigbehandlet Farskapsutvalgets innstilling, og de vet ikke når det skjer. Surrogatiforeningen protesterer fordi de mener at paret som har tatt initiativet til prosessen, er de rettmessige foreldrene.

Kan få juridiske problemer

- Nordmenn som setter i gang slike prosesser, må være klar over at de kan møte juridiske problemer, mener leder av Bioteknologinemnda, Lars Ødegård.

Det er viktig å orientere seg på forhånd. Det kan ikke være slik at norsk lov skal settes til side fordi enkeltpersoner forsøker å omgå loven.

Denne saken ble første gang publisert 23/05 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.